Høring - Innspill til revisjon av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Til Legeforeningen

15. august 2017

Regjeringen la i 2014 frem Meld. St. 7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024. Langtidsplanen skal rulleres hvert 4. år. Kunnskapsministeren ber nå om innspill til revisjon av langtidsplanen.

https://www.legeforeningen.no/hoeringer/interne/2017/hoering-innspill-til-revisjon-av-langtidsplanen-for-forskning-og-hoyere-utdanning/hoeringsgrunnlag/

Norsk Forening for allmennmedisin (NFA) mener det er et fremskritt at det i 2014 ble laget en langtidsplan (2015 – 2024) for forskning og høyere utdanning som beskriver satsningsområder og politiske prioriteringer som skal gi grunnlag for fremtidige investeringer. En slik langsiktig plan er med på å gi forutsigbarhet og bidra til åpenhet om politiske prioriteringer. At planen jevnlig skal revideres gir også en mulighet til nødvendige endringer i fremtiden.  

 

Det overordnete målet med langtidsplanen er å styrke konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Planen beskriver 6 prioriterte punkter, men NFA kommenterer i hovedsak faglige aspekter knyttet til punktet som omhandler:

 

Fornying i offentlig sektor - bedre og mer effektive velferds helse og omsorgstjenester.  

 

Det er i planen lagt stor vekt på at Norge skal jobbe for å utvikle «fagmiljøer av fremragende kvalitet» og satse på å bli «verdens ledende» innen flere forskningsmiljøer. NFA mener dette kan være en god strategi med høye ambisjoner innenfor enkelte forskningsområder særlig der internasjonalt samarbeid er naturlig. NFA ønsker i midlertidig også å minne om at forskning ikke nødvendigvis trenger å være verdensledende for å bidra med god og relevant kunnskap i en norsk kontekst – og at man her ikke må glemme lokale og regionale behov for forskningsbasert kunnskap. Dette er særlig viktig for forskning som omfatter særnorske forhold som f eks den norske velferdsstaten og helse- og omsorgstjenester i kommunene. For eksempel vil helsetjenesteforskning som tar utgangspunkt i den norske primærhelsetjenesten vanskelig være overførbart til andre land med en annen type organisering av helsetjenesten.  Det er viktig at slik forskning ikke får status som «annenrangs» - ikke minst på grunn av det store behovet for å styrke forskning i kommunal sektor der vi i de kommende år vil møte store utfordringer mtp en aldrende befolkning. Det er videre en grov skjevfordeling mellom forskningsmidler til helseforetak/ sykehussektoren kontra primærhelsetjenesten/kommunesektoren. Som et eksempel kan det nevnes at basisbevilgningen til de fire Allmennmedisinske forskningsenhetene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø) i liten grad tillater vekstmuligheter, noe som igjen bremser tilføring av forskningskompetanse til kommunal sektor ved at f eks færre allmennleger får anledning til å engasjere seg i forskning. Kommunene har heller ingen lovpålagt plikt til å drive forskning på samme måte som helseforetakene har. Det er pr i dag også få incentiver og liten etterspørsel i kommunene som stimulerer til økt forskningskompetanse hos helsepersonell i kommunehelsetjenesten. Det har i flere utredninger/ stortingsmeldinger vært ytret behov mer klinisk/ pasient-nær forskning i primærhelsetjenesten (ref Helse Omsorg 21) – da det er en kjensgjerning at helsetjenestens største arena for diagnostikk og behandling ligger utenfor sykehussektoren. Her er det stort behov for bedret kunnskapsgrunnlag for diagnostikk/ behandling. Etablering av praksisbaserte forskningsnettverk i primærhelsetjenesten ser ut til å kunne settes i gang etter bevilgning fra Norsk forskningsråd – men vil på sikt kunne mangle finansiering utover NFR prosjektet. Dette bør være et viktig satsningsområde for en langsiktig forskningsstrategi  i Norge.  Kommunale helsetjenester er en forskningssvak samfunnssektor. NFA mener kommunene bør pålegges en forskningsplikt på samme måte som helseforetakene har for spesialisthelsetjenesten

 

Behovet for helsepersonell – særlig leger har vært økende de senere årene. Dette har ikke vært møtt med økende utdanningskapasitet. Stadig større andel av legene blir utdannet i utlandet. NFA mener at Norge må utdanne nok leger til å dekke egne behov og at dette må gjenspeiles i "Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024”. Det må lages en plan som skisserer løsninger for hvordan Norge skal øke antall studieplasser uten at det går på bekostning av utdanningenes kvalitet. NFA kjenner til at det er et ønske om å opprette et medisinsk fakultet i Stavanger. Vi støtter dette initiativet. Vi mener også at undervisningen i allmennpraksis i medisinstudiene må styrkes ved å innføre mer praksis og undervisning i primærhelsetjenesten.

 

Med vennlig hilsen

 

 

Petter Brelin                                                                                                    Bente Prytz Mjølstad

Leder                                                                                                                  Styremedlem