Saksliste

Sak 8 - Den norske legeforenings rettshjelpsordning for leger - forslag til vedtektsendringer

Innledning
Det foreslås med dette å revidere Rettshjelpsordningens vedtekter.
13. mai 2020

Rettshjelpsordningen ble opprettet av landsstyret 7. oktober 1994, med virkning fra 1. januar 1995. Vedtektene for Rettshjelpsordning for leger er fastsatt av landsstyret, jf. vedtektene § 1-3 tredje avsnitt. Vedtektene ble sist endret av landsstyret i 2018.

Formålet med ordningen er å bidra til legers rettssikkerhet under yrkesutøvelsen som lege. Rettshjelpsordningen forvaltes av Rettshjelpsutvalget og sentralstyret. Utvalget består som hovedregel av én representant fra hver av syv yrkesforeningene samt én fra Norsk medisinstudentforening.

Legeforeningen tilbyr to former for juridisk bistand. Hovedformen er bistand fra Legeforeningens sekretariat. Den andre formen er økonomisk støtte til ekstern juridisk bistand fra Rettshjelpsordningen. Det er sistnevnte ordning som reguleres av vedtektene.

Rettshjelpsutvalget og sekretariatet vurderer fortløpende behovet for vedtektsendringer. På Rettshjelpsutvalgets arbeidsmøte i september 2019 konkluderte Utvalget, i samråd med sekretariatet, med at vedtektene bør revideres.

Endringsforslagene ble presentert for sentralstyret, som 6. desember 2019 vedtok å sende forslagene på høring til yrkesforeningene, lokalforeningene og Norsk medisinstudentforening med høringsfrist 12. mars 2020. Det innkom fire høringssvar. Sekretariatet justerte vedtektsendringsforslagene noe og presenterte ny innstilling for sentralstyret.

Saken ble behandlet av sentralstyret i møte 1. april 2020.

Sentralstyret vurderer høringssvarene som generelt positive. Noen detaljer er foreslått endret og ved to tilfelle har sentralstyret sluttet seg til endringsforslagene. I øvrige tilfeller har sentralstyret foreslått å beholde opprinnelig versjon. Samlet sett er det fortsatt tale om mindre justeringer av ordningen og endringene er i liten grad kontroversielle. Den viktigste materielle endringen er at yrkesskade innlemmes i ordningen. Dette tilsier at det vil være forsvarlig å fremlegge saken for landsstyret tross de noe begrensede mulighetene for debatt som elektronisk avvikling gir.  

Sentralstyret fattet 1. april 2020 følgende vedtak:

"Sentralstyret innstiller overfor landsstyret på at forslagene til vedtektsendringer for Den norske legeforenings rettshjelpsordning vedtas."

 

Nærmere om forslag til vedtektsendringer

Endringsforslagene innebærer ingen store materielle endringer, dog innebærer forslagene noen prinsipielle endringer. Endringsforslagene i seg selv vil ikke medføre vesentlige kostnadsøkninger. Det vises til at Utvalget er forutsatt å praktisere skjønnsbestemmelsen og dermed kan påvirke utgiftene i ordningen.

Endringsforslagene går i hovedsak ut på å:

  1. presisere at medlemmet ikke har et ubetinget krav på støtte (§ 1-4)
  2. regelfeste allerede innarbeidede rutiner for saksforberedelse og møteledelse (§ 3-4)
  3. endre vedtektene slik at de for fremtiden harmonerer med nordisk samarbeidsavtale (§ 4-3)
  4. utvide dekningsområdet for Rettshjelpsordningen ved å
    1. innta en sikkerhetsventil i saker som omhandler godkjenning av lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning (§ 5-1 nr. 2)
    2. innta en snever åpning for dekning i saker i næringsforhold ved de rene sviks- og bedrageritilfeller (§ 5-1 nr. 6)
    3. åpne for dekning i enkelte typer erstatningssaker, herunder særlig yrkesskadesaker (§ 5-1 nr. 9)
  5. åpne for at sekretariatet kan kreve at medlemmet søker å redusere advokatsalær før dekning gis. I tillegg foreslås det en mulighet for at Utvalgsleder og sekretær i fellesskap har fullmakt til å beslutte bevilgning i enkelte forlikssituasjoner. (§ 5-4)
  6. åpne for at Utvalgssekretæren i omfattende saker kan bevilge et mindre beløp til advokatbistand til utforming av søknad til Rettshjelpsutvalget (§ 6-4)
  7. presisere at Rettshjelpsutvalget kan fatte nytt vedtak av eget tiltak der det fremkommer nye opplysninger (§ 6-7).

Forslagene til endringer presenteres i det følgende. Først beskrives endringen som ønskes, deretter dagens ordlyd. Så begrunnes endringsforslaget før forslag til ny ordlyd presenteres. Under hvert enkelt "forslag til ny ordlyd" er selve endringsforslagene for ordens skyld markert med uthevet skrift.  Deretter fremkommer høringssvarene og vurderingene som er gjort og evt. endret forslag. Helt til slutt er samtlige endringsforslag listet opp for oversiktens skyld.

 

Forslag til endringer i kapittel 1 – Innledende bestemmelser   

§ 1-4 Legeforeningens tilbud om juridisk bistand

Det foreslås å presisere at medlemmet ikke har et ubetinget krav på støtte.  

  

Bestemmelsen lyder i dag:   

"Legeforeningen tilbyr to former for juridisk bistand. Hovedformen er bistand fra Legeforeningens sekretariat. Den andre formen er økonomisk støtte til ekstern juridisk bistand fra Rettshjelpsordningen. Det er sistnevnte ordning som reguleres av vedtektene.   
  
Rettshjelpsordningen supplerer og utvider den bistand som medlemmene kan få fra 

Legeforeningens sekretariat. Rettshjelpsordningen kan yte bistand der sekretariatets kapasitet, kompetanse eller andre forhold (foreningens omdømme, habilitet etc.) tilsier bistand av advokater utenfor sekretariatet.   
  
Dersom en sak vurderes slik at ekstern juridisk bistand er nødvendig, kan Rettshjelputvalget fatte vedtak om økonomisk støtte innenfor en fastsatt ramme til juridisk bistand.   
  
Rettshjelpsordningen er ikke en forsikringsordning som gir medlemmene ubetinget krav om en bestemt bistand, men er basert på konkrete vedtak av Rettshjelputvalget eller av Sentralstyret vurdert i forhold til Rettshjelpsordningens vedtekter og Legeforeningens økonomi."  

  

Det foreslås å klargjøre at medlemmet ikke har krav på bistand etter Rettshjelpsordningen. Vedtektene innebærer ikke at medlemmet har noe ubetinget krav på støtte, og at det ligger til Rettshjelpsutvalget å avgjøre om støtte skal gis. Klagemuligheten er begrenset, og den foreslås ikke endret.   

Bakgrunnen for forslaget om å klargjøre at støtte ikke er noe et medlem har krav på, er blant annet søksmål hvor medlemmet ved hjelp av advokat saksøkte Legeforeningen for manglende innvilgelse av støtte, uten å nå frem. Det foreslås derfor at bestemmelsen presiseres for å utelate enhver tvil om at medlemmet ikke har krav på bistand, uten at forslaget likevel medfører noen realitetsendringer.   

  

Forslag til ny ordlyd:   

"Legeforeningen tilbyr to former for juridisk bistand. Hovedformen er bistand fra Legeforeningens sekretariat. Den andre formen er økonomisk støtte til ekstern juridisk bistand fra Rettshjelpsordningen. Det er sistnevnte ordning som reguleres av vedtektene.   
  
Rettshjelpsordningen supplerer og utvider den bistand som medlemmene kan få fra Legeforeningens sekretariat. Rettshjelpsordningen kan yte bistand der sekretariatets kapasitet, kompetanse eller andre forhold (foreningens omdømme, habilitet etc.) tilsier bistand av advokater utenfor sekretariatet.   
  
Dersom en sak vurderes slik at ekstern juridisk bistand er nødvendig, kan Rettshjelputvalget fatte vedtak om økonomisk støtte innenfor en fastsatt ramme til juridisk bistand.  

Rettshjelpsordningen er ikke en forsikringsordning som gir medlemmene krav på støtte, men hvor eventuell støtte er basert på konkrete vedtak av Rettshjelpsutvalget eller av Sentralstyret. En søknad om støtte vurderes opp mot Rettshjelpsordningens vedtekter og praksis samt Legeforeningens økonomi."  

 

Høringsinstansenes syn: 

Overlegeforeningen (Of), Allmennlegeforeningen (AF) og Sør-Trøndelag legeforening støtter forslaget. 

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) ønsker i tillegg at det skal inn en passus om at "Klage på Rettshjelpsutvalgets avgjørelse behandles av Sentralstyret. Sentralstyrets avgjørelse kan ikke påklages."  

NFAs forslag er vurdert. Det er fastsatt en ordning om klagerett til sentralstyret, og det har vært ønskelig å begrense hvilke saker som  gis klagerett. Omfanget av klageretten er etter nåværende vedtekter delegert til sentralstyret i vedtektenes § 6-8. 

Sentralstyret vedtok følgende klageordning i sitt møte 13.2. 2008 gjeldende fra 1.3. 2008:
Følgende saker gir klagerett:

  1. Avslag på søknad om støtte til domstolsbehandling.
  2. Avslag på søknader iht vedtektene § 5-2 der presidenten gir samtykke til det. Der hvor presidenten vurderer å gi samtykke, skal saken drøftes med leder av Rettshjelpsutvalget.

En generell klageadgang har ikke vært sett på som ønskelig. Det foreslås da at opprinnelig forslag vedtas. 

  

Forslag til endringer i kapittel 3 – Rettshjelpsutvalgets sammensetning og organisering  

§ 3-4 Møter og saksforberedelse 

Det foreslås å kodifisere allerede innarbeidede rutiner for saksforberedelse og møteledelse.  

Bestemmelsen lyder i dag:   

"Sekretariatet forbereder alle saker innenfor Rettshjelpsordningen som skal fremlegges for Rettshjelpsutvalget eller Sentralstyret. Sekretariatet utarbeider saksfremlegg med forslag til vedtak. Sekretariatet skal tilstrebe at Rettshjelpsutvalget får sakene en uke før berammet møte."  

Siden Rettshjelpsutvalget ble opprettet med virkning fra 1. januar 1995, har det utviklet seg en praksis for hvordan møtene skal forberedes og ledes. For å sikre lik praksis og saksgang for fremtiden, samt gjøre det lettere for utenforstående å få innblikk i arbeidet, foreslås gjeldende praksis kodifisert.  

Vedtektene har ikke regler for utvalgsleders rolle og dette søkes avhjulpet i endringsforslaget. Utvalgsleder leder pr. i dag møtene i Utvalget, og leder har også kontakt med sekretariatet i forbindelse med saksforberedelsen og møteinnkallingen. Dette foreslås vedtektsfestet.  

  

Forslag til ny ordlyd:   

"§ 3-4 Møter og saksgang  
Sekretariatet forbereder alle saker innenfor Rettshjelpsordningen som skal fremlegges for Rettshjelpsutvalget eller Sentralstyret. Sekretariatet utarbeider saksfremlegg, eventuelt i samråd med leder, med forslag til vedtak. Sekretariatet skal tilstrebe at Rettshjelpsutvalget får sakene en uke før berammet møte. Møtene ledes av Rettshjelpsutvalgets leder eller den denne utpeker.  

Ved bruk av § 6-4 (hastefullmakt) og § 5-4 annet ledd (forlik - ansvar for saksomkostninger), skal leder kontaktes for avgjørelse. Der saken gjør det tvingende nødvendig og leder ikke kan nås, kan nestleder tre inn i leders funksjon."  

 

Høringsinstansenes syn: 

Of, AF og NFA støtter forslaget. 

 

Sør-Trøndelag legeforening er prinsipielt enig i vedtektsendringene, men viser til at det i flere av setningene bare henviser til leder. Her bør det stå «Rettsutvalgets leder» slik at det er entydig hvilken leder det vises til, etter foreningens syn. Sentralstyret er enig i dette forslaget og endrer vedtaksforslaget til følgende: 

 

Forslag til ny ordlyd etter høring:   

"§ 3-4 Møter og saksgang  
Sekretariatet forbereder alle saker innenfor Rettshjelpsordningen som skal fremlegges for Rettshjelpsutvalget eller Sentralstyret. Sekretariatet utarbeider saksfremlegg, eventuelt i samråd med Rettshjelpsutvalgets leder, med forslag til vedtak. Sekretariatet skal tilstrebe at Rettshjelpsutvalget får sakene en uke før berammet møte. Møtene ledes av Rettshjelpsutvalgets leder eller den denne utpeker.  

Ved bruk av § 6-4 (hastefullmakt) og § 5-4 annet ledd (forlik - ansvar for saksomkostninger), skal Rettshjelpsutvalgets leder kontaktes for avgjørelse. Der saken gjør det tvingende nødvendig og leder ikke kan nås, kan nestleder tre inn i leders funksjon."  

 

Forslag til endringer i kapittel 4 – Hvem gjelder ordningen for  

§ 4-3 Nordiske samarbeidsavtaler 

Det foreslås å sikre at vedtektene for fremtiden harmonerer med nordisk samarbeidsavtale.  

Bestemmelsen lyder i dag:   

"I samsvar med samarbeidsavtalen mellom de nordiske lands legeforeninger kan bistand ytes til medlemmene i disse foreninger ved arbeide i Norge av inntil 6 måneders varighet."  

Legeforeningen har en samarbeidsavtale med andre nordiske land som innebærer at foreningen plikter å bistå medlemmer i andre nordiske lands legeforeninger. Det ligger en tidsbegrensning i dagens vedtekter på seks måneder. I tilfelle samarbeidsavtalen endres, må vedtektene også endres. Det foreslås derfor å endre § 4-3 siste punktum ved at man stryker "inntil 6 måneders varighet" slik at regelen ikke må endres dersom samarbeidsavtalen med de øvrige nordiske land endres. Regelen vil da kunne stå uforandret uavhengig av hvordan samarbeidsavtalen kommer til å lyde i fremtiden.  

Forslag til ny ordlyd:   

"I samsvar med samarbeidsavtalen mellom de nordiske lands legeforeninger kan bistand ytes til medlemmene i disse foreninger."    

Høringsinstansenes syn: 

Of og NFA støtter forslaget. AF mener ordningen er lite kjent blant medlemmene slik at avtalen i tilfelle bør publiseres på Legeforeningens sider. 

Sør-Trøndelag legeforening mener det bør legges følgende tekst "med de begrensinger som er gitt av samarbeidsavtalen." Innspillet er vurdert, men et slikt tillegg vil ikke medføre noen realitetsendringer. Ordlyden "i samsvar med" indikerer allerede at det ligger begrensninger i forslaget. Forslaget foreslås derfor fremmet uendret. 

 

Forslag til endringer i kapittel 5 – Dekningsområde  

§ 5-1 nr. 2 Tilsynssak – Suspensjon/tilbakekall 

Det foreslås å innta en sikkerhetsventil i saker som omhandler godkjenning av lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning dersom Utvalget finner det godtgjort at vedtaket bygger på klar saksbehandlingsfeil som er egnet til å endre vedtaket.  

Bestemmelsen lyder i dag:   

"Ved behandling av spørsmål om suspensjon/tilbakekall av legens autorisasjon/lisens eller spesialistgodkjenning etter vilkårene i helsepersonellovens § 57, § 58 og ved vedtak om begrensning av autorisasjon etter helsepersonellovens § 59.  

Bistand kan også ytes i forbindelse med suspensjon forut for eventuelt tilbakekall av autorisasjon/lisens.   

Det ytes ikke bistand ved tvist om hvorvidt vilkårene for å oppnå lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning er oppfylt."  

  

Vedtektenes § 5-1 nr. 2 utelukker støtte til saker som gjelder godkjenninger av ulike former for tjeneste for å oppnå ulike former form autorisasjoner/lisenser. Dette er i all hovedsak en god regel, da en i motsatt fall ville måttet angripe til dels skjønnsmessige medisinskfaglige vurderinger og som i liten grad egner seg for juridisk prøving. Likevel har det i Utvalgets praksis vært eksempel på sak hvor Utvalget mener det burde vært mulig å gi støtte, se nedenfor. Det foreslås derfor en meget snever unntaksregel for denne type saker. Det innstilles på å legge inn en sikkerhetsventil slik at de klart urimelige avslag unngås, men hvor vurderingen ligger til Utvalgets skjønn. Slike saker har stor betydning for medlemmet.   

Rettshjelpsutvalget fikk i januar 2019 inn en søknad om støtte til spesialistgodkjenning. Dette ble avslått da det er eksplisitt nevnt i vedtektene at spesialistgodkjenning faller utenfor ordningen. Tanken bak denne bestemmelsen skal ha vært at man ikke ønsket å gi støtte til å overprøve virksomhetens vurdering av oppnådde læringskrav mv. Man hadde neppe for øye at man også kunne få spørsmål av mer særegen karakter, slik som godkjenning av utenlandsk tjeneste. I dette tilfellet hadde søker fått muntlig tilsagn fra Helsedirektoratet om at arbeid ved australsk sykehus ville godkjennes. Da søker kom hjem til Norge, fikk hun den likevel ikke godkjent. Her mente Utvalget at det var så særegne forhold ved saken at legen burde kunne få noe støtte til å ettergå saksbehandlingen.

Derfor foreslås en meget snever unntaksregel slik at gis kan støtte til å påklage vedtak, dersom Utvalget finner det godtgjort at vedtaket bygger på klar saksbehandlingsfeil som er egnet til å endre vedtaket.  

Forslag til ny ordlyd:   

"Ved behandling av spørsmål om suspensjon/tilbakekall av legens autorisasjon/lisens eller spesialistgodkjenning etter vilkårene i helsepersonellovens § 57, § 58 og ved vedtak om begrensning av autorisasjon etter helsepersonellovens § 59.  

Bistand kan også ytes i forbindelse med suspensjon forut for eventuelt tilbakekall av autorisasjon/lisens.   

Det ytes ikke bistand ved tvist om hvorvidt vilkårene for å oppnå lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning er oppfylt. Helt unntaksvis kan det i saker hvor det er fattet vedtak om å nekte godkjenning likevel gis støtte dersom Utvalget finner det godtgjort at vedtaket bygger på klar saksbehandlingsfeil som er egnet til å endre vedtaket."  

  

Høringsinstansenes syn: 

 Of, Af og Sør-Trøndelag legeforening støtter forslaget. Af mener overskriften er litt upresis. Foreningen skriver "Vi vil benytte anledningen til å påpeke at overskriften ikke synes dekkende da bestemmelsen også gjelder saker om begrensning av autorisasjon." 

NFA går i mot forslaget. I høringsuttalelsen heter det: 

"NFA støtter ikke utvidelsen av Rettshjelpsordningen til også å skulle innta en sikkerhetsventil i saker som omhandler godkjenning av lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, § 5-1 nr 2. Avgrensing av hvem som skal tilbys støtte og ikke vil bli vanskelig, det er også et økende antall søknader om godkjenning av praksis og godkjenning av spesialister fra andre land. Det er ofte leger som har skrevet sakkyndig uttalelser om godkjenninger, i tillegg har vi Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som gir en anbefaling av godkjenning av utenlandske utdanninger. Det er flere regelverk som omhandler hva som skal godkjennes og ikke, og det er også klageadgang på avgjørelsene i Statens Autorisasjonskontor (SAK) til Helseklage ved Statens Helsepersonellnemnd (SHPN). Det gjøres der en grundig og ny gjennomgang av saken, slik at vi mener at medlemmet får dekket en ny gjennomgang. NFA mener at tydelige saksbehandlingsfeil vil bli fanget opp i klageadgangen til Helseklage ved SHPN. NFA støtter ikke at dette skal prioriteres i Rettshjelpsordningen. NFA ønsker at § 5-1 nr skal være uendret:"  

 

NFAs innsigelse er vurdert. Normalt sett taler flere hensyn mot at disse sakene prioriteres, og i praksis vil Utvalget vektlegge de vektige hensyn som NFA fremmer. Her foreslås imidlertid kun en sikkerhetsventil. Søknad om støtte til alminnelige klager på godkjenning vil bli avslått også etter en evt. innføring av sikkerhetsventil. Til dette kan det bemerkes at det er grunn til å lytte til at Utvalget i praksis har erfart at det kan dukke opp slike særegne saker. Utvalget bør ikke være avskåret fra å yte støtte i disse særskilte unntakstilfellene. Slik vilkåret er formulert, er dette tilfeller der medlemmets rettsikkerhet tilsier behov for juridisk bistand. Disse sakene vil være utslagsgivende for om medlemmet får rett til å utøve yrket eller ei og er derfor av betydelig relevans og verdi sett opp mot Legeforeningens formålsparagraf. 

AFs poeng om at overskriften er noe upresis er videre vurdert. Det foreslås likevel å utelate "begrensning av" fra overskriften av plasshensyn slik at forslaget ikke endres. Begrensning er også en indirekte form for tilbakekall slik at overskriften fortsatt er dekkende. Dagens overskrift foreslås dermed opprettholdt.  

 

§ 5-1 nr. 6 Oppsigelse av driftsavtaler/samarbeidsproblemer med oppdragsgiver 

Formålet med forslaget er å innta en snever åpning for dekning i saker i næringsforhold ved de tilfeller finner det godtgjort at medlemmet er utsatt for svik eller bedrageri. Det betyr ikke at strafferettens beviskrav må være oppfylt for at støtte skal kunne gis.   

Bestemmelsen lyder i dag:   

"Ved oppsigelse av avtale om driftstilskudd, oppsigelse av avtale for leger i fastlegeordning og ved andre samarbeidsproblemer i relasjon til oppdragsgivere. Det samme gjelder rettstvister i forbindelse med avtalenes og overenskomstenes forståelse og oppfyllelse.   

Bestemmelsen omfatter ikke bistand for å etablere avtale om driftstilskudd eller fastlegeavtale.   

I særlige tilfeller kan det likevel helt unntaksvis innvilges støtte også i saker som gjelder tildeling."  

  

Hovedanvendelsesområdet for denne bestemmelsen har vært å omfatte tvister knyttet til driftsavtalene som legene har med hhv. kommunen (fastleger), og RHF (avtalespesialister). Andre avtaler i næringsforhold har i utgangspunktet ikke vært omfattet. Utvalget har fast praksis som går ut på at kjøp og salg av praksis og andre transaksjoner faller utenfor ordningen. Bakgrunnen for dette er at noe annet ville kunne undergravd nemndssystemet - hvor det legges opp til at legen kan håndtere dette uten egen advokat - og også vært prosessdrivende og fordyrende.  I tillegg er begge parter gjerne er medlemmer, og Legeforeningen bør også av den grunn bør være varsom med å ta parti.

Det foreslås at den nevnte begrensningen, altså at kjøp og salg av praksis ikke er omfattet, kodifiseres i bestemmelsen i § 5-1 nr. 6, likevel med et unntak for de klare og alvorlige svikstilfelle.  Unntaket er ment å omfatte de tilfeller hvor den ene er utsatt for svik, bedrageri eller misbruk av forhandlingsposisjon eller liknende, og det er tale om større verdier. Da kan det være gode grunner for å åpne for å gi dekning til den forurettede part.

Det foreslås derfor en ytterligere utvidelse av anvendelsesområdet for Rettshjelpsordningen ved at tvister mellom næringsdrivende også kommer inn som et punkt i den uttømmende listen i vedtektenes § 5-1 som en presisering av nr. 6. Unntaket skal imidlertid bare gjelde for de tilfeller hvor Utvalget finner det godtgjort at et medlem er utsatt for svik, bedrageri eller liknende, hvor det gjelder betydelige verdier og det samtidig på søknadstidspunktet er sannsynlig at medlemmet vil vinne frem.

Med beløpsbegrensningen sikrer man også at det kun er de viktige saker, altså der hvor bedrageriet el. er å betegnes som "grovt" i straffelovens forstand, at det kan være aktuelt å gi støtte. Grensen går etter praksis ved om lag kr. 100 000,-, men i vurderingen av hvorvidt handlingen er å anse som grov, kan også andre omstendigheter spille inn jf. straffeloven § 372 om grovt bedrageri.

Den nye bestemmelsen tar sikte på å omfatte tvister både mellom leger og mellom lege og annen avtalepart. Dette kan gjelde avtaler om for eksempel IT-leveranser, husleie og andre avtaler av kommersiell art. Bestemmelsen innebærer ikke at tvister om fastlegeavtaler som inneholder slike nevnte avtaleforhold avskjæres, da et slikt tilfelle ivaretas av hovedregelen. Noen leger har slike elementer innbakt i sine avtaler med kommuner.  

Oppsummeringsvis blir dette en snever unntaksbestemmelse som altså kun kommer til anvendelse der hvor tre kumulative vilkår er oppfylt: 1) Det er tale om et klanderverdig (straffbart) forhold, 2) det må dreie seg om betydelig økonomisk skade (anslagsvis over kr 100 000,-) og 3) det er sannsynlig at man vil nå frem med et erstatningskrav eller liknende for domstolen.  

Forslag til ny ordlyd:   

"§ 5-1 nr. 6 Oppsigelse av driftsavtaler/samarbeidsproblemer med oppdragsgiver/tvist i næringsforhold  

Ved oppsigelse av avtale om driftstilskudd, oppsigelse av avtale for leger i fastlegeordning og ved andre samarbeidsproblemer i relasjon til oppdragsgivere. Det samme gjelder rettstvister i forbindelse med avtalenes og overenskomstenes forståelse og oppfyllelse.   

Bestemmelsen omfatter ikke bistand for å etablere avtale om driftstilskudd eller fastlegeavtale. I særlige tilfeller kan det likevel helt unntaksvis innvilges støtte også i saker som gjelder tildeling.  

Saker som gjelder øvrig næringsforhold, for eksempel ved overdragelse av praksis og tvister om økonomisk samarbeid, dekkes ikke, unntatt der Rettshjelpsutvalget finner det godtgjort at medlemmet er utsatt for svik, bedrageri eller annen sterkt klanderverdig handling, det er tale om betydelig økonomisk skade som følge av handlingen, og det på vedtakstidspunktet fremstår som sannsynlig at medlemmet vil vinne frem ved en eventuell domstolsbehandling."  

  

Høringsinstansenes syn: 

Of støtter forslaget.  

AF foreslår at "unntatt der Rettshjelpsutvalget finner det godtgjort at medlemmet er utsatt for svik," endres til at "det synes sannsynliggjort". 

NFA støtter en endring slik at vedtektene inntar en snever åpning for dekning i saker i næringsforhold ved de rene sviks- og bedrageritilfeller, men mener det må presiseres at "dette er tre kumulative forhold, det må i det minste stå et OG også foran punktet om betydelig økonomisk skade." 

Sør Trøndelag legeforening skriver at  

"selv om tanken bak endringsforslaget er godt, vil det ligge en skjønnsmessig bedømming bak et vedtak om støtte i slike tilfeller som kan være problematisk, spesielt når motparten også er lege og medlem. Hvordan skal Rettshjelputvalget gå fram for å finne at det er godtgjort at medlemmet som søker bistand er utsatt for en grov handling? Ved en tvist vil motparten hevde sin uskyld og kunne ha en helt annen versjon av «sannheten». Skal det ligge til Rettshjelpsutvalget å gå inn og vurdere bevis? Hvis hensikten også er å kun begrense bistand til de groveste tilfellene, så kunne kanskje en løsning være at det må foreligge en politianmeldelse av forholdet før utvalget gjør sin vurdering." 

 

Høringssvarene er vurdert, men konklusjonen er at forslaget opprettholdes. Det vises til at forslaget slik det ligger medfører et høyt beviskrav slik at utfordringen Sør-Trøndelag legeforening peker på, ikke vil være problematisk. Det vises videre til at Rettshjelpsutvalget også i dag vurderer de bevis som blir fremlagt. I tillegg er det ikke uvanlig at Rettshjelpsutvalget ber om ytterligere dokumenter og andre bevis i saker.  

Når det gjelder NFAs forslag innebærer det ingen realitetsendringer, da vilkårene allerede er kumulative slik det er foreslått. Forslaget opprettholdes derfor uendret.

 

§ 5-1 nr. 9 Erstatningskrav 

Det foreslås å åpne for dekning i enkelte typer erstatningssaker, herunder yrkesskadesaker.  

Bestemmelsen lyder i dag:   

"Ved erstatningskrav som gjelder et økonomisk tap, dog ikke saker som omfattes av den kollektive ansvarsforsikringen for leger. Det samme gjelder oppreisningserstatning etter § 3-5 i lov om skadeserstatning om saker vedrørende menerstatning.   

I saker som faller inn under ansvarsforsikringen skal juridisk bistand som ytes av forsikringsselskapet benyttes.   

Bestemmelsen kommer til anvendelse både når legen pretenderer å ha et erstatningskrav og når erstatningskrav rettes mot legen."   

  

Det er særlig siste ledd i dagens ordlyd som kan skape forvirring. Utvalget peker på at en kan kreve erstatning i nær sagt alle sakstyper, og at det bør fremkomme bedre i hvilke saker man ser for seg at Rettshjelpsordningen skal komme til anvendelse. Det er blitt lagt til grunn at tanken bak bestemmelsen er å ivareta erstatningssaker utenfor kontraktsforhold og at det derfor bør avgrenses mot erstatningskrav som springer ut av kontrakt. I motsatt fall skaper man en forventning om støtte i saker som omhandler omsetning av praksis og alminnelige avtaler i næring, selv om dette ikke har vært hensikten.  

Det er derfor behov for presisering av hvilke typer erstatningskrav Rettshjelpsordningen omfatter. En bestemmelse som denne kan enten avgrenses positivt, ved at de typer erstatningskrav som det kan søkes dekning for listes opp, eller negativt, ved at de typer erstatningskrav som faller utenfor ordningen nevnes uttrykkelig. Negativ avgrensning er vurdert som mest hensiktsmessig. Bakgrunnen for dette er at den positive avgrensningen i fremtiden kan medføre nye tilfeller av saker som Rettshjelpsutvalget mener burde vært omfattet av ordningen, som da har falt utenfor. Med negativ avgrensning kan man heller regulere i hvilken grad man ønsker å bidra til legers rettssikkerhet under yrkesutøvelsen som lege ved å bruke skjønnsbestemmelsen aktivt, altså være seg bevisst beløpet man eventuelt tilstår.  

I 2019 mottok Rettshjelpsutvalget to søknader om dekning av advokatutgifter ifm. yrkesskade. Begge ble avslått med følgende tillegg i vedtakene: "Yrkesskade er ikke omfattet av ordningen". For de som ikke fikk støtte, ble dette til dels opplevd som uforståelig, og en av medlemmene klaget saken inn for sentralstyret, som opprettholdt Rettshjelpsutvalgets vedtak på møtet 19. september 2019.   

Det kan virke unaturlig at yrkesskade ikke er omfattet, når stort sett alle andre typer saker som har sammenheng med yrkesutøvelsen er innenfor dekningsområdet. Med yrkesskade menes ulykke eller sykdom (og død) som du påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring (yrkesskadeforsikring) til dekning av yrkesskade og yrkessykdom.

Yrkesskadeforsikringen skal gi rett til full erstatning uten hensyn til om noen har skyld i skaden. Yrkesskadeforsikringen er nedfelt i tariffavtaler, herunder del A1 i Spekterområdet, kapittel 7, hvilket også taler for at sakstypen bør være omfattet av den uttømmende listen i vedtektenes § 5-1.  

I denne sammenheng foreslås det å utvide bestemmelsen slik at også andre typer erstatning, herunder yrkesskade, omfattes.  

Det presiseres at man ikke kan omdøpe sakstyper som faller utenfor vedtektene til et erstatningskrav og dermed komme innenfor vedtektene. Dette betyr for eksempel at dersom man ikke oppnår autorisasjon og saken faller utenfor dekningsområdet, kan man ikke omdøpe det til et erstatningskrav slik at saken dermed falle innenfor. Det samme gjelder for eksempel saker i næringsforhold som det er avgrenset mot etter § 5-1 nr. 6. Dette følger av fast praksis etter dagens regler, og innebærer ikke noen realitetsendring. Følgelig tar den nye § 5-1 nr. 9 sikte på å omfatte erstatningskrav som ikke reguleres av de andre bestemmelsene, for eksempel yrkesskade.  

Forslag til ny ordlyd:   

"Ved erstatningskrav som gjelder et økonomisk tap oppstått under yrkesutøvelse som lege. Dette gjelder ikke   

  1. saker som omfattes av den kollektive ansvarsforsikringen for leger, herunder saker om I saker som faller inn under ansvarsforsikringen skal juridisk bistand som ytes av forsikringsselskapet benyttes.   
  2. sakstyper som er som er regulert i andre bestemmelser.  

Bestemmelsen kommer til anvendelse både når legen pretenderer å ha et erstatningskrav og når erstatningskrav rettes mot legen."  

 

Høringsinstansenes syn: 

Of og Sør-Trøndelag legeforening støtter forslaget. NFA støtter at også yrkesskadeerstatningssaker omfattes av Rettshjelpsordningen, og mener dette er den viktigste endringen i de nye vedtektene.  

AF støtter ikke at det avgrenses mot erstatningskrav som springer ut av kontrakt. AF skriver: 

"For næringsdrivende leger vil det klart kunne være saker direkte knyttet til legens virksomhet som springer ut av en kontrakt og hvor det vil kunne være behov for advokatbistand. Formålet med rettshjelpsutvalget er å bidra til legers rettssikkerhet under yrkesutøvelsen som lege. AF mener derfor at bestemmelsen også bør gjelde for erstatningskrav som springer ut av kontraktsforhold, med unntak av overdragelse av praksis. AF foreslår at det også vurderes å vedtas en ny bestemmelse som gjelder næringsdrivende legers kontraktsforhold (utover selve fastlegeavtalen og avtalehjemmelen)." 

 

Høringsinstansenes innspill er vurdert, men forslaget fremmes uendret. Det vises til at det i det foreliggende endringsforslag i hovedsak er tenkt å utvide ordningen hva gjelder yrkesskade. En eventuell generell utvidelse til næringsforhold foruten sviktilfellene, vil kunne medføre stor kostnadsvekst. Sekretariatet mottar mange slike saker, for eksempel når det gjelder tolkning av internavtaler. Sekretariatet vil da ikke gå konkret inn i tvisten, men vil eventuelt kunne gi begge parter generell veiledning. Der begge leger er enige, kan sekretariatet mekle. Å åpne for støtte til bruk av eksterne advokater i slike saker, vil kunne medføre at tvister eskalerer.  

Støtte til tvister mellom leger i nr. 6 er derfor foreslått å begrenses til de rene sviktilfeller. Rettshjelpsordningen har tradisjonelt lagt til grunn stegvise utvidelser for å ha kontroll på kostnadene i ordningen. Det tilrås derfor at utvidelsen begrenses ved å ha fokus på yrkesskadene ved nærværende revisjon. Forslaget fremmes derfor uendret.

  

§ 5-4 Forutsetninger for økonomisk støtte 

Forslaget åpner for at sekretariatet kan kreve at medlemmet søker å redusere advokatsalær før dekning gis. I tillegg foreslås det en mulighet for at Utvalgsleder og sekretær i fellesskap har fullmakt til å beslutte bevilgning i forlikssituasjoner hvor medlemmet har et umiddelbart behov for avklaring.  

Bestemmelsen lyder i dag:   

"Medlemmet skal søke utnyttet mulighetene for at arbeidsgiver, annen avtalepart eller andre dekker utgiftene til rettshjelp.   
  
Dersom det inngås forlik eller sluttavtale, avsies en rettsavgjørelse eller forvaltningsavgjørelse eller lignende, og motparten bare dekker deler av legens omkostninger, skal Rettshjelpsordningens utgifter refunderes før legen eller andre får dekning. Unntak kan besluttes etter særskilt søknad, som hovedregel etter at saken er avsluttet.    
  
De utgifter som kreves refundert må dokumenteres. Utgifter kan utbetales løpende innen rammen av vedtakene i den enkelte sak.   
  
Dersom søker har unnlatt å gi opplysninger av vesentlig betydning for saken eller har gitt feilaktige opplysninger, kan Rettshjelpsutvalget omgjøre vedtaket, og kreve utbetalte penger tilbake."  

  

Det foreslås å endre vedtektenes § 5-4 annet ledd, slik at det delegeres til Rettshjelpsutvalgets leder og sekretær i felleskap å vurdere bruken av bestemmelsen i forbindelse med forliksforhandling.  

Bakgrunnen for dette forslaget er følgende: Når medlemmet står i en forliksforhandling, kan det være nødvendig for medlemmet å ha en umiddelbar avklaring av hvorvidt bevilgning kan utbetales. Det foreslås at unntak kan besluttes etter hastefullmakten, innenfor bevilgningsfullmakt. Det kan oppstå situasjoner hvor det er tale om større beløp enn det som er bevilget av Rettshjelpsutvalget. Det foreslås likevel at hastefullmakten bør kunne benyttes for å inngå forlik også i slike situasjoner.  

Det foreslås videre å endre vedtektenes § 5-4 med sikte på å redusere Rettshjelpsordningens ansvar for saksomkostninger, bl.a. der hvor retten har gitt medhold, men ikke med fulle saksomkostninger. Utvalget foreslår derfor at medlemmet ved gitte forutsetninger kan pålegges å klage over salærets størrelse før dekning kan søkes av Rettshjelpsordningen.  

Saksomkostningene er de kostnadene en part har hatt i forbindelse med en sak. Dette kan omfatte rettsgebyr, salær til prosessfullmektig, kopiering og utarbeidelse av utdrag, transport og overnatting, godtgjørelse til sakkyndig mv.

Hovedregelen etter tvisteloven (tvl) § 20-2, første ledd, er at den part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken er etter tvl § 20-2 annet ledd vunnet hvis parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, eller hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene. Gjelder saken flere krav mellom samme parter, er det samlede utfallet avgjørende.  

Etter tvl § 20-5 skal full erstatning for sakskostnader "dekke alle partens nødvendige kostnader ved saken som ikke særlige regler gir grunnlag for å unnta. Ved vurderingen av om kostnadene har vært nødvendige, legges det vekt på om det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra dem." Det må leveres omkostningsoppgave og nedlegges påstand om omkostninger for at man skal få tilkjent omkostninger i et søksmål. Sakskostnadene skal altså dekke partens nødvendige kostnader ved å føre saken for domstolene, men retten kan etter første ledd også prøve om det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra dem. Salæret skal stå i rimelig forhold til selve oppdraget og det arbeid som er utført, jf. Regler for god advokatskikk punkt 3.3.1. Dette innebærer blant annet at tidsforbruket, selv om det er oppgitt en fast timesats, må vurderes helhetlig i det konkrete tilfellet slik at oppdraget totalt sett ikke blir overfakturert. Et omkostningskrav kan derfor nedsettes av retten, dersom utgiftene ikke oppfattes som rimelige og nødvendige for saken.   

Fremstår salæret som urimelig vil en klient kunne klage på salæret. Størrelsen på advokatsalæret kan bringes inn for Advokatforeningens regionale disiplinærnemnder og for den statlige Disiplinærnemnden etter domstolloven § 227. I tillegg kan man be om at retten fastsetter prosessfullmektigens godtgjøring etter tvl § 3-8.  

I tvl § 20-2 tredje ledd er det i tillegg et unntak fra hovedregelen gjennom at motparten helt eller delvis kan fritas for erstatningsansvar etter første ledd hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. En tapende part kan fritas for omkostninger, spesielt dersom det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget, om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak. I slike tilfeller vil det ikke være aktuelt å kreve salæret nedsatt.  

Forslaget til endringer av vedtektene tar altså sikte på å sørge for at Rettshjelpsutvalgets sekretariat kan kreve at sakskostnadene blir påklagd før Legeforeningen dekker dem.  

Forslag til ny ordlyd:   

"Medlemmet skal søke utnyttet mulighetene for at arbeidsgiver, annen avtalepart eller andre dekker utgiftene til rettshjelp.   
  
Dersom det inngås forlik eller sluttavtale, avsies en rettsavgjørelse eller forvaltningsavgjørelse eller lignende, og motparten bare dekker deler av legens omkostninger, skal Rettshjelpsordningens utgifter refunderes før legen eller andre får dekning. Unntak kan besluttes etter særskilt søknad, som hovedregel etter at saken er avsluttet. Der hvor det er behov for umiddelbar avklaring av søknaden, kan vedtak fattes av Rettshjelpsutvalgets leder i samråd med Utvalgets sekretær.  
  
Sekretariatet kan i alle tilfeller kreve at saksomkostningsavgjørelser påklages, enten ved domstolsbehandling, disiplinærnemnden eller til Advokatforeningen, før utbetaling i henhold til Utvalgets vedtak finner sted.   

De utgifter som kreves refundert må dokumenteres. Utgifter kan utbetales løpende innen rammen av vedtakene i den enkelte sak.   
  
Dersom søker har unnlatt å gi opplysninger av vesentlig betydning for saken eller har gitt feilaktige opplysninger, kan Rettshjelpsutvalget omgjøre vedtaket, og kreve utbetalte penger tilbake."  

 

Høringsinstansenes syn: 

Of, NFA og Sør-Trøndelag legeforening støtter forslaget. AF har ingen merknader. Forslaget fremmes uendret.

Forslag til endringer i kapittel 6 – Saksbehandlingsregler  

§ 6-4 Hastefullmakt 

Forslaget åpner for at Utvalgssekretæren i omfattende saker kan bevilge et mindre beløp til advokatbistand til utforming av søknader til Rettshjelpsutvalget.  

Bestemmelsen lyder i dag:   

"Leder og sekretær for Rettshjelpsutvalget har i fellesskap fullmakt (hastefullmakt) til å innvilge bistand fra ekstern advokat eller anmode om rask bistand fra sekretariatet, når situasjonen ikke muliggjør behandling i ordinært utvalgsmøte.   

Rammen for slike bevilgninger vil normalt være forventede utgifter til ekstern advokat frem til neste ordinære møte i Rettshjelputvalget, hvor hastevedtaket tas til etterretning. Utvalget vurderer da om saken foranlediger ytterligere støtte.   

Det er ikke nødvendig å lage et skriftlig saksfremlegg ved hastevedtak, men vedtaket skal utformes skriftlig. I forbindelse med at saken fremlegges til etterretning i ordinært utvalgsmøte, skal det utarbeides saksfremlegg. Hastevedtaket inntas i protokollen."  

  

Det foreslås at sekretæren gis fullmakt til å tildele inntil kr. 5000,- inkl. mva. for at medlemmer skal kunne bruke eksterne advokater til å utforme søknader om rettshjelp. I dag eksisterer ingen slik mulighet.  

Enkelte saker er store og uoversiktlige og søker kan gjerne ha utfordringer med å se sakens relevante sider. I slike tilfeller er det stor hjelp for sekretariatet/Utvalget om advokaten utformer søknaden og sørger for relevant dokumentasjon. Imidlertid er det enkelte av søkerne som ikke samtykker i at sekretariatet kontakter advokaten direkte, da dette medfører kostnader for søkeren. Det er dermed ønskelig at Rettshjelpsutvalgets sekretær gis fullmakt til helt unntaksvis å innvilge et mindre beløp for å sørge for at søknaden inneholder informasjon slik at saken blir tilstrekkelig opplyst. Dette vil også være arbeidsbesparende for sekretariatet, som ellers må bruke en del tid på å sette seg inn i mye dokumentasjon basert på ofte mangelfulle søknader. Hastefullmakten i § 6-4 kan benyttes, men krever mer saksbehandling enn en enklere bevilgning av inntil kr 5000,- for å utarbeide søknad. Hensynet til gode søknader med gode begrunnelser taler for en egen hjemmel for Utvalgets sekretær til å bevilge et mindre beløp i slike tilfeller.  

Forslag til ny ordlyd:   

"Leder og sekretær for Rettshjelpsutvalget har i fellesskap fullmakt (hastefullmakt) til å innvilge bistand fra ekstern advokat eller anmode om rask bistand fra sekretariatet, når situasjonen ikke muliggjør behandling i ordinært utvalgsmøte.   

Rammen for slike bevilgninger vil normalt være forventede utgifter til ekstern advokat frem til neste ordinære møte i Rettshjelputvalget, hvor hastevedtaket tas til etterretning. Utvalget vurderer da om saken foranlediger ytterligere støtte.   

Det er ikke nødvendig å lage et skriftlig saksfremlegg ved hastevedtak, men vedtaket skal utformes skriftlig. I forbindelse med at saken fremlegges til etterretning i ordinært utvalgsmøte, skal det utarbeides saksfremlegg. Hastevedtaket inntas i protokollen."  

Det klare utgangspunktet er at søker forventes å kunne skrive en søknad selv. Rettshjelpsutvalgets sekretær kan unntaksvis bevilge inntil kr. 5000,- inkl. mva. til advokatbistand i forbindelse med utforming av søknad."   

  

Høringsinstansenes syn: 

Of, NFA og AF støtter forslaget. Sør-Trøndelag legeforening har ingen innvendinger. NFA mener beløpet likevel bør fastsettes i beløp med verdi av noe, for eksempel folketrygdens grunnbeløp. 

Forslaget er vurdert, men en endring i tråd med det foreslåtte kan komplisere regelen unødig. Det vil blant annet kunne oppstå spørsmål om hvilket tidspunkt et evt. beløp knyttet til G skal beregnes ut fra. Den kan for eksempel beregnes på skadetidspunkt, søknadstidspunkt, vedtakstidspunkt etc. Det vurderes derfor dithen at hensynet til en enkel regel veier tyngre i dette tilfelle og opprettholder det opprinnelige forslaget. 

Det vil være en fordel om beløpet kan justeres noe over tid, og det foreslås derfor at sentralstyret på samme vis som for bevilgningsfullmakten kan justere beløpene. 

Nytt forslag til fjerde ledd etter høring blir da: 

Det klare utgangspunktet er at søker forventes å kunne skrive en søknad selv. Rettshjelpsutvalgets sekretær kan unntaksvis bevilge inntil kr. 5000,- inkl. mva. til advokatbistand i forbindelse med utforming av søknad. Sentralstyret kan fatte vedtak om å justere beløpet.    

 

§ 6-7 Fornyet behandling 

Forslaget presiserer at Rettshjelpsutvalget kan fatte nytt vedtak av eget tiltak der det fremkommer nye opplysninger.  

Bestemmelsen lyder i dag:   

"Et avslag kan bare resultere i fornyet behandling dersom det fremkommer nye opplysninger i saken.    

Dersom leder og sekretær i fellesskap finner det klart at saken ikke inneholder nye opplysninger som kan være egnet til å endre Rettshjelpsutvalgets tidligere vedtak, kan saken avvises."  

  

Det  foreslås en klarere og mer eksplisitt regel hva angår Rettshjelpsutvalgets rett til å omgjøre tidligere vedtak, hvilket tidligere ikke har fremkommet eksplisitt i vedtektene. Dette er altså ingen ny regel, men en kodifisering av gjeldende praksis.  

For at det tydeligere fremkommer at Rettshjelpsutvalget kan omgjøre egne vedtak, foreslås det at dette inntas i bestemmelsens første ledd.  

Forslag til ny ordlyd:   

"Et avslag kan bare resultere i fornyet behandling dersom det fremkommer nye opplysninger i saken. Rettshjelpsutvalget kan da fatte nytt vedtak i saken.  

Dersom leder og sekretær i fellesskap finner det klart at saken ikke inneholder nye opplysninger som kan være egnet til å endre Rettshjelpsutvalgets tidligere vedtak, kan saken avvises."  

  

Høringsinstansenes syn: 

Of, NFA og AF  støtter forslaget. Sør-Trøndelag legeforening har ingen innvendinger. Forslaget opprettholdes uendret.

Innstilling til vedtak:

Vedtektene for Den norske legeforenings rettshjelpsordning for leger endres slik (endringer i uthevet skrift):

§ 1-4 Legeforeningens tilbud om juridisk bistand  

Legeforeningen tilbyr to former for juridisk bistand. Hovedformen er bistand fra Legeforeningens sekretariat. Den andre formen er økonomisk støtte til ekstern juridisk bistand fra Rettshjelpsordningen. Det er sistnevnte ordning som reguleres av vedtektene.   
   
Rettshjelpsordningen supplerer og utvider den bistand som medlemmene kan få fra Legeforeningens sekretariat. Rettshjelpsordningen kan yte bistand der sekretariatets kapasitet, kompetanse eller andre forhold (foreningens omdømme, habilitet etc.) tilsier bistand av advokater utenfor sekretariatet.   
   
Dersom en sak vurderes slik at ekstern juridisk bistand er nødvendig, kan Rettshjelputvalget fatte vedtak om økonomisk støtte innenfor en fastsatt ramme til juridisk bistand.  

Rettshjelpsordningen er ikke en forsikringsordning som gir medlemmene krav på støtte, men hvor eventuell støtte er basert på konkrete vedtak av Rettshjelpsutvalget eller av Sentralstyret. En søknad om støtte vurderes opp mot Rettshjelpsordningens vedtekter og praksis samt Legeforeningens økonomi.

 

§ 3-4 Møter og saksgang
Sekretariatet forbereder alle saker innenfor Rettshjelpsordningen som skal fremlegges for Rettshjelpsutvalget eller Sentralstyret. Sekretariatet utarbeider saksfremlegg, eventuelt i samråd med Rettshjelpsutvalgets leder, med forslag til vedtak. Sekretariatet skal tilstrebe at Rettshjelpsutvalget får sakene en uke før berammet møte. Møtene ledes av Rettshjelpsutvalgets leder eller den denne utpeker.  

Ved bruk av § 6-4 (hastefullmakt) og § 5-4 annet ledd (forlik - ansvar for saksomkostninger), skal Rettshjelpsutvalgets leder kontaktes for avgjørelse. Der saken gjør det tvingende nødvendig og leder ikke kan nås, kan nestleder tre inn i leders funksjon.  

 

§ 4-3 Nordiske samarbeidsavtaler 

I samsvar med samarbeidsavtalen mellom de nordiske lands legeforeninger kan bistand ytes til medlemmene i disse foreninger.

Forslag til endringer i kapittel 5 – Dekningsområde  

§ 5-1 nr. 2 Tilsynssak – Suspensjon/tilbakekall 

Ved behandling av spørsmål om suspensjon/tilbakekall av legens autorisasjon/lisens eller spesialistgodkjenning etter vilkårene i helsepersonellovens § 57, § 58 og ved vedtak om begrensning av autorisasjon etter helsepersonellovens § 59.  

Bistand kan også ytes i forbindelse med suspensjon forut for eventuelt tilbakekall av autorisasjon/lisens.   

Det ytes ikke bistand ved tvist om hvorvidt vilkårene for å oppnå lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning er oppfylt. Helt unntaksvis kan det i saker hvor det er fattet vedtak om å nekte godkjenning likevel gis støtte dersom Utvalget finner det godtgjort at vedtaket bygger på klar saksbehandlingsfeil som er egnet til å endre vedtaket.  

§ 5-1 nr. 6 Oppsigelse av driftsavtaler/samarbeidsproblemer med oppdragsgiver/tvist i næringsforhold  

Ved oppsigelse av avtale om driftstilskudd, oppsigelse av avtale for leger i fastlegeordning og ved andre samarbeidsproblemer i relasjon til oppdragsgivere. Det samme gjelder rettstvister i forbindelse med avtalenes og overenskomstenes forståelse og oppfyllelse.   

Bestemmelsen omfatter ikke bistand for å etablere avtale om driftstilskudd eller fastlegeavtale. I særlige tilfeller kan det likevel helt unntaksvis innvilges støtte også i saker som gjelder tildeling.  

Saker som gjelder øvrig næringsforhold, for eksempel ved overdragelse av praksis og tvister om økonomisk samarbeid, dekkes ikke, unntatt der Rettshjelpsutvalget finner det godtgjort at medlemmet er utsatt for svik, bedrageri eller annen sterkt klanderverdig handling, det er tale om betydelig økonomisk skade som følge av handlingen, og det på vedtakstidspunktet fremstår som sannsynlig at medlemmet vil vinne frem ved en eventuell domstolsbehandling. 

 

§ 5-1 nr. 9 Erstatningskrav 

Ved erstatningskrav som gjelder et økonomisk tap oppstått under yrkesutøvelse som lege. Dette gjelder ikke   

  1. saker som omfattes av den kollektive ansvarsforsikringen for leger, herunder saker om I saker som faller inn under ansvarsforsikringen skal juridisk bistand som ytes av forsikringsselskapet benyttes.   
  2. sakstyper som er som er regulert i andre bestemmelser.  

Bestemmelsen kommer til anvendelse både når legen pretenderer å ha et erstatningskrav og når erstatningskrav rettes mot legen.

 

§ 5-4 Forutsetninger for økonomisk støtte 

Medlemmet skal søke utnyttet mulighetene for at arbeidsgiver, annen avtalepart eller andre dekker utgiftene til rettshjelp.   
   
Dersom det inngås forlik eller sluttavtale, avsies en rettsavgjørelse eller forvaltningsavgjørelse eller lignende, og motparten bare dekker deler av legens omkostninger, skal Rettshjelpsordningens utgifter refunderes før legen eller andre får dekning. Unntak kan besluttes etter særskilt søknad, som hovedregel etter at saken er avsluttet. Der hvor det er behov for umiddelbar avklaring av søknaden, kan vedtak fattes av Rettshjelpsutvalgets leder i samråd med Utvalgets sekretær.   
   
Sekretariatet kan i alle tilfeller kreve at saksomkostningsavgjørelser påklages, enten ved domstolsbehandling, disiplinærnemnden eller til Advokatforeningen, før utbetaling i henhold til utvalgets vedtak finner sted.   

De utgifter som kreves refundert må dokumenteres. Utgifter kan utbetales løpende innen rammen av vedtakene i den enkelte sak.   
  
Dersom søker har unnlatt å gi opplysninger av vesentlig betydning for saken eller har gitt feilaktige opplysninger, kan Rettshjelpsutvalget omgjøre vedtaket, og kreve utbetalte penger tilbake.

 

§ 6-4 Hastefullmakt 

Leder og sekretær for Rettshjelpsutvalget har i fellesskap fullmakt (hastefullmakt) til å innvilge bistand fra ekstern advokat eller anmode om rask bistand fra sekretariatet, når situasjonen ikke muliggjør behandling i ordinært utvalgsmøte.   

Rammen for slike bevilgninger vil normalt være forventede utgifter til ekstern advokat frem til neste ordinære møte i Rettshjelputvalget, hvor hastevedtaket tas til etterretning. Utvalget vurderer da om saken foranlediger ytterligere støtte.   

Det er ikke nødvendig å lage et skriftlig saksfremlegg ved hastevedtak, men vedtaket skal utformes skriftlig. I forbindelse med at saken fremlegges til etterretning i ordinært utvalgsmøte, skal det utarbeides saksfremlegg. Hastevedtaket inntas i protokollen.  

Det klare utgangspunktet er at søker forventes å kunne skrive en søknad selv. Rettshjelpsutvalgets sekretær kan unntaksvis bevilge inntil kr. 5000,- inkl. mva. til advokatbistand i forbindelse med utforming av søknad. Sentralstyret kan fatte vedtak om å justere beløpet.      

 

§ 6-7 Fornyet behandling 

Et avslag kan bare resultere i fornyet behandling dersom det fremkommer nye opplysninger i saken. Rettshjelpsutvalget kan da fatte nytt vedtak i saken.  
  
Dersom leder og sekretær i fellesskap finner det klart at saken ikke inneholder nye opplysninger som kan være egnet til å endre Rettshjelpsutvalgets tidligere vedtak, kan saken avvises. 

Endringsforslag - saker - landsstyremøtet.

Innkomne forslag: