Arne Serck-Hanssen (28/2-1925 – 27/11-2014)
Patologen Arne Serck-Hanssen var en markant personlighet som brente for det han trodde på, og evnet å gjøre sine meninger kjent både nasjonalt og internasjonalt. Etter noen års sykehustjeneste med kirurgisk siktemål, begynte han på Ullevål sykehus, Patologisk anatomisk laboratorium høsten 1961. Som mange andre i kirurgisk utdannelse, ønsket han sideutdannelse i patologi, og som noen (deriblant undertegnede), kom han til å hoppe av fra kirurgien. Men kirurgisk tenkemåte preget ham hele livet.
Eksfoliativ cytologi var den gangen i sin begynnelse ved norske sykehus. Bare Radiumhospitalet drev slik virksomhet i større omfang. Den da nylig tilsatte sjef for patologen på Ullevål, Kristen Arnesen, hadde ærgjerrige planer for utvikling av avdelingen, som trengte faglig utvikling etter mange år i stillstand. Arne ble bedt om å ta ansvaret for en seksjon for cytologi. Etter studieopphold i England ble han ansatt som overlege ved en ny cytologi-seksjon ved Patologen på Ullevål i 1970. Prof. Arnesens ønske var at alle overlegene skulle kunne gjøre alt, men alle hadde særansvar for en seksjon. Det med å kunne alt ble etter hvert umulig, men seksjoneringen ble gjennomført.
Arne utviklet cytologien på Ullevål, med god hjelp av dyktige tekniske medarbeidere. Innenfor den diagnostiske histopatologi var det mage-tarmkanalen som Arne særlig interesserte seg for. Han arbeidet tett sammen med klinikerne Johs. Myhren og Magne Osnes i mange år. Arne Serck-Hanssen ble på 1970-tallet oppnevnt som medlem av et WHO-utvalg for definisjon og klassifikasjon av pre-kankrøse dysplasier i ventrikkelen. Han publiserte vel 70 artikler, mest om cytologi og gastroenterologisk patologi. I 1991 ble han æresmedlem i Norsk Gastroenterologisk forening. Han gikk av med pensjon i 1993.
Arne Serck-Hanssen ble født i Meldal. Hans far, som var ingeniør, var en av lederne ved gruvene i Orkdal. Før krigen flyttet familien til Oslo. Under krigen kom tenåringen Arne tidlig med i illegalt arbeid. Dette førte til at han ble arrestert i april 1942 (17 år gammel), og satt i konsentrasjonsleir, først i Norge, og deretter i Tyskland (Sachsenhausen). I Sachsenhausen ble han satt til å arbeide på sykestuen, bl. a. sammen med en norsk lege. Tyske vakter inspiserte sykestuen og fjernet de sykeste, som ble sendt til gasskammer. Jeg er blitt fortalt at de som arbeidet på sykestuen gjorde det de kunne for å skjule syke nordmenn. Man hadde hørt rykter om at det var arbeid på gang for å frigi og sende hjem norske fanger. Dette arbeidet gikk godt, og syke nordmenn kom til Sverige med «de hvite bussene».
Arne var bare 17 år da han ble arrestert, og møtte freden i Norge 20 år gammel uten artium. Han ville studere medisin, men han og familien måtte ordne det selv. Særordningen fra 1945 om at krigsinnsats talte med ved opptak til medisin-studiet var gått ut på dato. Etter hvert ble han opptatt på medisinstudiet ved Durham University i England, og tok eksamen der i 1954. Han arbeidet først et år på engelske sykehus. Deretter tjenestegjorde han som lege ved Brigaden i Nord-Norge i 1 1/2 år, de siste 6 måneder som brigadelege (major). Nå kunne han ta norsk tilleggseksamen, og arbeidet så ved Halden sykehus i 2 år. Etter det kom han til kirurgisk avdeling på Ullevål. Han var assistentlege der i 2 år, og begynte så på Patologen, der han ble til han ble pensjonist (se over)
Arne Serck-Hanssen hadde også en side som toppidrettsmann. I løpet av tre år gikk han fra å være utsultet konsentrasjonsleir-fange til å representere Norge i roing ved Olympiaden i London i 1948. Arnes siste år var preget av lange sykdomsperioder. En av disse var forårsaket av en stygg trafikkulykke som førte til flere måneders rehabilitering. Arne etterlater seg tre barn: Peter, Camilla og Harald, dessuten barnebarn.
Arne Serck-Hanssen er i dag en del av norsk patologis historie. Han kom inn i patologien tidlig på 1960-tallet, da fagets ekspansjon startet, og var med på å forme utviklingen av spesialiteten. Vi minnes ham med respekt og beundring.
24/12-2014
Fredrik Johannes Skjørten