Diagnosen blir til på makrobordet


minner Stig Ove Brynhildsvoll oss om i Dagens Medisin, i en kommentar til nok et oppslag om at bioingeniører kan overta patologers arbeid. At bioingeniører overtar denne aller vesentligste delen av diagnosesettingen er definitivt ikke veien å gå, sier han og minner om at det gamle sitatet fra amerikanske kolleger om at diagnosene blir til ved makrobordet og bekreftes av påfølgende mikroskopering, fortsatt er gyldig.
Tarm med kreft
Tarm med kreft

Utsagnet er fra en tid da immunhistokjemi og molekylærpatologi enda ikke hadde sett dagens lys, men poengene deres står seg like godt den dag i dag ( Surgical pathology in the 20th century at the Mount Sinai Hospital, New York, Semin Diagn Pathol 2008 Aug; 25(3):178-89). Man skal vokte seg vel så man ikke som patolog ender opp i en selvpompøs, selvopphøyd rolle der man kun bedriver forskning, second-opinion vurderinger av fra før veldiagnostiserte prøver og molekylærpatologiske analyser. Uten solide kunnskaper i obduksjonspatologi, makrobeskjæring og vanlig lysmikroskopi blir man en dårlig patolog, skriver Brynhildsvoll og fremhever at hovedløsningen på kapasitetsproblemet ved norske patologiavdelinger  er flere LIS stillinger.

Å delegere stormakro til ikke-leger har vekket debatt, ikke minst etter at dette er blitt presentert i pressen som en mulig løsning på arbeidsbelastningen. Se blant annet innlegg i Bioingeniøren. På avdelinger der LIS'er er mangelvare, er det klart man er nødt til å prioritere. Men hvis patologiassistenter blir benyttet som en erstatning for leger i utdanningsstillinger, lager man på lengre sikt ris til egen bak!

Nettredaktøren.