Lenke til artikkel: Helsetjenestekostnader ved overvekt og fedme på individnivå versus populasjonsnivå – en HUNT-studie
Utfordrer fremstillinger
Det vi typisk får høre er at fedme er dyrt for samfunnet (ofte på en avisforside med ett forstørret bilde av en person med alvorlig fedme), sier Hansen Edwards.
- Vi utfordrer denne fremstillingen ved å presentere assosiasjonen mellom BMI og spesialisthelsetjenestekostnader fra ulike perspektiver. Tar vi utgangspunkt i et individperspektiv så er spesialisthelsetjenestekostnader forbundet med alvorlig fedme høyere en kostandene ved overvekt/mild fedme. Men, hvis vi bytter perspektiv til et samfunnsperspektiv så endrer dette seg. Vi illustrerer at fra et samfunnsperspektiv så er spesialisthelsetjenestekostnadene som følger av alvorlig fedme mindre enn kostnadene ved overvekt/mild fedme fordi det er så mange flere som har overvekt/mild fedme.
Har belyst og anvendt forebyggingsparadokset
Prinsippet er belyst og anvendt på BMI og helsetjenestekostnader. For noen var funnene helt innlysende, mens for andre så var de en viktig oppvekker. Det er Hansen Edwards` håp at forskningen vil bidra til en endring i hvordan vi ser på sammenhengen mellom forebygging, sykdom, og kostnader.
Denne prisen betyr mye for oss
Førsteforfatter Christina Hansen Edwards er helseøkonom og postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.
- Som forfattergruppe er vi utrolig stolte og takknemlige over å ha mottatt denne prisen. Det føles bra å få annerkjennelse for forskningsarbeidet! Det er en stor anerkjennelse av arbeidet vårt og en inspirasjon til å fortsette å utforske helseøkonomiske metoder, spesielt innen forebygging. Vi mener at helseøkonomi har et stort uutnyttet potensial, og denne prisen motiverer oss til å fortsette arbeidet. Samarbeidet har vært både gøy og givende.
Hansen Edwards sier avslutningsvis; "Vi håper at forskere, klinikere og politikere vil klare å ha flere perspektiver i tankene samtidig og dermed bidra til en mer helhetlig og effektiv tilnærming til forebygging."
Sakkyndig komites vurdering:
Vurdering av risiko for sykdom er en sentral medisinsk utfordring. Ofte er situasjonen den at en liten andel av populasjonen har høy risiko for sykdom, mens en stor andel har lav risiko. Likevel er det slik at lav risiko hos de mange samlet sett gir opphav til flere sykdomstilfeller enn det man finner hos de få i høyrisikogruppen.
Ved vurdering av tiltak for å redusere fare for sykdom bør man skille mellom intervensjon rettet mot de få med høy risiko og de mange med lav risiko. Mens tiltak for høyrisikogruppen i stor grad er en oppgave for klinisk medisin, er endringer i lavrisikogruppen en av de sentrale utfordringer i forebyggende medisin og folkehelsearbeid. Det er imidlertid viktig at både klinikere og samfunnsmedisinere har klart for seg dynamikken mellom disse to tilnærmingene.
Hittil har vi i beskjeden grad hatt empiriske norske data om sammenhengen mellom høyrisiko- og lavrisikointervensjon. Årets prisvinnere demonstrerer prinsippet på en elegant måte ved å se på relasjonen mellom kroppsmasseindeks (BMI) og helsetjenestekostnader ved å kombinere data fra registre og helseundersøkelser. Metoden fremstår solid, fremstillingen er pedagogisk, og funnene er klare og konsistente.