Kari Høeg ble født 7.juni 1919 og vokste opp på Eidsvoll. Etter avsluttet medisinstudium i 1950 gikk hun rett inn i stilling på Radiumhospitalet. Olaf Trygve Messelt (1896-1978), som etter å ha brutt tvert med lederstilling for Union industrier i Skien og utdannet seg til lege i 50-årene, hadde studert cytologi hos George Papanicolaou i New York og fått oppgaven å starte cytologisk diagnostikk på DNR. Kari Høeg ble ansatt i 1951 og besøkte selv Papanicolaou på Cornell universitetet i New York i 1954. I 1959 startet Kreftregisteret screeningprogrammet i Østfold og i 1967 kom den første rapporten i International Academy of Cytology, forfattet av Messelt og Høeg. Fargebildet viser henne ved mikroskopet med bildet av Papanicolaou bak seg på veggen. Bildet var dedikert til "Messelt med frue" og gjenkjennes av alle som har besøkt cytologen på DNR: etter at Kari gikk av for aldersgrensen i 1986, hang bildet i korridoren. Ved siden av Papanicolaou sees et portrett av Messelt, et fotografi som også var fast inventar.
I Kari Høegs tid var cytologilaboratoriet på DNR akkreditert av WHO og blant verdens største, med 160.000 prøver årlig. Kari Høeg hadde et stort internasjonalt nettverk som omfattet kjente navn som Leopold Koss i New York og svenskene Magnus Nasiell og Sixten Franzén. Hennes kunnskaper var omfattende og publikasjonene varierte. Kari Høeg var patologen i Aure og Kolstads store artikler om ovarialkanser på 70 tallet, hun var medforfatter på de første publikasjonene som beskrev assosiasjonen mellom endometriose og klarcellede karsinomer, publiserte om FNAC og sarkomer. Blant mye annet.
Under Kari Høegs ledelse hadde cytologiseksjonen mer enn 20 screenere. Annonsene etter screenere beskrev aktuelle kandidater som "husmødre eldre enn 40 år". Eldre kvinner var ferdige med småbarnsproblemer og mye fravær, og kjønnsspesifikke stillingsannonser med spesifikasjon av alder og kjønn var det den gang ingen som reagerte på,
Kari Høeg beskrives som en hønemor for sine screenere og leger, som hun forsvarte med "nebb og klør" utad. Innad var hun myndig og uten toleranse for slendrian. Diagnoser skulle begrunnes faglig og irregulære celler uten tolkning av funnet ble ikke tolerert. Hver formiddag ble vanskelige kasus diskutert i plenum på hennes kontor. Før "Høeg"-møtene ble de dag-ferske preparatene sirkulert og alle legene måtte uttale seg om hva de synes, også de yngste. Sirkulering av problemkasus på fredag eller etter kl 14. var forbudt og ble straffet med kokosboller, innkjøpt av synderen. Bildet under er tatt i anledning en reportasje i NRK om screening, men kunne vært fra et Høeg-møte. Cyt-overlegene Karin Miller og Sissel Rechborn-Kjennerud gjenkjennes til venstre i bildet.
Kari Høeg var Fellow i International Academy of Cytology. I 1986 ble hun tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull. Hun døde på sykehjem, men var klar til det siste.
På vegne av kolleger og med bidrag fra tidligere Høeg-kollegaer Aasmund Berner og Torill Sauer, samt med bilder fra Karis barnebarn Katrine Høeg Liland, nå LIS på avdeling for patologi på Ahus.
G. Cecilie Alfsen
PS. I Kari Høegs bildesamling ligger også dette bildet av kjente patologer fra datidens DNR på fest. Ole Scott Knudsen, Ellen Lange (ikke patolog) Kari Høeg, Beth Stenwig, Nils Raknerud og Jan Trygve Stenwig. (Motebildet er påfallende likt dagens.)