Hva er god og lovlig behandling i livets siste fase, og hva er dødshjelp?
Mange er usikre på forskjellen, viser en befolkningsundersøkelse gjennomført av Kantar på oppdrag fra Legeforeningen.
– Pasienters rett til selvbestemmelse og medbestemmelse står sentralt i helsetjenesten, også når livet går mot slutten. Befolkningen må få god informasjon om hvilke behandlingsmuligheter som kan tilbys, innenfor dagens lovverk. Det er avgjørende å være tydelig på hva som er etablert medisinsk behandling i norsk helsetjeneste i dag, sier president Anne-Karin Rime.
Mange tror behandlingsbegrensning er dødshjelp
I undersøkelsen fikk 1002 personer over 18 år presentert fem ulike scenarioer knyttet til alvorlig syke pasienter der døden er nært forestående. De ble spurt om tiltakene representerte god behandling, om de tilbys i Norge i dag, og om de regnes som dødshjelp.
Ett av scenarioene handlet om en pasient som ønsker å avslutte livsnødvendig respiratorbehandling.
72 prosent mener dette representerer god behandling. Likevel svarer bare 22 prosent at de tror at dette er tilgjengelig behandling i Norge i dag. Over halvparten tror at det å avslutte respiratorbehandling i denne situasjonen er dødshjelp.
– Å begrense eller ikke starte livsforlengende behandling i tråd med pasientens ønsker, og gjeldende regler er ikke dødshjelp. Det er viktig at både pasienter og pårørende kjenner til dette sier Rime.
Usikkerhet om lindrende behandling
Også når det gjelder lindrende behandling, er usikkerheten stor.
Deltakerne ble blant annet presentert for et scenario der en pasient med lidelser som ikke lar seg lindre på annen måte, får legemidler som gjør at pasienten sover uten ubehag frem til døden inntreffer.
Denne behandlingen kan tilbys i dag, men bare 48 prosent tror at den er tilgjengelig i norsk helsetjeneste, mens 38 prosent er usikre.
Et annet scenario beskrev en pasient med sterke smerter som får sterke smertestillende medisiner. Behandlingen gis for å lindre smerte, men kan ha som bivirkning at døden inntreffer tidligere.
– Nødvendig lindrende behandling er ikke dødshjelp, selv om den innebærer en risiko for at dødstidspunktet fremskyndes. Det avgjørende er at hensikten med behandlingen er å lindre pasientens plager, sier hun.
Over halvparten, 56 prosent, svarer at de er positive til dødshjelp. Samtidig viser undersøkelsen at det i befolkningen er betydelig usikkerhet om hva dødshjelp faktisk innebærer, og hvilke medisinske tiltak som allerede er tilgjengelige i norsk helsetjeneste.
– Spørsmålet om legalisering av dødshjelp er komplekst og berører hele samfunnet. Det er avgjørende å være tydelig på hva som faktisk regnes som dødshjelp, og hva som er etablert medisinsk behandling i norsk helsetjeneste i dag, understreker Rime.
Legeforeningen fastholder at leger ikke skal utføre handlinger der hensikten er å fremskynde døden.
Et godt og likeverdig tilbud må sikres
Legeforeningen mener undersøkelsen viser behov for bedre informasjon om regelverket, medisinsk praksis og skillet mellom behandlingsbegrensning, lindrende behandling og dødshjelp.
Ved sykdommer som kan påvirke evnen til å ta beslutninger, er det viktig at pasienten tidlig får anledning til å snakke med lege og med sine pårørende om ønsker for fremtidig behandling og omsorg. Beslutningskompetansen må alltid vurderes konkret og individuelt.
– Vi har stor forståelse for at alvorlig og uhelbredelig sykdom kan skape frykt og vanskelige spørsmål om fremtiden. Vi er opptatt av at alle skal kjenne til hvilke rettigheter og behandlingsmuligheter som finnes innenfor dagens regelverk, sier hun.
Legeforeningen mener myndighetene og helsetjenesten må sikre et godt og likeverdig tilbud om pleie og lindring, uavhengig av diagnose, alder, bosted og økonomi. I dag er det for store forskjeller i tilbudet.
– Målet må være best mulig livskvalitet, god pleie, verdighet og trygghet helt frem til døden. En opplyst debatt om dødshjelp forutsetter at befolkningen kjenner til retten til medbestemmelse og mulighetene for lindrende behandling innenfor dagens lovverk, avslutter Anne-Karin Rime.