Kan patologi være morsomt?

Dette spørsmål stilte William St. Clair Symmers seg på 70-tallet, da studentene uteble fra forelesningene. Årsaken var ikke bare kjedelig patologiundervisning ved Charing Cross Hospital, men også økt press på studentene, som etter en reform måtte pendle mellom flere sykehus, fikk utvidet pensum og måtte delta i en rekke nye seminarer, forskningsposjekter og klinikker. Hvordan skulle patologien kunne konkurrere?Symmers svarte med forelesningsserien "Curiosa et Exotica".

 

I 1974 kom Curiosa-forelesningene i bokformat, i 1984 kom  Exotica. Samme år fikk undertegnede låne bøkene av daværende overlege Ruth Langholm ved Radiumhospitalet - og har ledd siden. Bøkene forsvant deretter fra Ruth's hyller, men ble nylig funnet igjen - og lest på nytt (undertegnede var IKKE synderen). 

Symmers ble den gang truet med disiplinærsak, noe som ikke bare skyldtes sære kolleger, men også muligens historiene, som spenner fra 3-åringer med syfilis til sannsynligvis lett gjenkjennelige professorer med ormer i bakhodet.  Sistnevnte historie er forøvrig en vekker om hva du ikke skal konversere om når du som patolog møter innehaveren av en sjelden diagnose i universitetets kantine. Selv benytter jeg ofte i studentundervisningen historien om sykepleiestudinen som tok 6 p-piller daglig (hvis gifte kvinner bare trenger én, trenger ugifte sikkert flere!) for å illustrere østrogenets effekt på livmorslimhinnen. Og svaret fra patologen, som etter å ha oversett actinomyces i en blindtarm fra en gutt med meslinger, fikk krav fra sykehusledelsen om heretter å seriesnitte og spesialfarge alle blindtarmpreparater, er et lærestykke i hvordan man kan respondere på nye oppgaver. Mange av historiene bærer preg av at England var en kolonimakt, men mens man humrer over de sære situasjonene, lærer man en del - ikke minst om fordums diagnoser som bør sveve i bakhodet eller koloniale kuriositeter som  også i dag kan overraske. 

Det er nesten lumpent å fortelle om disse skattene, da de for lengst er utsolgt. Amazon, i det minste i øyeblikket, er støvsugd for gamle eksemplarer. Men dukker de opp igjen der eller kommer du over dem i et antikvariat i London  - ikke nøl med å slå til! Eller kanskje en eldre kollega har dem i sine bokhyller?

PS: Mange kjenner Symmers som redaktør av verket "Systemic Pathology", som sikkert står på en rekke patologiavdelingers bibliotek. Mer om denne fasinerende patologen finner du her.

Godt nytt år fra Cecilie A.