- Jeg opplever det som en stor ære. Vi synes jo selv at det vi driver med er viktig og riktig, men det oppleves som en svært verdifull anerkjennelse at Legeforeningen har havnet på samme konklusjon. Jeg har sett litt på tidligere prisvinnere, og vi føler at vi er i et veldig godt selskap. Å motta blomster på døren og innrammet diplom i posten var en stor opplevelse. Og prikken over i-en ble satt da våre gode naboer kom med en hyggelig gratulasjonspresang - de hadde sett prisutdelingen på Legeforeningens direktesending. Dette er en pris som blir lagt merke til, sier Høye.
Da prisvinner ble presentert ved landsstyremøtet sa Marit Hermansen i sin tale:
- Prosjektet har stort fokus på pasienter, er klinisk- og samfunnsmessig nyttig og har ført til konkrete og målbare forbedringer. Prosjektet er nyskapende og det er anvendt metoder for kvalitetstenkning- og forbedring. Prisvinner har slik vært en pådriver for å redusere uriktig forskrivning av antibiotika. De har med dette gitt et formidabelt bidrag til et felt som er viktig både for kvalitet i helsetjenestene og pasientsikkerhet, og som fortjener oppmerksomhet. Det er også lagt vekt på at prisvinner ellers over mange år har bidratt vesentlig til kvalitetsforbedring innen primærhelsetjenesten gjennom arbeidsmodellen der leger har kollegasamtaler om egen forskrivning.
Riktigere antibiotikabruk i kommunene (RAK) utgjør et 15 timers gratis emnekurs for fastleger. Kurset er basert på norsk og internasjonal forskning fra primærhelsetjenesten. Dette kurset har blitt tilbudt alle fastleger i Norge, fylke for fylke.
- Vi har involvert kommuneoverlegene, og i tillegg kontaktet gruppesekretærene i alle landets etterutdanningsgrupper og "smågrupper". På denne måten har vi fått med nærmere halvparten av alle fastlegene i Norge. Så vidt vi vet er dette kurset det mest benyttede ikke-obligatoriske kurset for norske fastleger, forklarte Høye.
Kurset i seg selv består av tre e-læringsmoduler og tre gruppemøter. I tillegg får deltagerne to personlige rapporter som viser egen antibiotikaforskrivning, sammenlignet med smågruppen, kommunen, fylket og landet, basert på data fra Reseptregisteret.
- Rapportene er selve indrefileten i prosjektet - for å kunne forbedre seg, må man vite hvordan man selv ligger an, og man må vite om tiltakene man starter med fører til forbedring, informerer Høye og legger til:
- Det har vært helt sentralt for oss å lage et kurs som baserer seg på fastlegenes eget ønske om kvalitetsforbedring, og ikke et ovenfra-og-ned-prosjekt der eksterne aktører forteller fastlegene hva de skal gjøre.
ASP har utviklet metoder for bruk av registerdata i kvalitetsarbeid, og utviklet metoder som gjør at fastleger selv kan gjennomføre kvalitetsprosjekter, uten behov for ekstern veileder. Samarbeidet med SKIL har vært nødvendig for å få dette til, og ASP takker helhjertelig SKIL ved senterleder Nicolas Øyane. I tillegg ønsker Høye å takke de på Antibiotikasenteret som har gjort prosjektet mulig: Anne Britt Mølsæter, Marte Ingvaldsen og Morten Lindbæk. I tillegg takker han for samarbeidet med Reseptregisteret ved Kari Husabø og til Hege Salvesen Blix på Folkehelseinstituttet.
- Metodene vi har utviklet og prøvd ut kan lett benyttes også på andre terapiområder, og dette har vært viktig for oss. RAK har introdusert et stort antall fastleger for praktisk kvalitetsarbeid, og vi tror og håper vi har bidratt til at det å reflektere rundt egen praksis blir en naturlig, interessant og ønskelig del av fastlegens virksomhet, sier Høye.
-Denne prisen betyr svært mye for oss. Vi ser på den som en honnør for et langvarig, stort og bredt prosjekt, og i tillegg som et «lykke til» som gir oss ytterligere motivasjon til å ta vårt neste steg – å gå fra prosjekt til permanent kvalitetsforbedringssystem, avslutter Høye.