I tillegg har medisinsk obduksjon fått et definert formål, som blant annet er å bidra til en pålitelig statistikk, gi kunnskap og bidra til kvalitetssikring i helsevesenet.
Det forventes at den nye loven vil føre til flere obduksjoner. Den enkelte patologiavdeling vil fortsatt kunne avvise obduksjoner på grunn av f.eks. kapasitetsproblemer, men paragraf 4 definerer ansvaret for å sikre kompetanse og kapasitet i obduksjonstjenesten til de regionale helseforetakene. Det gjenstår å se om helseforetakene tar denne oppgaven på alvor.
Nytt i loven er meldeplikt for patologer ved avdekking av mulig unaturlig død etter at obduksjonen er påbegynt. Det vil altså ikke lenger være lov å avvente diskusjonen ved obduksjonsdemonstrasjonen med de behandlende leger for vurdering av politi - og evt avviksmelding. Patologen skal avbryte obduksjonen og sørge for at politiet kontaktes "utan opphald".
Prinsippene for samtykke til medisinsk obduksjon, undervisning og forskning forblir uendret fra dagens lov. Medisinsk obduksjon kan utføres etter informert samtykke fra avdøde eller pårørende, så sant dette er mulig å innhente. Og pårørende skal selvfølglig fortsatt informeres før man obduserer eller tar ut vev til forskning. Nytt er at dette prinsippet også skal gjelde for uttak av vev til forskning ved rettsmedisinske obduksjoner. Med andre ord vil man også der nå måtte innføre begjæringer med avkryssing for at informasjon om forskning er gitt før uttak kan gjøres.
Det opprinnelige lovutvalget (NOU 21:2011) forsøkte å unngå denne situasjonen og anbefalte at bestemmelsene om forskning på døde ble tatt ut av obduksjonsloven og lagt inn under Helseforskningsloven. Dette fordi man ikke så noen prinsipielle forskjeller på forskning på levende eller døde, som begge krever formalisering med REK-godkjenning og evt kan gis fritak fra eksplisitt samtykke etter søknad. I tillegg kommer et usikkerhetsmoment inn ved forskning på døde: den som innhenter samtykke til forskning ved obduksjon er som regel ikke forskeren selv, men den lege som begjærer obduksjonen. Forskeren vil således ikke ha noen kontroll på hvilke opplysninger som er gitt - eller om de er gitt. Disse betenkelighetene ble ikke tatt hensyn til i den nye loven.
For begravelsesbyråene innebærer loven en gledelig avklaring:alle implantater skal nå fjernes av helsepersonell. Obduksjonsteknikerne, som vel må betegnes som helsepersonell, får derfor mer å gjøre hvis byråene benytter sykehusenes ekspertise. Og ansatte på sykehjem får en ny oppgave som de må læres opp i.
Alt i alt: en lov med få, men vesentlige forbedringer, som gir håp om økt fokus på kvalitetssikring ved dødsfall.
Saksgangen bak lovvedtaket finner du på odin.no. Hele loven finner du her.
Tidspunktet for iverksetting av loven er i skrivende stund ikke avklart.
Innlegg ved nettredaktør.