Jeg studerte medisin i Bergen og Trondheim og ble ferdig i 1986. Etter det tok jeg turnus i Kristiansund, og jobbet som allmennpraktiker i ett år. Deretter begynte jeg som LIS i patologi, og ble spesialist i 1995. I løpet av tiden jeg har jobbet som patolog har jeg fordypet meg i ben- og bløtvevssvulster. Da jeg startet å jobbe som patolog var det mindre press i rutinen, og mer frihet i budsjettene slik at avdelingen tillot bruk av tid til forskningsprosjekter. Nå er budsjetteringen betydelig strengere.
«Hva skal du forske på?» Fikk jeg spørsmål om med en gang jeg startet som LIS, så jeg kom i gang med forskning allerede et par måneder etter at jeg startet. Jeg hadde en leder som var engasjert og tok seg tid til å få LIS’ene med på forskning. Etter hvert begynte jeg på et doktorgradsarbeid om stråleindusert sarkom. Jeg disputerte i 2013. Parallelt med forskningen har jeg også drevet med undervisning, og det gjør jeg fortsatt. Jeg underviste patologi for tannlegestudenter i starten, senere for medisinstudenter. Jeg har nå en førsteamanuensis-stilling (20%) kombinert med 100% avdelingsleder. I Oslo har vi en avtale med UiO om at leger som jobber 100% klinisk/rutine og har 20% universitetsstilling får to arbeidsdager til forskning og undervisning. I praksis blir det ikke helt slik, men avtalen er bra.
Jeg ble ansatt som avdelingsleder i 2021, men var konstituert en periode i forkant. Som leder i patologi brenner jeg for teknologiske fremskritt med digitalisering og bedre teknologi, og at vi skal utnytte mulighetene digitalisering gir mht. bruk av kunstig intelligens. Jeg er også opptatt av gode arbeidsforhold for våre patologer. Arbeidspresset er stort, og vi trenger flere folk, og mer IKT-kompetanse. Vi som er patologer, det gjelder både ledere og ansatte, mangler ofte IKT- kompetanse. Det er mangelvare.
Er forskning viktig for deg?
Forskning er veldig viktig. Jeg får ikke tid til å forske så mye selv nå, men alt vi patologer gjør baseres jo på forskning. Jeg er urolig for at patologer forsker mindre. Vi kan ikke overlate alt til molekylærbiologene. Jeg mener ikke at alle patologer må forske, men en viss andel av våre leger bør gjøre det. Det er lettere å forstå retningslinjer og hvordan de skal utarbeides om man har bakgrunn fra forskning, det styrker vurderingsevnen. Det er ønskelig om LIS’er i patologi er involvert i forskning i løpet av sitt spesialistløp.
Har dere fokus på forskningskompetanse og/eller forskningsinteresse ved ansettelse av LIS og overleger?
Vi pleier å skrive i utlysningsteksten at forskningserfaring er en fordel, men ikke et krav. Jeg anser forskningserfaring å være en viktig del av grunnutdanningen. Likevel kan vi ikke sette det som et krav, da hindrer vi god rekruttering.
Hvilken forskningsaktivitet foregår på din avdeling?
Vi publiserer omtrent 100 artikler i året i avdelingen. Vi bidrar inn i mange kliniske studier og deltar i prosjekter innen mange ulike områder, blant annet persontilpasset medisin/molekylær patologi, bioinformatikk, digital patologi, pancreascancer, inflammasjon, gastrointestinal patologi inkludert immunologi, kreftimmunologi, fotodynamisk terapi, nevropatologi, hematopatologi, sarkom, brystkreft, thyreoidea, melanom, gynekologi, prostatakreft, transplantasjonspatologi, oral patologi og barnekreft.
I en travel diagnostisk hverdag strever mange patologer med å finne tid til forskning. Hva kan du som leder gjøre for å tilrettelegge for forskning i din avdeling?
Vi må stor grad selv skaffe midler til forskningen og i dag må man være en god forsker for å få midler. Det er et stort ansvar for seniorforskerne våre. Forskningen har blitt mer kostbar og det å skaffe midler er en utfordring og en begrensing. Unge leger som skal inn i forskning må knyttes til eksisterende forskningsgrupper. Dette bør vi bidra enda mer til. Det er vanskelig å sette av midler i sykehusbudsjettet.
Har dere tatt grep for å øke forskningsaktiviteten?
Jeg mener det beste avdelingen har gjort er at vi opprettet to 50/50-stillinger for LIS for en stund tilbake. Disse stillingene er da 50% finansiert fra sykehuset som en vanlig LIS-stilling, og den andre halvdelen er også finansiert av OUS-midler forbeholdt forskning. Disse stillingene er en slags fordypningsstilling, og legene som går i stillingene lønnes som leger og får i tillegg en liten ekstra lønnskompensasjon for sin forskningskompetanse. Stillingene er forbeholdt de som allerede har en doktorgrad, så hensikten er å legge til rette for de som vil forske videre, og hjelpe dem videre slik at de kan bli selvstendige forskere og skaffe eksterne forskningsmidler til avdelingen.
Tusen takk for praten, Bodil!
Intervjuet ble gjennomført av Marit Valla.