Prisvinner er førsteforfatter av artikkelen "Effect of Half-Dose vs Stable-Dose Conventional Synthetic Disease-Modifying Antirheumatic Drugs on Disease Flares in Patients With Rheumatoid Arthritis in Remission".
– Tusen takk, det er en stor ære at artikkelen vår har fått Marie Spångberg-prisen for 2021, sier Lillegraven og fortsetter:
– Vi er veldig glade for prisen, som går til en forskerinitiert studie basert på et langvarig samarbeid mellom majoriteten av landets revmatologiske avdelinger. Det er mange forskere, leger og sykepleiere som har jobbet med dette prosjektet i mange år. Samtidig er det spesielt hyggelig at man i tildelingen trekker frem at studien har gitt klinisk relevante data.
Behandlingen av revmatoid artritt har blitt revolusjonert de to siste tiårene, og i mange tilfeller vil behandlingen være så effektiv at pasientene opplever få eller ingen symptomer på sykdommen. Det har imidlertid manglet gode data på hvorvidt pasienter som har vært helt eller tilnærmet symptomfrie i lengre tid, såkalt remisjon, kan redusere immundempende behandling.
Internasjonal oppmerksomhet
160 pasienter deltok i studien, alle brukte konvensjonelle syntetiske sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler, i hovedsak metotreksat. Deltakerne ble randomisert til to grupper, der den ene gruppen halverte behandlingen og den andre gruppen fortsatte med uendret behandling. Etter ett år så man at 26 prosent av deltakerne som halverte behandling hadde hatt en klar sykdomsforverring i løpet av oppfølgingen, mens bare seks prosent i den stabile gruppen hadde hatt oppblussing av sykdommen.
– Vi ser at artikkelen bidrar til å fylle et klinisk kunnskapshull, og at resultatene har fått betydelig oppmerksomhet internasjonalt. Samtidig ble resultatene raskt tatt i bruk av klinikere ved vår avdeling i pasientkonsultasjoner, spesielt som grunnlag for samvalg hos pasienter som ønsker å trappe ned behandlingen sin, forteller Lillegraven.
Studien er en del av ARCTIC REWIND-prosjektet som startet i juni 2012, så forskningsteamet har jobbet med temaet i ganske eksakt et tiår. ARCTIC REWIND-studien startet med at forskerne gjennomførte en annen randomisert-kontrollert studie som så på behandlingsstrategier ved tidlig revmatoid artritt (ARCTIC-studien, publisert i The BMJ 2016). Gjennom dette arbeidet så de at det var et potensiale for at majoriteten av pasienter med revmatoid artritt kunne få svært god sykdomskontroll, det vil si oppnå såkalt remisjon. Likevel hadde man lite kunnskapsgrunnlag for hvordan denne voksende pasientgruppen skulle behandles videre – skulle man fortsette med samme behandlingsnivå og medikamentdose som pasienten trengte for å komme i remisjon, eller kunne pasienten klare seg med lavere medikamentdose når remisjon var oppnådd? I en klinisk hverdag er dette noe både behandlere og pasienter er opptatt av, og spørsmålet kommer tilnærmet daglig i møte med pasientgruppen. Dette motiverte den videre forskningen.
Pasientnær forskning
ARCTIC REWIND er et stort prosjekt, som også ser på nedtrapping og seponering av TNF-hemmer. I de neste årene vil forskningsgruppen fortsette å jobbe videre med publisering av disse dataene, og spesielt se på om man kan identifisere de pasientene som vellykket kan trappe ned behandling, som ledd i persontilpasset behandling.
Lillegraven trekker frem at frem at nøkkelen til at studien kunne gjennomføres har vært en strategisk satsning på pasientnær forskning – i deres klinikk ved Diakonhjemmet sykehus, men også på en rekke andre sykehus.
– Gjennomføring av slike studier er helt avhengig av at det prioriteres av ledere, og av mye godvilje og innsats fra leger og sykepleiere, sier hun.
– Prisen er en stor oppmuntring i arbeidet med å gjennomføre pasientnær forskning med mål om å bidra til kunnskapsbasert praksis. Samtidig er prisen en stor anerkjennelse til arbeidet som har vært lagt ned ved mange avdelinger for å klare å gjennomføre en slik studie i daglig drift. Vi er veldig takknemlige for det gode samarbeidet, og for prisen!