Godkjenning i kompetanseområdet allergologi

Leger under utdanning i kompetanseområdet allergologi skal før oppstart inneha spesialistkompetanse i en relevant klinisk spesialitet. I løpet av utdanningsperioden skal legen tilegne seg kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å utøve virksomhet som spesialist med godkjent kompetanse i allergologi, og med ansvar for pasienter med mistenkte allergiske sykdommer.

Krav til spesialitet

Legen må være spesialist i en av følgende spesialiteter:

  • Allmennmedisin*
  • Arbeidsmedisin*
  • Fordøyelsessykdommer
  • Generell indremedisin
  • Hud- og veneriske sykdommer
  • Lungesykdommer
  • Barnesykdommer
  • Øre- nese- halssykdommer
  • Leger fra andre spesialiteter kan, forutsatt betydelig klinisk allergologisk erfaring, etter individuell vurdering kunne bli godkjent i kompetanseområdet.

* Her må legen dokumentere minimum 12 mnd. tjeneste ved relevant sykehusavdeling i andre spesialiteter som danner utgangspunkt for kompetanseområdet, alternativt ved RAAO (Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet). Dette kravet kan bortfalle i de tilfeller der legen allerede har gjennomført slik tjeneste, selv om dette var før spesialistgodkjenningen ble oppnådd. Det forventes at man i denne tjenesten deltar i ordinær avdelingstjeneste, og dermed vil tilegne seg aktuell praktisk ferdighet innenfor klinisk utredning og behandling.

Krav til klinisk tjeneste

Utdanningsvarighet er minimum 24 hele månedsverk ved sykehusavdeling (er) med allergologisk kompetanse, forutsatt at det kan dokumenteres at tjenestens innhold i vesentlig grad innebærer arbeid med allergologiske problemstillinger.

Inntil 6 måneder av tjenestetiden kan erstattes av relevant tjeneste i avtalepraksis forutsatt at det kan godtgjøres at tjenestens innhold i vesentlig grad innebærer arbeid med allergologiske problemstillinger, og at legen har veiledning av spesialist med godkjent kompetanse i allergologi som arbeider i samme praksis eller i nærliggende sykehusavdeling med allergologisk kompetanse.

Innholdet av allergologi i tjenesten må samlet utgjøre minimum 20% for kunne inngå i utdanningsløpet. Tjenestetiden forlenges tilsvarende inntil 24 hele månedsverk er oppnådd.  

Inntil 3 månedsverk kan erstattes av relevant forskningstjeneste. 

Når det gjelder tilleggskravet til spesialister i arbeidsmedisin og allmennmedisin på 12 måneder tjeneste ved relevant sykehusavdeling i en av de andre spesialitetene som danner utgangspunkt for kompetanseområdet, gjelder ikke dette om slik tjeneste har inngått i utdannelsen til spesialiteten.

Kursutdanningen

Totalt 100 kurstimer kreves. Dette inkluderer to obligatoriske grunnkurs, (Allergologi I og II), og valgfrie kurstimer.

Kurs eldre enn 10 år godkjennes ikke. Kurs i regi av industrien godkjennes heller ikke.

Valgfrie kurs godkjennes etter retningslinjer for kurs i spesialisters etterutdanning.

  1. Kurs og konferanser arrangert av, eller i samarbeid med, følgende foreninger er automatisk forhåndsgodkjent:
    • NFAI (Norsk forening for allergi og immunpatologi)
    • NFA (Nordisk forening for allergologi – kliniske seminar)
    • EAACI (European Academy of Allergy and Clinical Immunology)
    • WAO (World Allergy Organization)
    • RAAO (Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet)

  2. For andre kurs og konferanser kan arrangør søke om forhåndsgodkjenning. Kurs søkes godkjent på fastsatt skjema. Komiteen skal vurdere antall tellende timer
  3. Utdanningskandidat kan søke sakkyndig komité om godkjenning av kurs/konferanser som ikke er forhåndsgodkjent. Program må vedlegges søknaden. Komiteen skal vurdere antall tellende timer.

Læringsmål

Læringsmålene innebærer at legen må: 

  • forstå allergologiens etiologi og epidemiologi, inkludert grunnleggende forståelse av patofysiologiske mekanismer
  • ha kunnskap om alle typer allergiske sykdommer
  • forebygge, utrede, diagnostisere og behandle allergiske sykdommer
  • ha et særlig ansvar for de med moderat til alvorlig allergisk sykdom, og pasienter med allergisk sykdom i flere organsystemer
  • gi opplæring og veiledning til pasienten, og ev. foresatte
  • undervise og informere om allergologi til kolleger, andre helsearbeidere og allmennheten
  • gi råd og veiledning om kliniske problemstillinger til kolleger i og utenfor sykehus
  • delta i forskning og fagutvikling innen allergologi

Utdanningsvirksomhet

På utdanningsstedet må det foreligge allergologisk kompetanse, slik at legen får mulighet til å tilegne seg de ferdigheter og kunnskaper som utdanningen krever. Utdanningen kan skje på flere steder.

Utdanningsstedet må kunne tilby et utdanningsopplegg som setter spesialisten i stand til å søke om godkjenning i kompetanseområdet etter gjeldende regler.

De regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet (RAAO-ene) i hver helseregion har et særlig ansvar for utdanningen i allergologi og er utdanningssteder for kompetanse i allergologi.

Tjeneste ved et tverrfaglig allergisenter, eller ved følgende avdelinger: Hud-/øre-nese-hals-/lunge-/barneavdeling, medisinsk avdeling med seksjon for fordøyelsessykdommer eller avdeling for arbeidsmedisin kan også tjene som utdanningssted.

Gjennom utdanningen må spesialisten få erfaring med allergologiske problemstillinger i fagområdene hud, øre-nese-hals, lunge, fordøyelsessykdommer, barnesykdommer og arbeidsmedisin.

Tjenesten skal organiseres slik at spesialisten kan få erfaring med alle aktuelle pasientgrupper. Det bør derfor tilrettelegges for tjenestetid eller hospitering ved andre avdelinger slik at spesialisten kan oppfylle kravene i utdanningens sjekkliste. Utdanningsstedet bør inngå avtaler med aktuelle samarbeidende avdelinger. Det er en forutsetning at spesialisten selv utreder pasienter med allergologiske problemstillinger under tjenesten.

Utdanningsstedet må kunne dokumentere veiledning og internundervisning etter kompetanseområdets krav. Legen i utdanning bør ha en veileder med godkjent kompetanse i allergologi.

Veiledning og individuell utdanningsplan og supervisjon

Legen bør få tildelt en veileder. Det bør utarbeides en utdanningsplan. Veileder skal være behjelpelig med å legge forholdene til rette slik at legen får erfaring med alle deler av fagområdet, og får mulighet til å gjennomføre utdanningen i samsvar med utdanningsplanen. Veileder bør også stimulere legen til å delta aktivt i undervisning og forskning.

Det anbefales regelmessige møter mellom veileder og legen.  

Gjennom hele utdanningen bør legen få nødvendig supervisjon i sitt kliniske arbeid. 

Internundervisning

Kandidaten bør delta i regelmessig internundervisning innenfor allergologi gjennom utdanningsløpet. Forskjellige undervisningsformer bør inngå i undervisningen: forelesninger, kasuistikker, litteraturmøter, presentasjon av egen forskning, kongressreferater, smågruppediskusjoner osv. Web-basert undervisning, e-læring eller videooverføring kan med fordel benyttes. Kandidaten bør også selv undervise.

Sjekklisten

Ved søknad om godkjenning i kompetanseområdet allergologi, skal attestert sjekkliste vedlegges.  

Sjekklisten skal attesteres fortløpende av ansvarlig overlege når kunnskapen/ferdigheten er oppnådd. Sjekklistens obligatoriske punkter må alle være attestert (70) og av de ikke-obligatoriske punkter (15 valgfrie) må minst 8 være attestert.

Søker må bruke fastsatt søknadsskjema, se kompetanseområdets hjemmeside. 

Holdninger og etikk

Legen skal gjennom utdanningen vise en positiv og åpen holdning til pasienter, pårørende og andre grupper av helsepersonell. Legen må behandle pasienten med respekt.

Forskning

Deltakelse i forskning og fagutvikling er et av læringsmålene for kompetanseområdet allergologi, og inntil 3 måneder kan godkjennes som tjenestetid hvis forskningstjenesten er relevant for kompetanseområdet.

Selvstudium og litteratur

Legen bør få anledning til fordypning. Litteratursøk og lesing av artikler inngår som en viktig del av opplæringen. Legen må ha tilgang til relevante ressurser. 

Godkjenning i allergologi fra andre land

Leger med norsk autorisasjon og godkjent spesialitet i Norge jfr.  regelverket for kompetanseområdet, og som har godkjent spesialitet i allergologi fra et EU/EØS land kan søke om å få overført spesialiteten til norsk godkjenning i kompetanseområdet allergologi.  Grunnkurs I og II i allergologi må være gjennomført.

Leger med norsk autorisasjon godkjent spesialitet i Norge jfr. regelverket for kompetanseområdet, og som har godkjent spesialitet i allergologi fra et land utenfor EU/EØS   kan søke om godkjenning i kompetanseområde i allergologi. Søkers tjeneste, kurs og sjekkliste vil bli vurdert opp mot norske regler i kompetanseområdet. Grunnkurs I og II i allergologi må være gjennomført.