Vi får stadig anerkjennelse av det arbeidet som er gjort i primærhelsetjenesten, og fortjener enda mer. Viseadministrerende direktør i Helse Bergen HF, Randi-Luise Møgster, og professor ved UiB, Guttorm Brattebø, er blant dem som har reflektert over at noe av suksessen med den norske håndteringen har vært primærhelsetjenestens innsats. I Dagens Medisin kronikken «Vi unngikk italienske tilstander». skriver de at en velfungerende primærhelsetjeneste har vært nøkkelen til at koronapandemien hittil har vært håndterlig for sykehusene Det er opplagt at organiseringen hvor de fleste pasientene har vært tatt hånd om av oss, har beskyttet sykehusene og de mest sårbare pasientene. Det vil komme evalueringer og betraktninger om håndteringen og vi skal være tydelige på å fremheve hvor viktig allmennlegene har vært i dette arbeidet.
Pandemien er ikke over og vi må alle ta ansvar for å formidle hvor viktig det er å støtte myndighetenes strategi. TISK-strategien (testing-isolasjon-smittesporing-karantene) krever utstrakt testing av alle som kan ha smitte. Det er et vanskelig arbeid, og vi vet at kanskje så mye som 50% av smitten skjer fra presymptomatiske eller asymptomatiske. For oss som leger er det er problem når man skal teste på lav pre-test sannsynlighet. Det medfører lavere tiltro til testens resultat. Det er mye vi ikke er helt sikre på med testene også enda, men gitt en test sensitivitet på 90% og spesifisitet på 99%, vil risikoen for falsk positiv prøve være nær 50% hvis pre-test sannsynlighet er 1% . Halvparten av prøvene kan da altså være falsk positive. Vi må allikevel støtte strategien, da kostnaden med falsk positive prøver for samfunnet er mye lavere enn en ny nedstengning eller andre strategier.
Dette kan man selvsagt være faglig uenig i, men vi støtter myndighetenes vurdering. Det er mye mindre risiko for falsk negative svar med den utbredelsen vi har i dag. Vi er ikke vant til å tenke slik og det kolliderer med vår profesjonelle vurdering. Men strategien krever utstrakt testing av mange. Det er lite inngripende og effektivt, og konsekvensene av falsk positive er mindre enn konsekvensene av falske negative eller uoppdagede smittespredere. Vi må være tydelige på at alle med positiv prøve uansett lojalt må følge isoleringsreglene.
Det er mulig det vil komme spyttprøver for alle i løpet av sommeren, og disse vil være enklere å ta også for pasienten hjemme. Vi er tydelige på at vi fortsatt anbefaler å skille pasienter med mistenkt covid-19 fra andre pasienter for å ivareta smittevern og for å unngå at helsepersonell blir vektorer. Selv om det er ferieavvikling, bør denne organiseringen opprettholdes.
Vi har også vært opptatt av tilgang på riktig smittevernutstyr for alt helsepersonell i kommunene. For oss er det selvsagt at myndighetene må dekke fastlegenes ekstrautgifter til smittevernutstyr. Vi er i en ekstraordinær situasjon og dette er ikke utstyr fastleger må ha til ordinær drift. Det er også viktig at fastleger ikke sparer unødvendig på smittevernutstyr. Gjennom den nasjonale innkjøpsordningen får kommunene dekket utgiftene til smittevernutstyr og det er urimelig at det skal skilles mellom utstyr levert direkte fra grossist eller fra innkjøpsordningen.
Fordeling av smittevernutstyr var i starten av pandemien urimelig. Det arbeider flere helsepersonell i kommunene enn i helseforetakene. Det er derfor betryggende når assisterende helsedirektør sier at fordelingsnøkkelen vurderes, og pr nå er vi heldigvis i en situasjon hvor vi ikke har en mangelsituasjon på PPE.
Vi har tidligere kommentert på Handlingsplanen og er godt i gang med arbeidet med å følge opp noen av tiltakene. Det kreves mye påvirkningsarbeid også i tiden fremover for å få riktig retning. Tallene på rekruttering og stabilisering vil vise om planen har effekt, og vi støtter Allmennlegeforeningens innspill om behovet for mer økonomi i starten av planperioden. For gode og riktige evalueringer trenger vi god fastlegestatistikk. Vi har godt samarbeid med Prosjekt allmennlegedata i Helsedirektoratet og arbeider for å få plass en oppdatert statistikk over varighet på lege-pasient forholdet (vi vet at kontinuitet teller og har sammenheng med kvalitet), tall på rekrutteringssituasjon (antall ubesatte hjemler), vikarbruk, størrelse på praksisene, geografiske variasjoner, inngåtte introduksjonsavtaler, inngåtte ALIS-avtaler med og uten tilskudd osv. Vi er fornøyde med at de planlagte Nasjonale Kvalitetsindikatorene (NKI) om oppfølging av diabetespasienter ikke blir innført, da de ikke sier noe om kvalitet, men om prosess. Riktig kvalitetsarbeid er viktig, og vi er fornøyde med den tydelige satsningen på kvalitet i Handlingsplanen.
Sommer er ferietid, og jeg håper dere alle får mulighet til gode late dager, kanskje helt uten en agenda. Allmennleger er alltid effektive, men tillat deg å la hjerne og kropp koble av. Selv har jeg planlagt å endelig få tid til å lese «Being Mortal» av Atul Gawande og avslutter vår NFA hilsen med et sitat fra ham: “We always hope for the easy fix: the one simple change that will erase a problem in a stroke. But few things in life work this way. Instead, success requires making a hundred small steps go right - one after the other, no slipups, no goofs, everyone pitching in.”
En riktig god sommer ønskes dere alle sammen!
Beste hilsen Marte