Reiseskildring fra studieopphold i London.
Det er januar i Bergen, kaldt, grått og vått. Tankene streifer lett tilbake til sommeren, til London og oppholdet jeg hadde ved University College London, Rockefeller Building hos Consultant Histopathologist and Honorary Senior Lecturer Dr Rosemary Scott. Jeg lovet å skrive et reisebrev til patologforeningens nettside under oppholdet, men i likhet med prospektkort man lover å sende venner og kjente ved svake øyeblikk rett før feriereiser, ble det heller ingenting av dette reisebrevet . Litt farlig seint nå å komme med et reisebrev, men en liten reiseskildring lar seg kanskje gjøre...?
Januar 2008 overtok jeg hovedansvaret for perinataldiagnostikken ved avdeling for patologi, Haukeland Universitetssykehus. Dette er et vanskelig og krevende fagområde i utvikling, og jeg har lenge hatt lyst til å gjennomføre et hospiteringsopphold i utlandet for å bli oppdatert på internasjonale retningslinjer, prosedyrer og diskusjoner som rår innenfor fagområdet. Det er imidlertid mye som skal klaffe og mange brikker som skal på plass før man kan få realisert et hospiteringsopphold. Først skal man få aksept fra en avdeling for å få komme, så er det selvfølgelig nødvendig med permisjon fra avdelingen hjemme. I tillegg skal det også for mange av oss passe med familiære forhold og ikke minst må det hele finansieres. Med reisestipend fra patologforeningen til dekke av bo og reiseutgifter var en av de store brikkene for min del på plass, og et hospiteringsopphold hos Rosemary Scott ble realisert sommeren 2011.
Vi mennesker er heldigvis laget slik at vi velger å huske det positive, så alle timene og dagene som gikk med på å fylle ut utallige papirer og all korrespondanse med GMC (General Medical Council) for å bli godkjent som hospitant i England er for lengst fortrengt. Men om anledningen skulle by seg til et hospiteringsopphold for andre, kan det være lurt å være mentalt forberedt på at selv papirprosessen kan ta uforholdsmessig lang tid. Men heldigvis etter 4 måneder med papirbyråkrati ble min godkjennelse velsignet av GMC hele to dager før planlagt avreise.
Men når jeg først var kommet til London gikk alt glatt og knirkefritt, og jeg hadde fire svært innholdsrike og lærerike uker sammen med Rosemary. Jeg ble første dagen fortalt at alt praktisk diagnostisk arbeid i perinatal på avdelingen var mitt ansvar å få gjennomført, men alt jeg foretok meg ble nøye gjennomgått og diskutert. Noen livlige faglige diskusjoner hadde vi også, men noen ganger gled nok samtalen over til fjell, vidder og skigåing som etter å ha passert en alder av 40 år var blitt Rosemary´s nye hobby og fritidssyssel.
Selv om Rockefeller building var erverdig og gammel med egen dørvakt som høflig ønsket alle ”Good morning” var lokaler og kontorer utslitte og stusselige. Helt velkommen følte jeg meg ikke første dagen da jeg inntok min beklemte plass i et felles overfylt ”hospiterings” kontor uten ventilasjonsanlegg og uten vinduer med to pcer til felles benyttelse for 5-6 personer. Men vi fant likevel tonen etter hvert. Kasus ble vist til hverandre, sjokoladeplater ble fordelt, små daglige frustrasjoner ble ventilert og gjentatte hjertesukk over hvor fantastisk vi måtte ha det i rike Norge ble stadig repetert (Og i den diskusjonen fant jeg det lurest å holde munnen tett).
Et hospiteringsopphold hvor man blir plassert midt i rutinen til en helt fremmed avdeling initierer naturlig nok mange tanker og refleksjoner. Høyt fokus på besvarelsestid og kvalitet var tydeligvis noe som opptok også denne avdelingen, og i likhet med avdeling for patologi i Bergen danset diverse kurver på veggen ukentlig over hvor ”delay” av prøver nå befant seg . Men selv om mange problemstillinger var like, var arbeidssituasjonen og måten å organisere arbeidsdagen på både for leger, teknikere og sekretærer noe annerledes enn det jeg var vant til i Norge.
Jeg var så heldig at jeg fikk ta med meg familien, og sammen hadde vi noen begivenhetsrike uker i London. To av guttene gikk på ”Summer school”, og selv om skepsisen var til stede i starten var trivselen stor både for store og små disse ukene. En hjertelig takk til patologforeningen som gjorde det mulig å få turen realisert. Selv føler jeg å ha fått faglig utbytte av turen på mange måter og nye kontakter er blitt opprettet.
Nedenunder:
Huset vi leide i Crown Rd mellom New Malden og Kingston.
