Medisinsk etikk er en veiviser i slike tider. Som vi skriver i etiske regler for leger:
"En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den.
Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forholdet til pasient og samfunn."
Disse formuleringene er nært knyttet til prinsippene i Geneve-deklarasjonen – den moderne hippokratiske ed. Det understrekes i deklarasjonen at ingen eksterne faktorer skal tillates å forstyrre legens plikt overfor sin pasient.
Leger har altså plikt til å hjelpe alle som er syke eller skadde, uavhengig av pasientens bakgrunn.
Denne etiske plikten gjenspeiles i de pliktene verdens stater er underlagt gjennom blant annet Geneve-konvensjonene. Her nedfelles prinsippet om medisinsk nøytralitet – at parter i væpnet konflikt og uroligheter ikke skal intervenere i helsetjenester. Leger må få tilgang til å behandle syke og skadde, og soldater har rett på pleie uansett politisk tilhørighet. Helseinfrastruktur, helsetransport og helsepersonell skal ikke angripes.
Medisinsk nøytralitet kan ses på som en sosial kontrakt der samfunnet har plikt til å beskytte helsepersonell i krig og fred, og der helsepersonell har plikt til å behandle alle uavhengig av bakgrunn.
Den medisinske nøytraliteten har røtter i medisinsk etikk (den hippokratiske ed), i ideen om å ikke gjøre skade hentet fra jødisk, islamsk, indisk og kinesisk medisin, Geneve-konvensjonene (kjernen i internasjonal humanitær rett).
Legeforeningen har flere ganger de siste årene gitt uttalelser til forsvar for medisinsk nøytralitet, da vi ser at denne i stadig større grad utfordres av partene i konflikter. Forsvaret for medisinsk nøytralitet handler ikke om å velge side i konflikter, men om nettopp om å understreke at helsehjelp er for alle. En verden uten medisinsk nøytralitet er en farligere og mer vilkårlig verden der tillit mellom mennesker brytes ned. Det må vi unngå.