Septembersjekking

#sjekkdeg, sier vi: «Det er enkelt! Bestill time hos fastlegen i dag.»
Men for noen er dette alt fra enkelt.
Marte Kvittum Tangen Marianne Natvik. FOTO: Vilde Baugstø
Leder i Norsk forening for allmennmedisin (Nfa) Marte Kvittum Tangen (til venstre) og leder i Nfas faggruppe for gynekologi, Marianne Natvik, skriver om #sjekkdeg-kampanjen. FOTO: Vilde Baugstø/Legeforeningen

Også i år setter #sjekkdeg-kampanjen fra Kreftforeningen søkelys på de 3 av 10 kvinnene som ikke følger livmorhalsprogrammet. Kvinner som alle har sin grunn til at de ikke har tatt denne prøven. For dem kan kanskje det kjappe #sjekkdeg-dyttet provosere, hvis det å ta prøven er utfordrende.

Blant de 3 er minoritetskvinner og eldre kvinner er overrepresentert, sammen med kvinner som opplever at dette klarer de ikke. De kan kjenne på angst, skam, uro, irritasjon, likegyldighet. Noen er redde for å ta prøven. Noen er urolige for svaret. De kan være ukomfortable med prøvetakingssituasjonen eller med legen. Noen har så mye smerter i underlivet at de ser det som umulig å få tatt prøven. Ulike grunner kan gi stadige utsettelser som gjør at kvinnen aldri kommer så langt som til å sjekke seg.

I en studie fra 2019 blant kvinner som ikke har fulgt livmorhalsprogrammet, kom det frem at de opplevde at det var lett å glemme å ta prøven, selv om de visste de burde. De uttrykte at det krever noe å bestille timen selv, de kunne tenke seg å få tildelt en time for dette. Noen opplevde situasjonen som ydmykende.

Forskning viser at tilgjengelighet og tydelighet er viktig for at kvinnene vil ta livmorhalsprøven. Det er viktig at legen uttrykker at dette er noe som gjøres på legekontoret og at legen kan dette.

Kampanjebudskapet til #sjekkdeg om at selve prøven blir tatt kjapt og enkelt, passer ikke for alle. De som opplever dette som utfordrende, trenger også å høre at det også vil bli gitt tid og forståelse. Her har vi fastleger et gullkort. Vi kjenner pasientene våre. Vi har mulighet til å fange opp hvem som gruer seg og hvilket budskap de trenger for å ta prøven. Mange av disse kvinnene kommer allerede til fastlegen med andre diagnoser.

Og for å fange dem opp må vi spørre. Aktualisere livmorhalsprogrammet selv om kvinnen ikke selv har satt det på agendaen. Vi kan ikke ta for gitt at prøven er tatt et annet sted. Vi bør sjekke pasientjournalen og se etter siste prøve, spørre pasienten og ha forståelse for svaret. Tilby ny time for å følge opp.

Fastlegehverdagen utfordrer. Den er allerede full - og pasientene krever stadig mer. Vi balanserer overdiagnostikk og sitter som portvoktere inn mot spesialisthelsetjenesten. Den ene dagen overtaler vi kvinner til å ikke ta livmorhalsprøve uten indikasjon, eller møter ønsker om få det gjort hos gynekolog. Den neste oppfordrer vi kvinner som ikke har tatt prøve de siste årene til å ta prøven. Alt tar tid. Har vi tid til dette?

Vi tror og håper det. Tross alt tar vi 400.000 cervixcytologiske prøver i året. Vi gjør dette allerede for de fleste kvinner.

Fastlegen skal hjelpe dem som trenger det mest. Dette gjelder også her. Hun som ikke har tatt prøve på årevis trenger å bli sett. Og fastlegen er i posisjon til å se henne.

I september er vi ekstra opptatt av at vi også ser hun som synes dette er utfordrende. Og vi håper vi tar med dette #sjekkdeg-fokuset til resten av året.

Kampanjen oppfordrer kvinnen til å bestille time hos fastlegen. Da skal vi ta henne imot. Gi henne tid, aksept og sammen finne en løsning.

Vi kan være tydelige på at det ikke er for sent å ta prøve - NÅ er fint.

God sjekking!