Marie Spångberg-prisen er opprettet til minne om Norges første kvinnelige lege. Formålet med prisen er å stimulere kvinnelige legers vitenskapelige innsats. Den mest verdifulle vitenskapelige originalartikkel, skrevet av en norsk, kvinnelig lege, i norsk eller internasjonalt tidsskrift får prisen på 30 000 kroner. I år gikk prisen til Olga Therese Ousdal som førsteforfatter av artikkelen "The association of PTSD symptom severity with amygdala nuclei volumes in traumatized youths".
Etter landsstyremøtet snakket Legeforeningen med en glad Ousdal.
- Det er en stor anerkjennelse av forskningsarbeidet mitt å få denne prisen, sier Ousdal. Jeg setter pris på at det medisinske fagmiljøet i Norge vurderer dette forskningsarbeidet som verdifullt. Prisen betyr svært mye for meg. Den vil helt klart stimulere til videre forskningsaktivitet!
Tidlig interesse for nevrovitenskap og biologisk psykiatri
Interessen for feltet startet allerede mens Ousdal var medisinstudent ved forskerlinjen i medisin ved Universitetet i Oslo, der hun ble introdusert for tanken om at hjerneforskning kunne bidra til økt kunnskap om psykiske lidelser. Ousdal har forsket innen feltet i nærmere 15 år i tillegg til å ha fullført medisinstudiet, turnus og snart en spesialisering i radiologi.
- Men interessen for nevrovitenskap og biologisk psykiatri har vært der hele tiden, forteller Ousdal. Feltet jeg jobber innen er i rivende utvikling, og blir stadig inspirert av de mulighetene tradisjonelle og nyere MR sekvenser gir oss til å studere hjernen.
Studie om de overlevende fra Utøya
For å sitere sakkyndig komite; "For å forstå årets artikkel må vi minne oss på det ufattelige, at unge politisk engasjerte mennesker ble henrettet av, såret, eller unnslapp en enslig terrorist. Dette foregikk på en øy - de hadde ingen hjelp utenfra og få fluktmuligheter. Belastningen var enorm".
Det er dataene som gjorde denne studien unik, forteller Ousdal.
- Vi undersøkte en gruppe ungdommer med relativt lik sosiodemografisk bakgrunn som ble utsatt for tilnærmet det samme traume på det samme tidspunktet. Dette gir en unik mulighet til å studere langvarige biologiske effekter av traumatisk stress.
Forskningsteamet har anvendt radiologiske metoder, mer bestemt T1 MR opptak av hjernen, i forsøk på å forstå hvordan traumatisk stress i ungdomsårene påvirker hjernen vår. Mer spesifikt har de sett på om volumet av de ulike kjernene i amygdala er assosiert med post-traumatiske stress- symptomer hos de berørte etter Utøya terroren 22 juli 2011. Amygdala er tradisjonelt blitt knyttet til våre følelser, og den har vist anatomisk og funksjonelle endringer ved stress-relaterte lidelser, forteller Ousdal. Imidlertid er kunnskapen om hva som skjer med dette hjerneområdet etter traumatisk opplevelser uavklart, og tilsvarende om eventuelle endringer kan ses i sammenheng med utvikling av stress- og traumerelaterte lidelser. En slik kunnskap er viktig for at vi skal kunne gi best mulig helsehjelp til kommende generasjoner av ungdommer som har vært utsatt for traumatiske opplevelser.
Artikkelen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Radiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Rikshospitalet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Forskningsgruppen samlet MR data i Bergen og i Oslo, og fikk etter hvert tilgang til noen av dataene fra Utøyastudien ledet av NKVTS. Prosessering av MR dataene og alle analyser ble utført ved Universitetet i Bergen/Haukeland Universitetssykehus.
Veien videre
Ousdal jobber nå med en ny nasjonal studie der de ønsker å gjøre MR-undersøkelser av hjernen til barna i Den norske mor-, far- og barn-undersøkelsen (MoBA). Dette gir store muligheter til å undersøke hvordan påvirkninger i barne- og ungdomsårene, inkludert stress- og traumer, former hjernes utvikling og kan gjøre oss sårbare for psykiske lidelser, informerer Ousdal.