Xerostomi beskriver både en subjektiv følelse av munntørrhet og objektivt målbar nedsatt spyttproduksjon. Ustimulert spyttvolum på 1,5 ml eller mindre i løpet av 15 minutter er en hyppig anvendt grense (jfr multisenterstudier). Stimulert spyttvolum mindre enn 3,5 ml på 5 minutter er i de fleste tilfeller forenelig med xerostomi.
Når det gjelder spyttets funksjoner er noen av de viktigste bidrag til fordøyelse (enzymer), betydning for svelgefunksjonen med smøring av mat for tygging og dannelse av bolus, fuktighet til strupen for tale, antibakteriell aktivitet (enzymer/antistoffer) til beskyttelse av munnslimhinne og tenner, smakssans (mange substanser smakes bare i løsning) og væskebalanse (”dry mouth”-refleks stimulerer tørstesenteret i hypothalamus).
Symptomer som tyder på munntørrhet:
Problemer med tale, svelging, tidsbruk på måltid, dårlig ånde, nedsatt smakssans, soppinfeksjoner, svie på tunge og lepper. Pasienten tåler ikke sterkt krydret mat, plages med opplevelse av rue slimhinner, dette kan resultere i selskapsvegring og behov for å innta mye væske til måltid og om natten. Ofte oppstår tannproblemer med omfattende karies, løsning av fyllinger, krakelering av emalje, vanskeligheter med protesetilpasning og kronisk periodontitt.
Årsaker:
Strålebehandling, medikamenter (spesielt diuretika, antihypertensiva, antiparkinsonmidler, cytostatika, psykofarmaka, hypnotika, antihistaminer, betablokkere), Sjögrens syndrom, som ofte er sekundært til revmatoid artritt, LED, systemisk sklerose, mixed connective tissue disease, polyarteritis nodosa, polymyositt og primær biliær cirrhose. Videre sialadenoser (bilateral hevelse av spyttkjertler, spesielt parotis), som ved lidelser som diabetes mellitus, thyreoidealidelser (hypothyreose) og hypofysesykdommer. Kronisk sialoadenitt forårsaket av virus, bakterier, elektrolyttforstyrrelser eller obstruksjoner. Nevrologiske lidelser, sarkoidose (Heerfordts syndrom), cystisk fibrose, munnpusting, leverlidelser, pankreatitt, høyt forbruk av tobakk eller alkohol, anoreksi, underernæring, feber, osmotisk diurese, bloddyskrasier som jernmangelanemi og pernisiøs anemi.
Funn:
Tørre slimhinner. Sparsomt, seigt eller skummende spytt. Røde kinnslimhinner, ujevn overflate på tungen, atrofiske tungepapiller, dårlig tannstatus, orale soppinfeksjoner.
Undersøkelser:
ØNH-status, generell status og grundig anamnese. Kan ut fra potensielle årsaker være aktuelt å undersøke mye, men for ØNH-leger er det mest aktuelt å starte med spyttvolummålinger, hematologiske prøver, immunologiske prøver mht Sjögrens syndrom; standard prosedyre er spyttkjertelbiopsi fra underleppe (viktig med flere små kjertler i biopsimateriale).
Tiltak for behandling og symptomlindring:
- Tannhygiene, hyppige tannlegebesøk. Bruk fluor suge-eller tyggetabletter plus fluor tannskyllevann.
- Kostinstruksjon.
- Sukkerfri tyggegummi; Mucomyst brusetabletter ved seigt slim (OBS. sakkarin, som gir kariesfare); Bisolvon dråper el. tabletter (stimulerer også tårer). Ascoxal-T solubletter og tyggetabletter (salivsplittende). Salivin salivstimulerende sugetabletter. Saliva Orthana kunstig spytt, evt. VA-Ora Lube med fluor (apotekfremstilt). Glycerol 85% + sterilt vann 1:1. Spray med vann/saltvann. Tilstrekkelig inntak av A-vitaminer (gunstig for mucin-produksjonen). Caphosol til skylling men per i dag foreligger ikke mulighet for refusjon.
- I ekstreme tilfeller systemisk behandling med steroider, antimalariamidler, antiflogistika avhengig av grunnlidelsen og plagene. I helt spesielle tilfeller vurderes henvisning til hyperbar oksygenbehanding (HBO).
- Ved oral sopp: Mycostatin mixtur.
- Ved proteser: Mycostatin salve lokalt. Fungizone sugetabletter og Diflucan. Proteselakk hos tannlege.
Skyldes xerostomien Sjögrens syndrom, må det bli rettet oppmerksomhet på økt lymfomrisiko, noe som krever adekvat oppfølging. Gravide pasienter med Sjögren har økt risiko for å føde barn med AV-blokk! Svangerskapskontroll må involvere revmatolog og obstetrisk spesialavdeling!