I 2002 ble det ved de fire medisinske fakultetene i Norge opprettet forskerlinjer fordi det var ønske om å rekruttere flere medisinere til forskning og for å fremme vitenskapelig holdning til medisinsk virksomhet. Selv om medisinsk forskning er en naturlig del av legestudiet, representerer forskerlinjen et tilbud til de medisinstudentene som spesielt interessert i forskning.
Forskerlinjen gir den nysgjerrige medisinstudent mulighet til å fordype seg i felt som de finner interessant ut over det medisinstudiet ellers vil gi. Gjennomført forskerlinje er en god start på en forskningskarriere og representerer ca. halvparten av en doktorgrad. Gjennomført forskerlinje gir også ett års godkjenning av en senere spesialistutdannelse, dette gjelder alle spesialiteter. Gjennom forskerlinjen vil man kunne rekruttere personer til forskningsmiljøene ved universitetene og sikre bemanning av vitenskapelige stillinger.
Forskerlinjen gir totalt 120 studiepoeng i tillegg til medisinstudiet. Dette svarer til to års arbeid, men medisinstudiet forlenges kun med ett år. Tilleggsåret består av to semestre eller forskningsterminer, samt to sommerferier. Studentene velger selv enten et prosjekt som er utlyst eller velger et prosjekt på egen hånd.
Opptak til forskerlinjen skjer vanligvis etter to års fullført studium. Det kreves ingen formelle kvalifikasjoner utover det å være medisinstudent med interesse for medisinsk forskning. Viktig for opptak til forskerlinjen er motivasjon, interesse og vilje til å bruke den tid som er nødvendig utover vanlig medisinstudium. Opptaket baserer seg på en skriftlig søknad samt intervju av søkerne. Vanligvis har søkeren allerede et prosjekt som de vil starte opp med. Ved opptak undertegnes en opptaksavtale og en veiledningsavtale som må signeres av instituttleder, veileder og student. Den ekstra studietiden finansieres gjennom stipendordninger, og for forskningen i sommerterminene mottar forskerlinjestudentene lønn i to mnd. tilsvarende l.tr.23 etter Statens regulativ. Forskningstiden skjer vanligvis i annet semester av tredje og fjerde studieår samt påfølgende sommer. Innlevering av prosjektoppgave skjer i siste studieår og skal bedømmes av to sensorer, en av dem skal være ekstern. Oppgaven skal også presenteres og forsvares muntlig.
Stud. med. Thomas Backer-Grøndahl er student på forskerlinjen. Han startet på medisinstudiet i Trondheim i 2005. Allerede før han begynte på medisinstudiet, hadde han lest om forskerlinjen på nettsidene til de medisinske fakultetene, noe han syntes hørtes spennende og interessant ut. Her lå det en mulighet til å gå i dybden, inn i det ukjente. Dette var en fin måte å kombinere forskning og studium på.
Da Thomas begynte på studiet i Trondheim, fikk han ytterligere informasjon fra studenter om forskerlinjen. Rådene var at man måtte tenne på selve prosjektet, og finne en dyktig veileder. Så langt har Thomas bare positive erfaringer med forskerlinjen. Han syns det er gøy å få til et prosjekt som han selv er ansvarlig for. Videre føler han at han har blitt mer selvstendig, ansvarsfull og reflekterende i forhold til både medisinmedisinfaget og vitenskapen. Han føler også en tilfredsstillelse ved å kunne gå i dybden i noen avgrensede problemstillinger. Det er også sosialt å være forskerlinjestudent, f. eks. er det treff med forskerlinjestudenter fra de andre fakultetene. Stort er det også å kunne delta på internasjonale kongresser med presentasjon av egne postere.
Å være forskerlinjestudent krever at man er strukturert og arbeidsom, og at man bruker tida godt. Thomas føler ikke at forskningen har gått utover lesingen til medisinstudiet, men heller at det blir en positiv vekselvirkning mellom studiet og forskning. Samtidig har han fått økt innsikt i flere av de temaer som det undervises i. Når det gjelder framtida, sier han at man med gjennomført forskerlinje står man sterkere når man skal søke arbeid. Han selv er fast bestemt på å fortsette med prosjektet sitt frem til en doktorgrad. Vanligvis er det lett å få et stipend senere for å kunne gjennomføre et doktorgradsarbeide. Thomas ser få ulemper med det å være forskerlinjestudent. Kanskje kan man miste kontakten med de studentene man startet sammen med, men selv har han fortsatt gode venner på det kullet. I tillegg er det et godt miljø blant forskningslinjestudentene. Av og til får han dårlig samvittighet fordi han føler han burde ha jobbet enda mer med forskningsprosjektet.
Alt i alt virket det som om det var en fornøyd forskerlinjestudent (annet kunne man kanskje ikke vente siden han ble intervjuet av sin veileder!). Likevel er inntrykket at forskerlinjestudentene i Trondheim trives riktig så bra.
Forskerlinjestudent Thomas Backer-Grøndahl foran sin poster på den 17. verdenskongressen i nevropatologi i Salzburg i september 2010.