Det var en rørt Hilde Engjom vi møtte da vi spurte om hva hun følte etter hun hadde mottatt prisen.
«Dette var en høytidsstund for meg. Arbeidet er tett knyttet til mine tidligere verv i foreningen, og det å motta denne anerkjennelsen på Landsstyremøtet var følelsesladet, sa Hilde Engjom etter hun hadde mottatt Marie Spångbergprisen for 2019».
I presentasjonen av årets prisvinner sier president Hermansen: «Der øvrig forskning på eklampsi og HELLP-syndrom i stor grad har vektlagt individuelle risikofaktorer hos kvinnen, viser denne artikkelen imidlertid at tilgangen til helsetjenester – og spesielt tilgjengeligheten av fødeinstitusjoner også har betydning for kvinnens helse. Reisetid på over en time ga 50 % økt risiko for eklampsi/HELLP hos førstegangsfødende og doblet risiko for eklampsi hos flergangsfødende. Artikkelen er slik relevant for utformingen av den fremtidige fødselsomsorgen".
Engjom forteller videre at prisen var en kjærkommen anerkjennelse av at det tidkrevende arbeidet med registerkoblinger og reisetidsberegning var samfunnsnyttig og verdt strevet, særlig siden det tok fire år fra studien hadde etisk godkjenning til koblingsarbeidet var ferdig. Det gir også motivasjon for å føre prosjektet videre, og å arbeide for at kolleger, både kvinner og menn, engasjerer seg i forskning.
Om studien
I studien undersøkte de hvordan utformingen av fødselsomsorgen i Norge påvirker hvordan det går med mor og barn. Dette helsesystem-perspektivet har ikke vært så vanlig i registerepidemiologien, og prosjektgruppen har drevet spennende nybrottsarbeid. Medisinsk Fødselsregister (MFR) er en uvurderlig datakilde i Norge, både for å kunne følge utviklingen i sjeldne tilstander over tid, og fordi det legges ned et betydelig arbeid i kvalitetssikring.
De forsket på sjeldne og potensielt livstruende komplikasjoner, og da var det vesentlig at alle meldinger om eklampsi og HELLP verifiseres av MFR. Tidligere forskning har ofte lagt vekt på å finne kvinner med særskilt høy risiko. Siden MFR registrerer alle fødsler kunne de også undersøke hvordan tilgjengelighet påvirket risiko for sykdom hos ulike grupper kvinner, også de med lav risiko i utgangspunktet.
Studien kombinerte tradisjonell registerepidemiologi med ny geografisk teknologi. De beregnet individuell reisetid for 98 % av de 636 000 kvinnene som fødte i perioden, og dette var et unikt utgangspunkt for å måle tilgjengelighet. Slike beregninger var ikke gjort i Norge tidligere, og Even Høydahl ved Statistisk sentralbyrå gjorde viktig nybrottsarbeid. Prosjektgruppen samarbeidet godt, og hadde bred kunnskapsbakgrunn, noe som var svært viktig for planlegging, analyser og formidling av resultatene.
«Ikke minst spilte min hovedveileder og sisteforfatter Kari Klungsøyr en sentral rolle med sin kunnskap om MFR og lange erfaring med forskning på reproduktiv epidemiologi, tilføyde Engjom.
Siden PhD stipendet tok slutt i 2016 har Engjom fullført spesialistutdanningen, og arbeider nå klinisk ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus. Engjom har på ingen måte tenkt å slutte å forske.
«Nå har vi søkt finansiering for ytterligere ti års datainnsamling som påbygging til prosjektet. Sammen med Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved OUS og Senter for fertilitet og helse ved Folkehelseinstituttet, planlegger vi bedre kartlegging av forekomst og hendelsesforløp ved alvorlig sykdom hos kvinnen ved svangerskap og fødsel, avslutter Engjom»
Marie Spångbergprisen
Marie Spångberg-prisen er opprettet til minne om Norges første kvinnelige lege. Prisens formål er å stimulere kvinnelige leger til vitenskapelig innsats ved å prisbelønne den mest verdifulle vitenskapelige originalartikkel, skrevet av en norsk, kvinnelig lege, i norsk eller internasjonalt tidsskrift, i året som har gått.