Under årets landsstyremøte ble det tildelt to studie- og reisestipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond. Stipendet tildeles yngre indremedisinere som har et definert mål for forskningsopphold ved en utenlandsk institusjon. Stipendet var på 130.000 kroner. Et slikt stipend ble tildelt Ishita Barua.
Barua er PHD-stipendiat i forskningsgruppen Klinisk effektforskning ved Oslo Universitetssykehus, der hun forsker på kunstig intelligens innen koloskopi og tykktarmskreft. Hun ble invitert som gjesteforsker i prosjektet "Effectiveness of using speedometor during colonoscopy: a prospective comparative trial". Formålet er å øke deteksjonsraten av kolorektale polypper ved kolonoskopi. Baruas' rolle vil være å lede et forskningsstudium, som er et samarbeid mellom Klinisk effektforskning ved Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Beth Israel Deaconess Medical Center og Harvard Medical School i USA og Showa University Hospital i Japan, der sistnevnte utviklet algoritmen.
Vurderingen av prosjektet
Sakkyndig komité har i sin vurdering påpekt at de finner prosjektet spennende og viktig for å optimalisere nytten av koloskopi for å påvise adenomatøse polypper som kan være forstadier til kolorektal kreft. Etter komiteens mening vil kunstig intelligens (KI) være særs nyttig ved denne problemstillingen. I tillegg kommer Barua fra et meget velrennomert forskningsmiljø når det gjelder koloskopi og kreftforebygging. Videre vil selve forskningen skje i et annet velrennomert forskningsmiljø. Komiteen mener prosjektet kan gi klinisk nytte og vil kunne tilføre det norske miljøet i Norge ny kunnskap, både metodologisk og praktisk.
Legeforeningen snakket med Barua etter prisutdelingen.
- Denne tildelingen betyr mye for meg personlig, fordi den gir meg muligheten til å gjennomføre klinisk forskning i et velrennomert, internasjonalt forskningsmiljø, selv under en pandemi, hvor det meste er satt på hold, sier Barua.
- Det er også en generell anerkjennelse av forskning på kunstig intelligens i medisin, som et eget satsingsområde. Det føles helt fantastisk å motta stipend fra Caroline Musæus Aarsvolds fond, og jeg er svært takknemlig overfor bedømmelseskomiteen og Legeforeningen for både anerkjennelsen og støtten til å gjennomføre den planlagte forskningsstudien, forteller Barua.
Baruas interesse for temaet startet da det dukket opp en forskningsmulighet hvor de skulle se på hvordan KI kunne brukes til å skille mellom ulike type polypper (klassifikasjon) under koloskopi. På det tidspunktet jobbet Barua som LIS i gastroenterologi og utførte koloskopier ved tarmkreftscreeningen på Bærum sykehus.
- Jeg tenkte ofte på hvor prisgitt pasienten var oss leger og våre øyne som skulle fange opp alle disse polyppene, slik at vi fikk fjernet disse og forhåpentligvis redusert risikoen for kreftutvikling i tarmen senere. Hvorfor kunne vi ikke ha bedre verktøy, til å optimalisere koloskopier?
Hun ser nå frem til den kommende perioden.
Behov for gode kliniske studier
- Det foregår mye spennende KI-forskning innenfor medisin, og vi er bare helt i starten av en utvikling som kan resultere i at et nytt fagfelt blir født. Implementeringen og etableringen av KI i medisin som et eget fag, beror på at man klarer å designe gode kliniske studier som kan vise til god evidens.
Videre informerer hun;
- Per i dag er kun et fåtall studier utført i ekte kliniske settinger, og flertallet av studiene har høy risiko for systematiske skjevheter. Kunnskapsgrunnlaget for å implementere kunstig intelligens i klinisk praksis er dermed tynt og begrenset enda. Derfor trenger vi flere kliniske studier som er designet av leger og hvor KI-verktøy testes ut i reelle kliniske situasjoner.