Melinda Ráki har i sin doktoravhandling Antigen presentation and T cell response in celiac disease fra 2008 presentert data som øker forståelse av tarmsykdommen. Vi siterer fra hennes egen presentasjon fra 2008: Ved cøliaki er det kronisk betennelse i tynntarmslimhinnen som skyldes en uhensiktsmessig immunrespons mot gluten-proteiner i hvete og mot liknende proteiner i bygg og rug. Dette arbeidet har undersøkt mekanismer for antigen presentasjon i cøliaki. I tillegg er det utviklet et mulig diagnostisk verktøy basert på påvisning av gluten-spesifikke T-celler i blod.
I cøliaki er det antigen presenterende celler i tarmveggen som presenterer gluten til T celler. Ved gjenkjennelse av gluten vil T cellene sette i gang et immunsvar som ødelegger tynntarmslimhinnen. Vi har undersøkt hvilke antigen presenterende celler som presenterer gluten-peptider i tarmlesjoner hos pasienter med cøliaki. Dendrittiske celler viste seg å være det viktigste populasjon av antigen presenterende celler. Disse cellene viste en opphopning i cøliakilesjonen og de hadde en aktivert fenotype.
Vi har også funnet at gluten-spesifikke T-celler kan påvises i blodet av cøliakere med væskecytometri teknikk med såkalte HLA-tetramerer etter en kortvarig glutenprovokasjon. Vi har håp om at metoden kan brukes til å diagnostisere pasienter som står på glutenfri diett, men som ikke har fått en sikker diagnose ved vurdering av tynntarmsbiopsi. I slike tilfeller må man i dag provosere med glutenholdig kost i flere måneder før man kan stille en sikker diagnose med tynntarmsbiopsi. Tetramer-metoden kan kanskje også brukes til å teste effektiviteten av nye behandlinger for cøliaki som det for tiden pågår en intens aktivitet for å utvikle.
Det knyttes store forventinger til funnet av gluten-spesifikke T-celler i blod, et arbeid som ble presentert i PNAS i 2007 og presentert særskilt i Tidsskriftet. Melinda har blitt i patologien og er i under spesialisering ved patologiavdelingen på Rikshospitalet. Hennes veileder på doktorgradsarbeidet var Ludvig M Sollid.
Internasjonalt forskes det på å finne effektiv behandling rettet mot karvekst. Målet er at slik behandling skal bremse vekst av svulster og spredning av sykdommen samt vekst av dattersvulster, siden disse trinnene i kreftutvikling er avhengig av karvekst. På sikt kan den nye metoden få nytteverdi i kartlegging av pasienter egnet for terapi rettet mot karvekst.
For å invadere og spre seg i kroppen, løsner kreftcellene fra hverandre, endrer form og blir bevegelige, blant annet ved endringer i overflatemolekyler. Studien viser at slike endringer var relatert til dårligere prognose. For å oppnå økt bevegelighet ser kreftcellene ut til å gjenbruke deler av et celleprogram som også styrer normal cellevandring i fosterlivet. I studien kartlegges molekylære faktorer som regulerer gen-uttrykket bak slike cellevandringer i prostatakreft, og forekomst av disse var assosiert med dårligere prognose blant pasientene. Funnene tyder også på at slik cellevandring er samordnet med økt karvekst.
Internasjonalt forskes det på å finne effektiv behandling rettet mot karvekst. Målet er at slik behandling skal bremse vekst av svulster og spredning av sykdommen samt vekst av dattersvulster, siden disse trinnene i kreftutvikling er avhengig av karvekst. På sikt kan den nye metoden få nytteverdi i kartlegging av pasienter egnet for terapi rettet mot karvekst, noe som kan få betydning for målrettet behandling av denne pasientgruppen. Karsten er ansatt som overlege i patologi ved Haukeland universitetssykehus.
Prisutdelingen finner sted i Universitetet i Oslos Gamle Festsal 29. februar. Vi gratulerer!