Prosjektet: Å avdekke mekanismene bak høyrisikofunn
Under prisutdelingen ble prosjektet hennes omtalt som «svært relevant og faglig solid». Hun skal delta i studien «Deciphering the Molecular Consequences of Deletion 1p32 in Multiple Myeloma», som tar for seg et av de vanligste og mest alvorlige kromosomavvikene ved myelomatose – delesjon 1p32. Dette avviket er assosiert med høy risiko og dårlig prognose, men de underliggende mekanismene er fortsatt lite kjent.
– Målet er å øke forståelsen av dette avviket, med håp om å utvikle bedre behandlingsstrategier og forbedre pasientoverlevelse, forklarer Norseth.
Prosjektet ble vurdert som «svært relevant og faglig solid» av den sakkyndige komiteen, som fremhevet at kunnskapen hun tilegner seg vil komme norsk helsetjeneste til gode.
Hvordan er det å jobbe ved Dana-Farber?
– Det har vært utrolig spennende og utfordrende. Jeg har blitt varmt tatt imot og føler jeg vokser litt i rollen for hver dag som går, forteller Norseth.
Arbeidspresset er høyt, men det oppleves som motiverende. – Vi jobber tett sammen med et felles mål, og ukentlige møter der vi presenterer fremgang gjør at man holder tempoet oppe.
Forskningsmiljøet er svært internasjonalt, med kolleger fra blant annet Kina, India, Spania og Italia. – Det gir et variert og inkluderende arbeidssted, og jeg lærer mye av å være en del av et så mangfoldig team, understreker Norseth.
Hverdagen er interaktiv og hektisk. – Vi sitter i et åpent landskap der vi både har kontorplass og lab, så det er lett å diskutere og samarbeide. Jeg har lite lab-erfaring fra før, så jeg bruker tid på å lære grunnleggende teknikker – heldigvis med en tålmodig veileder ved min side, sier hun med et smil.
Nye perspektiver på myelomatoseforskning
Oppholdet har gitt henne en helt ny forståelse av forskningen som ligger bak dagens behandlinger.
«Jeg har lite erfaring med basalforskning fra tidligere, og det er veldig spennende å få innsikt i all forskningen som ligger bak mange av myelomatosemedisinene vi tar for gitt i dag – og ikke minst å få lov til å jobbe sammen med noen av pionerene innen myelomatoseforskning.»
Hun legger til:
«Jeg visste jo at basalforskning kan være nitidig arbeid, men jeg har nok ikke forstått i hvilken grad. Jeg har en nyvunnen respekt for det arbeidet.»
Det mest spennende så langt har vært å lære hvordan forskerne kan manipulere gener for å teste hypoteser.
«Det gir et fascinerende innblikk i mekanismene bak sykdom og behandling.»
Hva tar hun med seg hjem?
– Jeg tror og håper jeg vil vokse på dette året både faglig og sosialt. Det er veldig bra med nærhet til lab-arbeidet, spesielt når man forsker på en sykdom som myelomatose der utviklingen går raskt, særlig innen immunterapi, sier hun.
Hun understreker at hun lærer mye om analyse av sekvenseringsdata, noe hun tror blir svært nyttig fremover. – Men viktigst er at jeg får muligheten til å bli kjent med forskere fra hele verden og knytte kontakter for fremtiden, legger Norseth til.
Når hun vender tilbake til Norge, håper Norseth å ta med seg både faglig tyngde og personlige erfaringer.
– Jeg tror året her vil gi meg dypere innsikt i underliggende sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter for myelomatose, og forhåpentligvis gjøre meg til en bedre forsker og myelomatoselege for pasientene våre. På det personlige håper jeg å ta med meg nye gode kontakter og vennskap. Også håper jeg at jeg vil være en meget stødig pipetterer, sier hun med et glimt i øyet.
Boston-livet
Utenfor laboratoriet har familien funnet seg godt til rette i Boston. – Det er en fantastisk by – lett å komme seg rundt, mange koselige restauranter og flotte museer. Vi har en datter på high school, og jeg er imponert over hvor godt de tar imot internasjonale studenter. Etter jobb kobler hun av med familien, og i helgene utforsker de nye steder i og rundt byen.
"Jeg savner pasientene, men prøver å bidra med et klinisk perspektiv på laben. Målet er jo at alt vi gjør skal komme pasientene til gode", avslutter hun.