Hvor treffsikkert er pasienttilpasset basistilskudd i fastlegeordningen?

Morten Munkvik – Nicolas Øyane – Peter Christersson – Ingvild Vatten Alsnes

Sammendrag

Bakgrunn

1.mai 2023 ble pasienttilpasset basistilskudd innført som finansieringsmodell til fastlegene. Intensjonen var å stabilisere og rekruttere til fastlegeordningen ved å legge til rette for reduksjon av listelengde.

Materiale og metode

Landets fastleger fikk spørsmål om å delta på en digital spørreundersøkelse om tiltakets treffsikkerhet.

Resultater

Totalt 1051 av totalt 4951 fastleger svarte på undersøkelsen i løpet av en 12 dagers periode. 80% planlegger å fortsette med uendret listestørrelse, mens 10% vil øke listestørrelsen. Nesten 50% er mer usikker på om de forblir fastleger.

Vår tolkning

Et samfunnsjustert basistilskudd basert på nasjonale data på gruppenivå reflekterer dårlig fastlegens arbeidsbyrde. Fastlegeordningen synes svekket av tiltaket.

Innledning

Alle har lovfestet rett til en fastlege. De siste årene har likevel antall innbyggere som ufrivillig ikke har fastlege økt kraftig, til 213.155 i 3.tertial 2022 (1). Det skyldes både at erfarne fastleger slutter før pensjonsalder og at unge vegrer seg for å starte. Dette har sitt opphav i en hektisk jobbhverdag, med for mye ansvar, plikter og oppgaver, som strekker seg langt ut over en normal arbeidsmengde. Det har i årevis vært vurdert at Norge har en fastlegekrise.

Fastleger har personlig ansvar for en pasientliste, og får et tilskudd for hver pasient på listen. Denne finansiering dekker vanligvis langt fra legens faktiske utgifter, men bidrar til å dekke driftsutgifter på legekontoret, inkludert husleie, strømutgifter, forbruksmateriell, IT-utstyr og lisenser, laboratorieutstyr og lønn til sykepleiere, sekretærer og renholdere.

Samhandlingsreformen som kom i 2012 resulterte i mer arbeid per pasient, og for å stimulere til kortere pasientlister ble det i 2020 innført et «knekkpunkt» i finansieringen: Legen fikk høyere tilskudd for de første 1000 pasientene, og en redusert sum for antallet som oversteg dette.

Noe overraskende, og uten å ha blitt vurdert i fastlegeordningens trepartssamarbeid (Legeforeningen, KS og staten), har Stortinget vedtatt at fra 1.mai 2023 vil tilskuddet justeres på en ny måte. Det som inntil nå har vært kalt «basistilskudd» får nytt navn: «pasienttilpasset basistilskudd». Samtidig med at en forlater knekkpunktmodellen, blir størrelsen på basistilskuddet justert etter ulike risikofaktorer som er knyttet til pasientene på de enkelte fastlegelistene. Tilskuddet justeres etter tre pasientfaktorer: kjønn, alder og tidligere bruk av fastlegetjenester, og to faktorer basert på bostedskommune: sentralitet og sosioøkonomi. Helsedirektoratet skriver på sine sider at justeringen reflekterer «et bilde av det behovet pasientene har for fastlegetjenester», og vil gjøre at fastleger kan «ha færre personer på listen sin» (2). Totalt 720 millioner kroner per år er avsatt til denne økningen av basistilskudd.

Man vet lite om konsekvenser som innføringen av pasienttilpasset basistilskudd vil ha for den enkelte lege, og om endringen vil stabilisere og virke rekrutterende til fastlegeordningen, som hensikten synes å være.

Materiale og metode

En digital spørreundersøkelse (3) ble distribuert til landets fastleger gjennom en lukket gruppe for allmennleger, og videreformidlet på e-post og meldingsapplikasjoner til et så bredt utvalg av landets fastleger som mulig. Undersøkelsen var anonym, det var ingen fritekst-spørsmål, og ingen av spørsmålene var av slik karakter at enkeltleger kunne identifiseres. Spørsmålene tok utgangspunkt i Helfos beregning av endret tilskudd, tall basert på mars måned som er tilgjengelig for alle fastleger via nettsiden Altinn. Statistiske analyser ble gjennomført i SPSS versjon 28. Enveis ANOVA ble brukt for å sammenlikne gjennomsnitt mellom grupper. Avvik presenteres som standardfeil.

Resultater

1051 (21,2% av totalt 4951) fastleger svarte på undersøkelsen. Gjennomsnittlig økning i basistilskudd var 9850 kroner pr måned, men for 2% av respondentene ble størrelsen på basistilskuddet redusert. 5,4% fikk en økning over 20000 pr måned. Gjennomsnittlig listelengde var 1075 og fastlegene jobbet i gjennomsnitt 4,2 kliniske dager per uke. Det var en positiv korrelasjon mellom listelengde og størrelsen på endringen i basistilskudd (r2=0,91) og mellom listelengde og antall dager i klinisk praksis (r2=0,82, figur 1). 82,8% beholdt basistilskuddet sitt selv. 59,5% synes endringen i basistilskuddet i liten grad gjenspeilte faktisk arbeidsmengde, mens 5,8% rapporterte samsvar mellom størrelsen på pasienttilpasset basistilskudd og arbeidsmengde. 82,4% oppgir at de ikke kommer til å gjøre endringer på antallet innbyggere på sin fastlegeliste etter innføringen av pasienttilpasset basistilskudd. 7,4% planlegger å redusere listestørrelsen sin, mens 10,2% vil øke listestørrelsen. Det var 4,9% som ble tryggere på egen framtid som fastlege, mens 46,1% ble mer usikre på om de kom til å bli værende som fastlege etter innføringen av pasienttilpasset basistilskudd (tabell 1). 74,4% mener knekkpunktet ikke burde blitt fjernet. Totalt rapporterte 4,7% at de var fornøyde med pasienttilpasset basistilskudd.