Vår kjære kollega Nils Petter Aardal døde 78 år gammel, 19. desember 2020.
Han var født 5. april 1942 og tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1967.
Etter turnustjeneste i Stavanger og på Radøy ble han i 1969 ansatt som vitenskapelig assistent ved Avdeling for patologi, Gades institutt, Universitetet i Bergen. I 1971 ble Nils Petter ansatt som assistentlege samme sted og ble godkjent spesialist i patologi i 1977. Samme år fikk han stilling som amanuensis ved Gades institutt, Universitetet i Bergen. Nils Petter disputerte med avhandlingen «Hemopoiesis, time and regulatory aspects: a study on hemopoiesis, circadian and circannual variations and chalone mechanisms in female CH3 mice» i 1983. Deretter fikk ansettelse som prosektor (tilsvarende førsteamanuensis). Denne stillingen beholdt han helt til han gikk av med pensjon. Nils Petter hadde en fartstid ved Gades institutt på hele 42 år.
På diagnostikksiden var Nils Petter spesielt interessert i cytologi (celleprøver) og i sin forskning arbeidet han med cytologi, cellekinetikk, biorytmer, og tumorbiologi.
Nils Petter underviste medisinstudenter fra 1973 og arrangerte utallige eksamener. I 1989 og 1990 var han ekstern eksaminator ved Universitetet i Dar-es-Salaam i Tanzania.
Nils Petter hadde sine klare meninger, og han likte å være med på å bestemme hvordan ting skulle gjøres. Noe han fikk god anledning til som først visestyrer og senere styrer ved Gades institutt i 14 år.
Han var medlem av fakultetsrådet i til sammen 11 år.
Fra 1990 til 1998 var Nils Petter også styrer ved Felles forskningssenter, som var en ressurs med nytt og moderne utstyr som kunne benyttes av alle.
Han hadde også nasjonale og internasjonale verv blant annet i Den norske patologforening og International Academy of Pathology.
I sin styrertid ved Gades institutt er det først og fremst grunn til å trekke frem hans store engasjement når det gjaldt etablering og utbygging av IT ved instituttet. Her var Nils Petter en banebryter, og Gades institutt var i en periode på 1990-tallet i fremste linje når det gjaldt informasjonsteknologi. Nils Petter sørget for opplæring og kompetanseutvikling.
Som fagforeningsmann var han aktiv i Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) og Akademikerne stat. Han var en nøkkelperson i tillitsvalgtapparatet i forhandlinger, både på sykehuset og på universitetet.
For oss som arbeidet med Nils Petter i mange år var han først og fremst en god kollega, en som alltid tok seg tid til noen hyggelige ord i korridoren og som hadde stil – sin egen stil. Han stilte aldri uten hvit frakk på jobb, og på kontoret var det dempet og hyggelig belysning fra en elegant bordlampe. Oppgavene ble gjort unna i rask rekkefølge under kontrollerte former.
Nils Petter sa ikke nei til en hyggelig fest sammen med gode kolleger. Han hadde skjønt betydningen av å ha et sosialt fellesskap med dem man omgås til daglig og så verdien i å kunne slå av en prat på et kontor eller i gangen. Han var en av dem som var villig til å spørre ”hvordan går det?”, og så ta den tiden det tok for å få et fullstendig svar.
Nils Petter hadde også andre interesser enn faget, blant annet politikk og ikke minst en genuin interesse for mat og vin.
Selv om Nils Petter sitt image var noe konservativt, viste han begeistring for nye ideer. For eksempel da en ganske radikal studieplan med nye undervisningsprinsipper ble introdusert, var han både positiv og engasjert.
Vi er mange som har satt stor pris på Nils Petter. Han bidro både faglig og sosialt på en måte som vil bli husket. Vi savner ham.
Vår dypeste medfølelse går til hans kjære familie; Sidsel, barn og barnebarn.
Kolleger, medarbeidere og venner ved Gades laboratorium for patologi, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og Avdeling for patologi, Gades institutt, Haukeland universitetssykehus.