1. Kan du si litt om deg selv (Bakgrunn, forskningserfaring/kompetanse, hvor lenge hatt stillingen, hva brenner du for som leder)?
Jeg er bioingeniør, utdannet i Trondheim. Jeg begynte på patologen på St. Olav som ekstrahjelp i 2006 som student og fortsatte å jobbe der rett etter studiet i 2007. Jeg ble fagansvarlig bioingeniør, seksjonsleder for en del av histologilaboratoriet (immun, molpat), og avdelingssjef for hele patologen i 2019.
Jeg har vært involvert i ulike utviklingsprosjekter, inkludert digital patologi og forbedringsprosjekter, samt flere mindre prosjekter. Jeg har ingen formell kompetanse utover min bachelorgrad fra NTNU.
En av årsakene til at jeg raskt kom i lederposisjon er mitt engasjement for patologifaget, og jeg har deltatt i mange prosjekter. Jeg er opptatt av at de ansatte skal ha gode arbeidsforhold og tilgang til nødvendig utstyr og plass. Det er viktig for meg å være med på å utvikle patologifaget, innføre ny teknologi, og sikre at avdelingen holder tritt med utviklingen. Selv om avdelingen ble fullstendig digital i 2020, mottar patologene fortsatt fysiske snitt i tillegg til digitale bilder. Noen av våre patologer har bistillinger for å drive forskning innen kunstig intelligens (AI), og flere bidrar til trening av AI-modeller. Likevel er vårt hovedfokus på primæroppgaven, som er diagnostikk. Noen patologer jobber utvidet arbeidstid for å håndtere arbeidsmengden. Forskning, undervisning, og utdanning (FOU) tiden er avtalefestet. Vi vurderer det som viktig å avvikle overlegepermisjon, som varer i 4 måneder hvert femte år, men det er mulig å avvikle en måned om gangen med mindre det er et større prosjekt som krever sammenhengende tid. Vi støtter også opp om PhD-utdannelse, og for tiden har fem overleger fullført en PhD mens de har vært ansatt på St. Olav.
2. Er forskning viktig for deg?
Ja, som leder for en patologiavdeling på et stort universitetssykehus er forskning viktig for meg. Vi utfører avansert presisjonsdiagnostikk for hele regionen, og da er det viktig at vi jobber tett opp mot forskning.
3. Har dere fokus på forskningskompetanse og/eller forskningsinteresse ved ansettelse av LIS og overleger?
Dette er definitivt et viktig aspekt i rekrutteringsprosessen. I de fleste tilfeller vil forskningskompetanse være en fordel, selv om det ikke er et absolutt krav. Vi har erfart at de med forskningskompetanse bidrar positivt til avdelingen.
4. Hvilken forskningsaktivitet foregår på din avdeling?
Vi er involvert i en rekke forskningsprosjekter. I 2022 publiserte St. Olav rundt 30 vitenskapelige artikler. Imidlertid er det ikke alltid patologer som initierer prosjektene, og de er heller ikke alltid førsteforfattere på artiklene. Det er flere ansatte ved avdelingen, både leger, molekylærbiologer og bioinformatikere, som har bistilling ved NTNU, og som dermed jobber enda tettere opp mot forskningen. Avdelingen er en InPreD-node som bidrar inn til IMPRESS og andre kliniske studier. Det er innført digital patologi hos oss, og flere patologer jobber med utvikling av kunstig intelligens, med tett samarbeid opp mot AI-miljøet på NTNU og Sintef. Med Trondheim som teknologihovedstaden ønsker vi å dra nytte av det for å være i front når det kommer til bruk av kunstig intelligens og ny teknologi. Avdelingen er involvert i flere Clinical academic groups (CAG), som er modell for faglig samhandling mellom klinikk og forskning, og har et innovasjonsprosjekt på gang innen presisjonsmedisin.
5. I en travel diagnostisk hverdag strever mange patologer med å finne tid til forskning. Hva kan du som leder gjøre for å tilrettelegge for forskning i din avdeling?
Det er ledelsens oppgave å prioritere tid til forskning, og vi legger til rette for at avtalefestet forskning- og utviklingstid, samt overlegepermisjon, kan avvikles. Vi støtter søknader om forskningsmidler, og tilrettelegger for at ansatte kan ta phD. Vi jobber for å sikre nok grunnbemanning for å frigjøre tid til forskning. Dette gjør vi ved å lage gode businesscaser som belyser behov.
6. Har dere tatt grep for å øke forskningsaktiviteten?
Vi prøver å skape rom for forskning ved å sørge for at vi har tilstrekkelig grunnbemanning. Samtidig blir patologifaget stadig mer komplekst og tidkrevende, i tillegg til økningen i antall prøver. Dette gjør at nye stillinger ofte blir spist opp av økt arbeidsmengde. I de siste årene har vi fått tilført flere nye stillinger, både overleger og annet personell. Vi har også rekruttert personer med forskningskompetanse innen bioinformatikk og molekylærbiologi fra forskningsmiljøet på NTNU, noe som har tilført avdelingen verdifull kompetanse og nettverk innen forskningsprosesser og midlesøknader. Dette styrker motivasjonen og engasjementet rundt forskning på avdelingen.
7. Annet
Jeg ønsker at patologen ved St. Olavs hospital skal få mer tid til forskning. Samtidig er det ikke realistisk at AI overtar diagnostikken på kort sikt. Enklere oppgaver som celletellinger og scoring av immunreaksjoner kan automatiseres, og cytologene ved St. Olav skal begynne å bruke AI-løsningen "Genious" for å avlaste screenerne.
LIS-legene jobber i stor grad digitalt, men mange overleger arbeider fortsatt med mikroskop. Ingen av legene har fast hjemmekontor, men alle har muligheten til å jobbe hjemmefra ved behov, selv om ikke alt nødvendig utstyr er tilgjengelig (høyhastighets internett, gode skjermer).
Ålesund har også implementert digital patologi, men de skanner ikke alle prøver ennå. Digitale bilder fra Ålesund brukes imidlertid i konsultasjoner og revurderinger på St. Olav. Det er imidlertid ofte nødvendig med tilleggsundersøkelser, slik at prøvene må fysisk innkalles. St. Olav og Ålesund har en felles "SymPathy"-løsning som gir begge sykehus tilgang til prøvehistorikken til alle pasientene. Digitale bilder fra både St. Olav og Ålesund lagres på en sentral server.