Den norske patologforening

2015

Nytt fokus på koding

Første versjon av norsk SNOMED så dagens lys i 1995. Etter versjon 2 i 1999 har det vært stille. Nå er det ny giv igjen. DNPs styre har overlatt eierskapet til norske SNOMED til Helsedirektoratet, der patologen Alice Lund styrer arbeidet med revisjonen. I samarbeid med DNPs kvalitetsutvalg er det bestemt at man skal ta utgangspunkt i den danske SNOMED-versjonen, som oppdateres årlig. Alle faggrupper har nå gått gjennom sine aktuelle koder og oppdatert kodeverk er planlagt implementert i april 2016.Men hvorfor koder vi?
19. oktober 2015

Det sier seg selv: Uten koder finner vi ikke kasus igjen. Og uten en felles plattform, med samme bruk av T, M, E, F og P, greier vi heller ikke å telle, det være seg entiteter eller typer prøver.
Forsåvidt overraskende at koding ikke er sterkere i fokus på de enkelte avdelinger. Hvordan skal de yngre lære seg å forstå kodenes betydning når overlegene selv koder i hytt og pine? Det skal bare en enkelt ulydig spesialist til på hver avdeling for å velte systemet - og de finnes over hele landet!

Så hvordan får man uniformeringen til? Først og fremst ved å holde kodeverket så enkelt som mulig. Stor detalj-rikdom ser fint ut, men lar seg ikke gjennomføre uten diktatorisk disiplin. 

For selve gjennomføringen kan det å ensrette kodingen gjennom å ha egne "kodere" være en løsning, men det har man neppe råd til så lenge ikke koding er koplet mot økonomisk gevinst.Og forutsetningen må selvfølglig være at slike "kodere" snakker sammen på tvers av regionene. Å jevnlig sjekke kodebruken hos den enkelte lege er oppdragende, men krever engasjement og ork til å ta en støyt - gamle vaner er vonde å vende. 

Den første norske SNOMD-redaksjonen, med Tove Eeg Larsen fra daværende Ullevål i spissen, gjorde en kjempejobb. La oss håpe at faggruppene og kvalitetsuvalget nå bringer oss enda et hakk nærmere  et samlet kode-Norge. Koding må følges opp. Kvalitetsutvalget må bli på ballen og sjekke at kodene, når den nye versjonen foreligger, også brukes likt i årene framover! 

Mvh nettredaktør

PS.
Og de av dere som lurer på kodeverk og penger: Det kommer også, men ikke koplet mot SNOMED. Det gamle NEKLAB som noen kanskje husker, er omdøpt til "Laboratoriekodeverket" og blir nå likevel innført også for patologi. Det vil by på vesentlig større problemer enn det rent faglige SNOMED, men hvis det gjøres skikkelig, kan det bli en viktig kilde til bedre dokumentasjon av arbeidsbyrden. Om det gir noe mere penger, er heller tvilsomt. Takstene i patologi har vært urørt i ti-år og størreslen på dem inviterer ikke akkurat til modernisering og investeringer. En betydelig økning av inntektene er påkrevet, uansett om dette gjøres via takster eller laboratoriekoder!

Helsedirektoratet v/Alice Lund sitter også her ved roret.