EQuiP er WONCA Europe sin forening for kvalitet og pasientsikkerhet European Society for Quality and Safety in Family Practice (EQuiP).
Her oppsummerer Nicolas Øyane, Norges representant i EQuiP-rådet, noen sentrale punkter ut fra et norsk perspektiv:
Hvordan gjøre e-helse praktisk og nyttig i allmennpraksis?
En nylig undersøkelse utført av EQuiP viste at dagens IT-systemer fører til økt arbeidsmengde, kognitiv tretthet og konstant administrative avbrudd (såkalt «innboks-fatigue»). Med asynkrone kommunikasjonsformer er det heller ingen grenser for når og hvor mye man kan jobbe, uten at dette kan måles på en god måte. Multitasking og stadig skifte av fokus gjør oss slitne, og myten om at kvinner multitasker bedre enn menn ble tilbakevist.
EQuiP presenterte et prinsippdokument med 6 kjerneprinsipper for digital allmennmedisin, gjengitt her:
1. Patient-centered care (Pasientsentrert behandling) Digitaliseringen må understøtte nødvendige behov i behandlingen.
2. Generalism and continuity (Generalisme og kontinuitet) Verktøyene må verne om det langvarige, kontinuerlige lege-pasient-forholdet og ikke erstatte dette.
3. Social justice (Sosial rettferdighet) Teknologien må motvirke digitale klasseskiller (digital ekskludering) og sikre at sårbare grupper ikke mister tilgang til helsetjenesten.
4. Professional control and integration (Profesjonell kontroll og integrasjon) Det er klinikerne som må styre verktøyene og ha kontroll over de digitale arbeidsprosessene, ikke omvendt. Systemene må være sømløst integrert i arbeidsflyten/legenes systemer.
5. Patient safety and quality (Pasientsikkerhet og kvalitet) Digitale løsninger må ha innebygde barrierer mot medisinske feil og kognitiv overbelastning for å sikre forsvarlig behandling. Det er bedre at verktøyet stopper opp enn å komme med feil opplysninger.
6. Contextual/Structural factors (Rammebetingelser og strukturelle faktorer). Systemene krever bærekraftig finansiering, etisk balanse, personvern og ikke minst ivaretakelse av helsepersonellets egen trivsel og arbeidsmiljø.
Fra utmattende meldinger til reell datadeling
Et av de viktigste faglige sporene var skillet mellom å sende meldinger og å dele data.
● Meldingsutveksling Går ut på å digitalisere det analoge postsystemet (EDI-meldinger, epikriser og henvisninger), som ofte lagrer informasjon i statiske tekst-siloer. Dette krever konstant manuell gjennomlesning og skaper mange meldinger for legen. Da drukner de reelle viktige meldingene som man må gjøre noe aktivt med.
● Datadeling betyr at alle aktører (fastlege, sykehus, hjemmesykepleie og andre) samhandler i sanntid rundt det samme, strukturerte datagrunnlaget. Nye opplysninger lagres strukturert uten å utløse en melding. Når pasienten tar kontakt, vil da få nødvendig informasjon.
Når det gjelder bruk av kunstig intelligens (KI), viser europeiske data at fastlegene ser ulikt potensial i ulike løsninger:
● Omtrent tre fjerdedeler ønsker transkribering og journalføring, og støtte til oppsummering av pasientjournaler.
● Under en tiendedel mener at KI skal ta endelige kliniske beslutninger, og få ønsker at KI overtar totalt for kommunikasjon for pasient.
Teknologi har altså potensial for å avlaste administrativt arbeid, men ikke en erstatning for det kliniske skjønnet og pasientmøtet.
Erfaringer fra frontlinjen i Ukraina
Dr. Anastasiia Spasibo stod for et svært spennende innlegg. Hun leder primærhelsetjenesten i den krigsherjede Kharkiv-regionen. Blant annet viste hun før- og etterbilder av klinikken sin i Vovchansk, som ble fullstendig jevnet med jorden under et angrep i 2024.
Hun beskrev resiliens som en levende, dynamisk egenskap. Da alt av infrastruktur, strøm, telefonlinjer og bygninger kollapset, overlevde helsetjenesten fordi legene og sykepleierne hadde et faglig handlingsrom og nok autonomi til å tilpasse seg fortløpende, bl.a. ved å rigge telt, ta med medisiner i bagasjerommet og flytte klinikkene ned i tilfluktsrom. Legenes kjennskap til sårbare pasienter var dessuten av uvurderlig verdi. Det var imponerende å se hvordan de organiserte pasientrettede kurs i førstehjelp og amming fra bomberom. Dessuten organiserer de også smågrupper for allmennleger og til og med allmennlege-konferanser under krigen.
Noe av det som hun poengterte var at nok tilgang til motivert og trent helsepersonell var avgjørende for å kunne ivareta helsetjenesten under en krise. Det tok nødvendigvis lang tid før myndighetsstyrte tiltak nådde frem, og derfor helt avgjørende at de kunne omstille seg med egen kreativitet. At leger var vant til å lede egen klinisk praksis var sannsynligvis avgjørende for at det gikk så bra som det gikk.
Støtteordninger for leger
Det var søkelys mot legers helse og vi fikk presentert den irske støtteordningen «Doctors Wellness programme». Det ble vist til at allmennleger der i gjennomsnitt går med symptomer på utbrenthet i 6-7 år før de tar kontakt og ber om hjelp. Derfor må vi også sørge for at vi hjelper hverandre til å be om hjelp.
Modeller som ble trukket frem for å flytte denne kulturen i praksis, var systematiske, månedlige «wellbeing»-webinarer og organiserte lavterskeltilbud for konfidensiell kollegastøtte (Peer Support). Utbrenthet er et systemproblem, ikke et individuelt problem som skal løses med krav om at den enkelte lege må bli mer "robust". Aksept for at det faktisk kan være vanskelig og at det er greit å be om hjelp tidlig er viktig.
«Å be om hjelp er ikke et tegn på å gi opp, men et tegn på at man nekter å gi opp».
Relevans for Norge
For å sikre en bærekraftig fastlegetjeneste for fremtiden, bør vi vurdere følgende:
Vi må sikre at IT-løsninger og journalsystemer i Norge reduserer unødvendig kognitiv belastning og gjør det mulig å regulere innboksen på en bedre måte. KI-verktøy på «godt og vondt» vil ofte øke unødvendig informasjonsstrøm selv om det er godt ment. Det er jo et tankekors at e-konsultasjoner og e-kontakt inn til fastlegen i utgangspunktet må slås av manuelt kvelder og helger – det burde være automatisk.
Prinsipper rundt vern mot kognitivt stress og grensesetting overfor urimelige krav fra omverdenen bør innføres som en obligatorisk del av grunn- og etterutdanningen. Når vi tilbyr helsehjelp, må vi ikke bare regne på «numbers needed to treat» og «numbers needed to harm», men også «effort needed to treat», eller hvor mye en gitt behandling er en ekstra belastning på leger. Norge har en god kollegastøtteordning inkludert Villa Sana, og en proaktiv og utadrettet virksomhet som de irske månedlige webinarene er noe å tenke på.
Vi må unngå rigide, sentraliserte og kontrollerende digitale krav. Gode verktøy kan avlaste administrativ byrde, men det er klinikerens fleksibilitet, autonomi og lege-pasientforholdet som sikrer god kvalitet i tjenestene.
EQuiP-aktiviteter fremover
På representantmøtet i EQuiP ble det planlagt nytt møte 21. - 22. november for å følge opp EQuiPs aktiviteter. Dette finner sted i Ljubljana og er kun for rådsmedlemmene.
Et viktig tema er implementering av EQuiPs prinsippdokumenter. I Norge er det mest nyttige sannsynligvis å implementere dette i kursaktiviteter, eventuelt også webinarer i samarbeid med NFA og/eller Legenes forening for kvalitet og pasientsikkerhet.
Det er fortsatt usikkert om det blir en EQuiP-konferanse neste vår, eller om det skal være en halvårlig tilstelning. Tyrkia er en foreløpig mulighet, noe som vil avgjøres snarlig av EQuiPs styre.
En annen stor begivenhet blir den internasjonale konferansen i Sør-Afrika høsten 2027, hvor vår egen Maria Pilar Astier Peña, rådsmedlem fra Spania, blir utnevnt som president i Wonca World.
For oversikt over Equips aktiviteter, se Equips hjemmesider: Home - EQuiP