Kan du si litt om deg selv (Bakgrunn, forskningserfaring/kompetanse, hvor lenge hatt stillingen, hva brenner du for som leder)?
Bakgrunn: I 1998 var jeg ferdig på medisinstudiet i ved Universitetet i Bergen. Etter turnustjeneste i Ålesund og vel 6 måneder ved Legevakten i Bergen, tok jeg fag innen internasjonal helse og bistandsarbeid ved Universitetet i Uppsala, før jeg i 2001 reiste jeg til nordlige Afghanistan med Leger uten grenser og jobbet med beredskapsplanlegging og støtte inn mot allmennlegestasjoner. Det var lærerikt og bidro til at jeg fattet interesse for kvinnehelse. Leger uten grenser måtte i september 2001 trekke seg ut av Afghanistan. Etter hjemkomst begynte jeg som assistentlege på Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus. Litt ut i spesialiseringsløpet, under rotasjon til gynkreft-seksjonen, ble jeg engasjert i translasjonell forskning på endometriecancer. Min forskning var tett knyttet opp mot patologi. Hovedveileder var Helga Salvesen (fra gynkreft-miljøet), biveileder var vår kollega i patologi, Lars A. Akslen. Jeg disputerte i 2013 og hadde via forskningen fått både stor interesse for patologifaget generelt – en nysgjerrighet ifht. å forstå vevsbildet og det underliggende var blitt grundig vekket ila stipendiattiden. Jeg ønsket å fortsette med kreftforskning etter PhD-prosjektet og så at kreftforskning og patologiutdanning ville være som «hånd i hanske», bl.a. mtp at patologkompentansene ville gi direkte gevinst inn mot forskningen, og omvendt – at forskererfaringene kunne bidra positivt inn mot patologarbeidet. Det var et stort steg å våge seg i gang med ny spesialistutdanning, men jeg har vært glad for at jeg tok spranget.
Jeg begynte i utdanningsstilling i patologi i Bergen i 2013 og gikk fra 2014 i kombinert stilling som LIS og postdoktor, og har siden 2018 hatt 50% stilling som førsteamanuensis ved universitetet i Bergen. Spesialistgodkjenning som patolog fikk jeg i 2019.
Jeg har siden jeg begynte i patologifaget hatt stor interesse for og investert tid i både den diagnostiske og akademiske delen av patologifaget, og har hatt ønske om å arbeide med begge delene. Etter PhD-prosjektet har jeg jobbet med mammapatologiforskning, i tett samarbeid med Lars A. Akslen, og har hatt integrerte analyser av storskala genekspresjonsdata, klinisk informasjon og patologi-data, som utgangspunkt for mye spennende eksplorativt forskningsarbeid, med perspektiv på overførbarhet til diagnostisk praksis. Som man bør gjøre i et postdoktorløp, dersom man vil jobbe med forskning i det videre, investerte jeg også for å etablere selvstendig forskning. Jeg rigget et prosjekt knyttet opp mot brystkreft hos unge, der vi ser på forklaringsmodeller for hvorfor de unge viser mer aggressive krefttyper og har dårligere overlevelse enn eldre brystkreftpasienter. For tiden veileder jeg tre PhD-stipendiater og tre forskerlinjestudenter i gruppen som vi har gitt navnet Breast Cancer of the Young – Bergen. Erling Høivik, forsker i gruppen vår, har fra høsten 2022 ledet gruppen sammen med meg.
Som postdoktor og førsteamanuensis affiliert med Centre for Cancer Biomarkers CCBIO, har jeg fra 2014 fått muligheten til å være involvert i mye spennende forskerutdanningsarbeid, og har i perioden 2018-2023 ledet CCBIO sin forskerskole.
Hvor lenge har du hatt stillingen: Da vår forrige avdelingssjef skulle gå av med pensjon, gikk jeg noen runder med meg selv før jeg landet på å søke jobben etter henne. Jeg har vært avdelingssjef siden januar 2022, og har nå 20% bistilling ved UiB.
Hva brenner du for som leder: Jeg har mål om at vår avdeling skal levere på kvalitet og svartider, ligge langt fremme ifht. å ta i bruk nye metoder og løsninger innen både diagnostikk og lab – det være seg molekylære metoder, digitale løsninger, automatisering, og dataintegrering i diagnostikken, som jeg tror vi vil se mer av fremover, og at vi sammen gjør avdelingen god på disse områdene, og samtidig skaper et godt arbeidsmiljø. Som universitetssykehus, skal vi være med å utvikle patologifaget fremover. I det ligger viktigheten av at vi også gjør forskning i faget vårt. En av flere motivasjoner for å gå inn i jobben som avdelingssjef var å jobbe for et godt samarbeid mellom sykehus og universitet, og å styrke forholdene for forskning i patologi. Men jeg ser at det er der jeg til nå har kommet kortest – men fortsetter med forbedring for øyet.
Er forskning viktig for deg?
Forskning er viktig i alle ledd. Forskning i patologi er viktig for samfunnet, for helsevesenet og pasientene våre, for patologifaget, og for den enkelte patolog som gjør forskningen. Det er viktig både å utforske det ukjente, og å stille spørsmål ved de «etablerte sannhetene» i diagnostikken vår. Forskning kan både styrke vår evne til å øke presisjonen i diagnostikken, og bidra med argumenter for hvordan vi skal prioritere - noe som igjen kommer pasienter og samfunn til gode. I formell forskningsopplæring som et PhD prosjekt, er alt man lærer ifm. prosjektarbeidet viktig. Kritisk litteraturvurdering, forståelse for metodeusikkerhet, inkludert sikkerhet og usikkerheter som ligger bak diagnostiske retningslinjer, er viktige læringsgevinster ved siden av arbeidet med artiklene man publiserer. Og – PhD-prosjektet kan være begynnelsen på det som jeg håper for flere skal være en fortsettelse i forskningen.
Har dere fokus på forskningskompetanse og/eller forskningsinteresse ved ansettelse av LIS og overleger?
Det er et ønske om forskningskompetanse og -interesse, men vi har det ikke som et krav ved ansettelse av nye LIS eller overleger. Avlagt PhD eller annen forskningserfaring er i utgangspunktet et fortinn ved ansettelse. Ved ansettelse av nye overleger oppfordrer vi til å planlegge for engasjement innen forskning.
Hvilken forskningsaktivitet foregår på din avdeling?
Vi har betydelig forskningskompetanse ved avdelingen – et flertall av overlegene har PhD, og vi har 11 faste vitenskapelige stillinger knyttet til vår avdeling. Både LIS og overleger er i pågående PhD-prosjekter. Vår avdeling har tilknyttet flere store forskergrupper, de fleste med hovedforankring ved UiB, og med egne forskningslaboratorier tilknyttet gruppene:
- Centre for Cancer Biomarkers, ledet av overlege i patologi og professor Lars A. Akslen. Senteret har vært hovedfinansiert av NFR, som senter for fremragende forskning (2013-2023), og har inkludert eksperimentell, translasjonell og klinisk kreftforskning, i tillegg til forskning på økonomi, etikk og samfunnsviteskaplige tema som berører kreftforskning og diagnostikk og behandling. Senterets forskerskole (CCBIO Research School for Cancer Studies) har hatt kurstilbud som har vært åpent for avdelingen å delta på. Mer info her: Centre for Cancer Biomarkers CCBIO | University of Bergen (uib.no)
- Patologi i Vest – et senter for anvendt digitalisering i patologi, ledet av overlege i patologi og førsteamanuensis Sabine Leh og Emiel Janssen ved SUS. Sabine Leh har i Bergens-noden av prosjektet jobbet med forskning innen nyrepatologi og helsetjenesteforskning, med digitalisering i fokus. Mer info her: PiV - Helse Bergen (helse-bergen.no)
- Anders Molven-gruppen fokuserer den patologirelaterte delen av forskningen på pankreaspatologi, med tyngde innen eksperimentelle studier og molekylærpatologi. Mer info her: Molecular pathology of pancreatic diseases (uib.no)
- Experimental Pathology Research Group, ledet av prof. Daniela Costea, fokuserer på tumorbiologi og funksjonelle biomarkørstudier, spesielt innen oralpatologi, men også innen vuvalpatologi.
- Kathrine Skarstein-gruppens forskning innen munnslimhinnepatologi fokuserer på Sjögren’s syndrom og annen autoimmun oralpatologi.
- Experimental Neuro-oncology & Neuropathology, ledet av nevropatolog og prof. Hrvoje Miletic, studerer glioblastoma, med større eksperimentelle og translasjonelle prosjekter. Se lenke: Prof. Hrvoje Miletic, Experimental Neuro-oncology & Neuropathology | Molecular Imaging Center (MIC) | UiB
Videre har avdelingen og universitetsseksjonen også flere forskningsprosjekter/gruppe-initiativer: Olav Vintermyr (molekylærpatologi); Karin Collett (perinatalpatologi); Lars Helgeland (lunge-/ØNH- og molekylærpatologi); Ingunn Stefansson (brystkreft hos menn); Maria Ramnefjell (lungekreft); Hans Kristian Haugland (gyn cytologi); Elisabeth Wik (brystkreft hos unge), og mange kolleger bidrar med viktig patologarbeid inn mot studier som er ledet av samarbeidspartnere. Også våre UiB-emerituskolleger publiserer aktivt.
Det er vide mulighetene for LIS og overleger til å begynne med forskningsprosjekter i miljøene knyttet til avdelingen. Utfordringen for oss alle, er å finne nok tid til prosjektarbeid ved siden av rutinearbeidet.
I en travel diagnostisk hverdag strever mange patologer med å finne tid til forskning. Hva kan du som leder gjøre for å tilrettelegge for forskning i din avdeling?
Jeg oppfordrer til aktivt å bruke overlegepermisjon, og legger til rette for at alle som ønsker får tatt ut permisjonen. Ellers oppfordrer jeg til å søke egne midler, bl.a. til frikjøp av tid. Laboratorieklinikkens forskningsmidler (årlig utlysning), har gitt god støtte til flere av avdelingens prosjekter, også til frikjøp fra diagnostikk. Videre kan nevnes at LIS som har vært i innspurt mot å levere avhandling, har fått en måned forskningsfri med lønn. I stadig mer krevende økonomiske tider, er det nødvendig å søke egne midler til både frikjøp og drift av forskningen – det gjelder for både universitet og sykehus. Det gis mulighet for støtte til søknadsskriving.
Ellers, når tankene svirrer rundt hvordan «vinne» tid til forskning, stiller jeg spørsmålet: Kan vi vinne tid til forskning og fagutvikling ved å organisere arbeidet og arbeidsdagene våre annerledes? Jeg vet at dagene i stor grad spises opp av det diagnostiske arbeidet og tilhørende aktiviteter. Kan vi som er en stor avdeling klare å spare en stilling på å ha færre møter ila dagene, men samtidig ivareta fremdrift i endringsprosesser, informasjonsflyt og behov for involvering – og på å organisere det diagnostiske arbeidet vår på andre måter enn vi tradisjonelt har gjort? Jeg tror at svaret er ja, men vet ikke sikkert – det må jeg sammen med legekollegiet finne ut av. For både LIS og overlegene har jeg har et ønske om å kunne ha midler svarende til 50-100% stilling allokert til forsknings- og fagutviklingsarbeid, der alle legene kunne søke på å få bruke stillingen i fulltid eller på deltid i avgrensede perioder, og deler av midlene kunne være søkbare til drift (eks labutstyr; registerdata; annet). Stillingen ville således kunne komme mange til nytte over noen år. Man kunne ved en slik løsning bl.a. jobbe med fagutviklingsprosjekter som nå gjerne står på vent pga man ikke finner tid, man kunne jobbe seg i posisjon for å søke PhD-stipend, komme i gang med post-PhD-prosjekt, og jobbe opp data som kunne gi grunnlag for å søke større forskningsmidler.
I tillegg til å liste hva sykehuset og jeg som avdelingssjef kan gjøre for å legge til rette for tid til forskning, er det viktig å si at det er den enkelte kollega som må ønske å jobbe med forskning og fagutvikling. Jeg kan prøve å bidra med å vise nytten, viktigheten, og ikke minst gleden(!) ved forsknings- og fagutviklingsarbeidet, men uten at kollegene eier et driv for å få dette til, inkludert å bidra til å finne tid og skaffe midler, tror jeg det stopper opp.
Det kan nevnes at med bakgrunn i Helse Bergen sine avtaler med Legeforeningen gjelder lønnstillegg til dem som er aktive i forskning: Lønnstillegg for doktorgrad, for aktiv forskning til dem som ikke har PhD i bunn, men som jobber med egne prosjekt, eller med bidrag inn mot andres prosjekter, og et «artikkeltillegg» til dem som har doktorgrad, hvis man er første, andre eller sisteforfatter på en artikkel innenfor de 2 siste år. Selv om dette er gode tillegg som er fremforhandlet, tenker jeg at det ikke er dette som avgjør om man har leger i forskning fremover.
Har dere tatt grep for å øke forskningsaktiviteten?
Ut over det jeg har nevnt over, har avdelingen fra 2022 hatt en 50% LIS-stilling med fordypning i molekylærpatologi. Stillingen er mest tenkt som en lærestilling for å jobbe seg inn god molpat-kompetanse, men jeg håper at stillingen etter hvert også kan brukes dels til molekylært innrettet prosjektarbeid. Når avdelingstilknyttede prosjekter har midler til frikjøp av personell fra legegruppen og/eller lab, jobber jeg for å få til frikjøpsordninger. Ellers har jeg ikke så mange grep å vise til etter at jeg tiltrådte som avdelingssjef, men en del er på planleggingsstadiet (kfr. over). Jeg håper at jeg litt lenger frem i tid kan melde tilbake om endringer som har gitt økt forskningsaktivitet hos oss.