En inflammatorisk sykdom i larynx som karakteriseres av heshet og varierende grad av hoste, irritasjon/smerte og stridor. Kan klinisk deles i akutt laryngitt, kronisk laryngitt og larynxødem.
Akutt laryngitt:
Forårsaket av virus eller bakterier. Symptomer: Heshet, smerte og irritasjonshoste. Behandling: stemmehvile, unngå irritasjon (bruk av nesedråper o.l.). Evt. antibiotika. Tilstanden har et benignt forløp.
Akutt laryngotracheobronkitt:
Vanligst hos barn, sjelden hos voksne. Forårsaket av bakterier med dannelse av pseudomembraner, høy feber, stridor og hoste. Behandles med antibiotika, damp og slimløsende midler. Evt. behov for trakeostomi og lokal opprenskning.
Larynxødem:
Ødem kan ledsage alle former for inflammasjon i larynx og er ikke en spesiell sykdom, men et symptom. Vedvarer ofte over lang tid med begrenset tendens til spontanhelbredelse.
Reinkes ødem:
Ukjent årsak, men relativt vanlig. Rammer ofte i aldersgruppen 30-60 år og karakteriseres av heshet og tørrhetsfølelse. Behandlingen er en kombinasjon av kirurgi (stripping) og stemmepleie (unngå irritasjon, logoped). Tobakkseponering nødvendig.
Angioneurotisk ødem:
Karakteriseres av anfall av ødemer i pharynx/larynx, som kan være livstruende. Allergisk: ofte kombinert med urticaria, kan behandles med kortikosteroider, i alvorlige tilfeller med adrenalin. Non‑allergisk: arvelig/ikke arvelig, arvelig form mangler C1 esteraseinhibitor. Karakteriseres av abdominalsmerter, perifere ødemer ‑ larynx ødem, det siste er det minst vanlige. Behandling: inj. av C1 esteraseinhibitor, evnt. medisinering med danazol. Kan bli behov for intubering.
Laryngeal perikondritt:
Tidl. forbundet med tyfus el. kopper, de senere år etter bestråling. Behandles med antibiotika (også for anaerob inf.), evt. trakeostomi.
Polychondritt:
Sjelden tilstand med bruskinflammasjon, ofte kombinert med affeksjon i andre brusker (ører, trakea). Ofte kombinert med LED og RA. Behandles med kortikosteroider.
Kronisk laryngitt:
Karakteriseres av langvarig heshet, kan være perioder med nærmest afoni, globulusfølelse og hoste. Makroskopisk vises forandringer i slimhinnen med en gradvis overgang fra normalt utseende til patologisk. Respirasjonsslimhinnen forandres gradvis til flerlaget plateepitel. Tilstanden aksentueres av ytre påvirkning: fysisk (feil bruk av stemmen), kjemisk (tobakk, miljø) og infeksjoner. Det er uenighet om klassifikasjonen, følgende er mye brukt:
I: plateepitelhyperplasi, evt. med keratose.
II: plateepitelhyperplasi med keratose og atypi.
III:ca. in situ.
Behandlingen går ut på å fjerne påvirkende faktorer (tobakk, alkohol o.a.). Evt. kirurgisk fjerning av større forandringer. Det er viktig med oppfølging av pasienten.
Atrofisk laryngitt:
Karakteriseres av irritasjonshoste og skorpedannelse. Behandlingen går ut på å sanere infeksjoner, bedre ernæringstilstanden og evt. fjerne skorper.
Kontaktgranulomer:
Som oftest unilaterale og lokalisert til arytenoiddelen av plica vocalis. Stemmen er hes. Tilstanden er vanskelig å behandle, evt. kirurgisk fjerning ved større granulomer. Prøve antacida.
Granulomatøse tilstander:
Tuberkulose, sarkoidose, syfilis, Wegeners granulomatose: behandle grunnlidelsen.
Soppinfeksjoner:
Er blitt vanligere p.g.a. bruk av antibiotika og cytostatika. Behandle grunnlidelsen, evt. soppmidler.