Reisebrev fra London

Karin Collett har ved hjelp av bl.a. reisestipend fra patologforeningen tilbrakt sommeren 2011 hos Rosemary Scott ved University College of London. Les om hva hun forteller -og planlegg egen søknad om reisestipend til neste år!

Reiseskildring fra studieopphold i London.

Det er januar i Bergen, kaldt, grått og vått. Tankene streifer  lett tilbake til sommeren, til  London og oppholdet jeg hadde ved University College London, Rockefeller Building hos Consultant Histopathologist and Honorary Senior Lecturer Dr  Rosemary Scott. Jeg lovet å skrive et reisebrev  til  patologforeningens nettside under oppholdet, men  i likhet med prospektkort man lover å  sende venner og kjente ved svake øyeblikk rett før feriereiser,   ble det heller ingenting av dette reisebrevet . Litt  farlig seint nå å komme med et reisebrev, men en liten reiseskildring lar seg  kanskje gjøre...?

Januar 2008 overtok jeg hovedansvaret for perinataldiagnostikken  ved  avdeling for patologi, Haukeland Universitetssykehus. Dette er et vanskelig og krevende fagområde  i  utvikling, og jeg har lenge hatt lyst til å gjennomføre et hospiteringsopphold i utlandet for å bli oppdatert på internasjonale retningslinjer, prosedyrer og diskusjoner som rår innenfor fagområdet. Det er imidlertid mye som skal klaffe  og mange brikker  som skal på plass  før man kan få realisert  et hospiteringsopphold.  Først skal man få aksept fra en avdeling for å få komme,  så er det selvfølgelig nødvendig med permisjon fra avdelingen hjemme. I tillegg  skal det også for mange av oss passe med familiære forhold og ikke minst  må det hele finansieres. Med reisestipend fra patologforeningen til dekke av bo og reiseutgifter  var en av de store brikkene  for min del på plass, og  et hospiteringsopphold hos Rosemary Scott ble realisert sommeren 2011.

 Vi mennesker er heldigvis laget slik at vi velger å huske det positive, så alle timene og dagene som gikk med på  å fylle ut utallige papirer og all korrespondanse  med GMC  (General Medical Council) for å  bli godkjent som hospitant i England er for lengst fortrengt. Men  om  anledningen skulle by seg  til et hospiteringsopphold for andre, kan  det være lurt å  være mentalt forberedt på at selv papirprosessen kan ta uforholdsmessig lang tid. Men heldigvis etter 4 måneder med papirbyråkrati ble min godkjennelse velsignet av GMC hele to dager før  planlagt avreise.

Men når jeg først var kommet til London gikk alt glatt og knirkefritt, og jeg hadde  fire svært innholdsrike og lærerike uker sammen med Rosemary. Jeg ble første dagen fortalt at  alt praktisk diagnostisk arbeid i perinatal på avdelingen var  mitt ansvar å få gjennomført, men alt jeg foretok meg ble nøye gjennomgått og diskutert. Noen livlige  faglige diskusjoner  hadde  vi også, men noen ganger gled  nok samtalen over  til fjell, vidder  og skigåing som etter å ha passert en alder av 40 år var blitt Rosemary´s nye hobby og fritidssyssel.

Selv om Rockefeller building var erverdig og gammel med  egen  dørvakt som høflig ønsket alle ”Good morning” var lokaler og  kontorer utslitte og stusselige. Helt velkommen  følte jeg meg ikke første dagen  da jeg inntok min beklemte plass i et felles  overfylt ”hospiterings” kontor uten  ventilasjonsanlegg og uten vinduer med to pcer til felles benyttelse for  5-6 personer.  Men vi fant likevel tonen etter hvert. Kasus ble vist til hverandre, sjokoladeplater ble fordelt, små daglige frustrasjoner ble ventilert og gjentatte hjertesukk over hvor fantastisk vi måtte ha det i rike Norge ble stadig repetert (Og i den diskusjonen fant jeg det lurest å holde munnen tett). 

 Et hospiteringsopphold hvor man blir plassert midt i  rutinen til en helt fremmed avdeling initierer naturlig nok mange tanker og refleksjoner.  Høyt  fokus på besvarelsestid  og kvalitet var  tydeligvis  noe som opptok også denne avdelingen, og i likhet med avdeling for patologi i Bergen danset diverse kurver på veggen ukentlig over hvor ”delay” av prøver nå befant seg . Men  selv om mange problemstillinger var like,  var arbeidssituasjonen  og måten å  organisere arbeidsdagen på både for leger,  teknikere og sekretærer noe annerledes enn  det jeg var vant til i Norge.

Jeg var så heldig at jeg fikk ta  med meg familien,  og sammen hadde vi noen begivenhetsrike uker i London. To av guttene gikk på ”Summer school”, og selv om skepsisen var  til stede  i starten var trivselen stor både for store og små disse ukene. En hjertelig takk til patologforeningen som  gjorde det mulig å få turen realisert.  Selv føler jeg å ha fått   faglig utbytte av turen på mange måter og nye kontakter er blitt opprettet.  

 Nedenunder:

Huset vi leide i Crown Rd mellom New Malden og Kingston.

Engelsk hus Collett