Materialet besto av 43 unike innlegg fra 38 bidragsytere (23 kvinner og 15 menn) som presenterte rikholdige og spesifikke beskrivelser av potensielle avvikshendelser som del av horisontal oppgaveglidning. Analyse ble gjennomført med systematisk tekstkondensering, en metode for tematisk tverrgående analyse av kvalitative data.
Bidragsyterne rapporterte ulike hendelser i tilslutning til horisontal oppgaveglidning som kunne true pasientsikkerheten, og de beskrev hvordan ekstraarbeid overført fra andre leger i spesialisthelsetjenesten og velferdssystemet kunne skape administrative uklarheter og bidra til risikofylte forsinkelser av nødvendige undersøkelser. Overdiagnostikk, redusert tilgjengelighet og uklare ansvarsforhold kunne bli konsekvensen av at krav om tidkrevende prosedyrer og forhåndsundersøkelser ble forlangt før henvisning. Ressurskrevende oppdrag utenfor allmennlegens kompetansefelt ble også videresendt fra spesialisthelsetjenesten eller helsemyndighetene uten forsvarlig opplæring eller utstyr. Bidragsyterne rapporterte også eksempler på hvordan potensiell malpraksis pålegges allmennlegen av kolleger når dømmekraft og beslutningsrom overstyres.
Analysen indikerer at pasientsikkerheten kan trues når horisontal oppgaveforskyvning planlegges og iverksettes uten en systematisk prosess der alle aktører bidrar med vurdering av tilgjengelige ressurser. ROS-analyse for å sikre forsvarlig kompetanse, personell, ressurser, tid og utstyr er nødvendig før slike reformer iverksettes. Infrastruktur med lokale samhandlingsgrupper kan styrke dialogen mellom helsetjenestenivåer og forhandle ansvar og arbeidsdeling.
Resultatene formidles via artikkelen «How can task shifting put patient safety at risk? A qualitative study of experiences among general practitioners in Norway».