Det eldste materialet burde finnes i arkivene fra det gamle Rikshospitalet, som startet sin virksomhet på midten av 1800-tallet. Gades institutt i Bergen åpnet i 1912, Trondheim og Tromsø i mellomkrigstiden. Hvor mye som er bevart av det riktig gamle vet undertegnede ikke. Ved det historiske snittseminaret som ble arrangert ved 75-års jubileet for DNP i 1998, var det eldste kasus fra 1935. Materialet var like brukbart, også til immunhistokjemiske undersøkelser, og sykdommer ingen av oss lenger ser kunne demonstreres i et nytt lys.
Skal vi da kunne kaste snittene hvis vi likevel har blokker? Noen av oss har ikke det siste. Under 2. verdenskrig ble parafinblokker smeltet om og gjenbrukt i stor stil ved Ullevål sykehus. Der er det neppe blokker igjen fra før krigen. På gamle Aker gikk det rykter om soppangrep og museinvasjon. Eller hva med blokker i en haug i plastikkposer med løsnede eller uleselige lapper? De som har med blokkarkiver å gjøre kjenner alle problemstillingen!
- Og hva hvis blokkene er nedskåret og snittene det eneste representative? Eller blokkene ligger i en eller annen gammel patologs private arkiver? Det er mange populære diagnosegrupper med hull i arkivskuffene.
Medisinen endrer seg. Sykdommene og diagnostikken er dramatisk anderledes nå enn for bare en generasjon siden. Og de som fokuserer på moderne metoder og forskning: for ikke lenge siden gravde man på Svalbard etter 100 år gamle lik for å skaffe materiale til brenn-aktuell virusforskning i anledning truende epidemier. Et dypdykk i patologiavdelingenes snitt- eller blokkarkiver kan bli aktuelt før vi vet ord av det - også i et globalt perspektiv.
I våre biobanker ligger historisk verdifullt materiale som må sikres! Hvem ringer Riksarkivet?
G.C.Alfsen.