Kongressens konferansesenter var idyllisk plassert på den nordlige bredden av Liffey, nær utløpet til Irskesjøen. For de som ikke bodde på konferansehotellene, ga denne beliggenheten en vakker spasertur fra sentrum. Kongressens fasiliteter var moderne og innbydende, men for noen kunne størrelsen virke overveldende, og det kunne være utfordrende å finne kollegaer fra Norge i mylderet av kongressdeltagere.
Årets kongress hadde tittelen "Pathology - a bridge between Science and Medicine," og som tidligere år var molekylær patologi, digital patologi og ikke minst kunstig intelligens i fokus. På utstillingen var det interessant å legge merke til at mikroskopene ikke dominerte som før!
Det var et overveldende utvalg av foredrag, nesten mer enn man kan fordøye på fire dager. Kongressen tilbød hele ni parallelle sesjoner, som strakte seg fra tidlig morgen kl. 07:15 til kveldsarrangementer kl. 20:30. Med over 4200 registrerte deltakere var dette en rekorddeltakelse. Noen deltok kun digitalt og kunne også glede seg over tilgang til foredragene simultant. Alle som deltok (fysisk eller digitalt) har tilgang på disse i en måned etter kongressens avslutning. Etter at jeg kom hjem har jeg hatt anledning å vise utvalgte forelesninger for mine kollegaer. Det har vært lærerikt og verdifullt.
Før kongressen startet, ble deltakerne ønsket velkommen med en flott registreringsprosess på lørdag ettermiddag. Seremonien kulminerte med en tradisjonell irsk dans og musikk inspirert av Riverdance.
Utenfor kongressens faglige program opplevde vi Dublin som en skattkiste av opplevelser. Byen er kjent for sine mange puber, mange av dem rike på tradisjon og historie. I kongressbaggene fant deltakerne også reisekort som ga gratis buss- og togtransport i tre dager. En kort togtur både sørover og nordover førte til vakre små landsbyer ved sjøen, som Dalkey i sør med sine sjarmerende restauranter og kafeer og gangavstand til den berømte Killiney beach, og Howth i nord, en liten fiskerlandsby med spektakulære klipper. Dublins vær viste seg fra sin beste side med sommervær som av og til ble avbrutt av "scattered showers," som er en velkjent værmelding på The Emerald Isle. Det er dette milde klimaet med tilstrekkelig fuktighet som gir Irland sitt karakteristiske grønne preg.
Kongressen bød oss på en konsert i den mektige Christ Church, en kirke som ble etablert i det 11. århundre av vikinger. Der kunne man høre vakker og stemningsfull musikk fra den irske vokalgruppen Anuna.
For meg personlig var dette også en tur «down memory lane». Jeg studerte ved Royal College of Surgeons i Dublin og bodde i byen fra 1979 til 1985. Turen gav meg en mulighet til å møte gode venner fra studieårene og jeg fikk vist frem studiestedet mitt til gode kollegaer og venner.
Alt i alt en flott kongress! Neste år er dette arrangementet i Firenze. Jeg vil oppfordre dere til å dra og komme hjem med ny kunnskap, nye kontakter og gode minner.