Kan du si litt om deg selv (Bakgrunn, forskningserfaring/kompetanse, hvor lenge har du hatt stillingen, hva brenner du for som leder)?
Jeg ble ferdig utdannet bioingeniør i 1989 og startet ved avdeling for klinisk patologi ved UNN i 1993. Jeg hadde i flere år ulike seksjonslederstillinger ved avdelingen, før jeg i 2012 tok over som avdelingsleder. I 2018 gikk jeg videre over i en stilling som klinikksjef for diagnostisk klinikk, men har fra januar 2023 vært tilbake som avdelingsleder for klinisk patologi.
Jeg har ikke forsket selv, men har bidratt inn i flere ulike forskningsprosjekter, både som bioingeniør og som leder.
Som leder for avdeling for klinisk patologi ved UNN er jeg veldig opptatt av at vi skal gi våre pasienter i nord like god tilgang til avansert kreftdiagnostikk som pasienter i resten av landet har. Jeg er også opptatt av at vi skal ha forsvarlige svartider. Videre er det viktig at vi henger med på alt som skjer i patologifaget; at vi prioriterer å ta i bruk ny teknologi, at vi får på plass infrastruktur for persontilpasset diagnostikk osv. Vi har på nåværende tidspunkt ikke kommet så langt når det gjelder digital patologi, men vi har en målsetning om å få dette på plass i løpet av 2024. Jeg er også opptatt av at våre ansatte skal ha gode arbeidsforhold og at vi skal ha tilstrekkelig bemanning. Det siste er utfordrende, så jeg tror at det er viktig å prioritere kompetanseheving, både for leger og bioingeniører, med tanke på rekruttering og stabilisering i avdelingen.
Er forskning viktig for deg?
Ja, forskning er viktig for meg. Det er også et viktig satsningsområde i UNN, og vi som ledere har ansvar for å sørge for aktiv forskning i våre avdelinger. Vi er jo en kunnskapsbasert institusjon som helseforetak, og vi skal sørge for å ha forskning som en integrert del av vår virksomhet. UNN har målsetning om å øke antall kliniske studier med 30% i løpet av fem år, og vi som jobber ved avdeling for klinisk patologi spiller en viktig rolle som bidragsyter i denne satsningen.
Har dere fokus på forskningskompetanse og/eller forskningsinteresse ved ansettelse av LIS og overleger?
I og med at vi sliter med rekruttering, særlig av LIS, men også av overleger, har vi i liten grad fokusert på forskningskompetanse ved ansettelser. Til den sist utlyste LIS-stillingen hadde vi kun én søker. Vedkommende var heldigvis kvalifisert, men det sier litt om bildet i dag.
Hvilken forskningsaktivitet foregår på din avdeling?
Vi bidrar inn i mange kliniske studier og er også involvert i ulike prosjekter, for eksempel innen persontilpasset medisin, kunstig intelligens, brystkreft og kolorektalkreft, bare for å nevne noen eksempler. Vi har én overlege som er i et PhD-forløp med 50% forskning og 50% rutinediagnostikk. I tillegg er det flere patologer som deltar i ulike forskningsgrupper, både med forskere fra det kliniske miljøet og med forskere på universitetet. Nå i høst hadde vi fem søknader om forskningsmidler til Helse Nord der våre patologer var med som aktive samarbeidspartnere. Likevel ser vi dessverre at forskningsaktiviteten nok er lavere enn den har vært tidligere, sannsynligvis mye på grunn av en hektisk arbeidshverdag med økende arbeidsbelastning, ikke minst med mer og mer kompleks og tidkrevende diagnostikk.
I en travel diagnostisk hverdag strever mange patologer med å finne tid til forskning. Hva kan du som leder gjøre for å tilrettelegge for forskning i din avdeling?
Det er krevende, men for å legge til rette for at LIS skal kunne kombinere spesialisering med forskerutdanning, og også at overleger skal kunne forske, så må vi sørge for at det blir avsatt tid spesifikt til forskning. Men selv i kombinerte stillinger med 50% forskning og 50% rutinediagnostikk, ser vi at forskningstiden ofte blir spist opp av rutinediagnostikken, så dette er utfordrende.
Har dere tatt grep for å øke forskningsaktiviteten?
Jeg har vært ute fra stillingen som avdelingsleder i noen år før jeg kom tilbake nå i januar, men det som har skjedd i mellomtiden er at det har blitt etablert et forskningsutvalg i avdelingen. Utvalget behandler primært eksterne søknader om bistand, da vi stadig vekk får forespørsler om vi kan bidra i kliniske studier og andre prosjekter. Det har ikke vært like mye fokus på egeninitiert forskning. Vi prøver imidlertid så godt vi kan å legge til rette for at både overleger og LIS skal kunne gå i kombinerte diagnostikk- og forskerstillinger.