Synonymer:
Godartet paroksysmal stillingssvimmelhet, «krystallsyke», BPPV.
Forekomst:
Ettårsprevalens 1,6 % i Tyskland. Tilsvarer ca. 75 000 nordmenn i løpet av ett år. Forekomst øker med alder. Sjelden blant barn.
Etiologi:
Oftest idiopatisk. Aldersbetinget. Hodetraume. Sjeldne årsaker: Tannbehandling. Visse typer idrett.
Patogenese:
Antatt canalolithiasis (vanligst) eller cupulolithiasis. Canalolithiasis er en dynamisk feilfunksjon forårsaket av løse partikler i en av buegangene i det indre øret. Partiklene antas å være otolitter fra macula utriculi. Cupulolithiasis er en statisk feilfunksjon som følge av partikler festet til cupula. Canalolithiasis i bakre buegang er vanligst (ca. 80 %) deretter canalolithiasis og cupulolithiasis i laterale buegang.
Anamnese:
Debut: Oftest hyperakutt mens pasienten er i sengen. Utløst av hodebevegelse.
Tidsforløp: Kortvarige, kraftige anfall av sekunders varighet. Uvelhet kan vare lengre. Tendens til spontan bedring (60 %) i løpet av uker. Tendens til residiv (opp til 50 % i løpet av flere år).
Svimmelhetens karakter: Rotatorisk (oftest) eller nautisk vertigo.
Utløsende faktorer: Anfallene utløses alltid av en hodebevegelse, typisk når pasienten legger seg ned i sengen, snur seg i sengen, setter seg opp, legger hodet bakover eller bøyer seg framover.
Ledsagende symptomer: Lettere kvalme (vanlig), brekninger (uvanlig), lettere ustøhet (vanlig), angst (vanlig), fobi mot bestemte hodebevegelser (vanlig). Sistnevnte kan vedvare etter at sykdommen er opphørt.
Kliniske funn: Karakteristisk posisjonsnystagmus og -vertigo. Uspesifikk ustøhet. Øvrige undersøkelser er vanligvis normale.
Supplerende undersøkelser:
Vanligvis normale og derfor unødvendig i typiske tilfeller. CT eller MR vurderes for å utelukke bl.a. tumor i bakre skallegrop ved atypisk klinikk.
Diagnose:
Tentativ diagnose kan stilles basert på en karakteristisk anamnese dersom pasienten er i asymptomatisk fase. I symptomatisk fase stilles diagnosen etter følgende kriterier:
Canalolithiasis bakre buegang (ca. 80 %):
Dix-Hallpike-manøver utløser kraftig vertigo og nystagmus med følgende karakteristika:
- Latenstid (≥ 1 s)
- Kort varighet (< 40 s)
- Rask fase oppad og rotatorisk (øvre pol av øyet slår mot syk side = det øret som vender mot gulvet)
Canalolithiasis laterale buegang (ca. 10 %):
Hoderotasjon i 30 graders elevert ryggleie utløser kraftig vertigo og nystagmus med følgende karakteristika:
- Kort latenstid
- Kort varighet (< 40 s)
- Rask fase mot høyre når hodet vris mot høyre og mot venstre når hodet vris mot venstre (geotrop nystagmus). Det syke øret er vanligvis det som vender ned når pasienten får kraftigst vertigo og nystagmus.
Cupulolithiasis laterale buegang (ca. 10 %):
Hoderotasjon i 30 graders elevert ryggleie utløser kraftig vertigo og nystagmus med følgende karakteristika:
- Kort eller ingen latenstid
- Kontinuerlig eller langsomt avtagende
- Rask fase mot venstre når hodet vris mot høyre og mot høyre når hodet vris mot venstre (apogeotrop nystagmus). Det syke øret er vanligvis det som vender opp når pasienten får kraftigst vertigo og nystagmus.
Canalolithiasis fremre buegang (< 5 %):
Dix-Hallpike-manøver utløser kraftig vertigo og nystagmus med følgende karakteristika:
- Latenstid (≥ 1 s)
- Kort varighet (< 40 s)
- Rask fase nedad og rotatorisk (øvre pol av øyet slår mot syk side)
Differensialdiagnoser: Vestibularisnevritt gir spontannystagmus (i ro). Ortostatisk hypotensjon gir ikke svimmelhet i sengeleie.
Ansvarsfordeling: Tilstanden er så vanlig at primærleger bør kunne Dix-Hallpike-manøver og Epleys manøver for diagnostikk og behandling av BPPV. Kompliserte eller atypiske tilfeller henvises til øre-nese-halsspesialist. Mål for behandling: Å forkorte sykdomsforløpet. Forebygge utvikling av kronisk svimmelhet. Oppnå best mulig funksjon.
Behandling:
Behandling starter så snart diagnosen er stilt. Den vanligste formen (canalolithiasis bakre buegang) behandles normalt med Epleys eller Semonts manøver. Canalolithisis i laterale buegang behandles med 360 graders rotasjon mot frisk side i liggende stilling (barbeque-manøver) samt å unngå å ligge på syk side i 48 timer. Cupulolithiasis kan eventuelt behandles med vibrasjon mot processus mastoideus på syk side og vil da i noen tilfeller kunne konverteres til canalolithiasis som behandles med barbeque-manøver. Canalolithiasis i fremre buegang kan behandles med Epley-manøver. Alle varianter av BPPV kan forsøkes behandlet med hjemmeøvelser ad modum Brandt-Daroff, men behandlingen tar lengre tid og er mer krevende for pasienten. Kirurgisk okklusjon av den affiserte buegangen er mulig, men svært sjelden nødvendig.
Prognose:
70-90 % av pasientene med den vanligste formen for BPPV blir asymptomatiske etter en enkel behandlingssesjon med Epley-manøver. Resten blir stort sett asymptomatiske ved gjentatt behandling eller ved hjemmeøvelser. Spontanforløpet er også gunstig, men mer langvarig. Uten behandling vil omkring 30 % ha symptomer i mer enn tre måneder. Tilbakefall er vanlig (opp til 50 % over flere år), men behandling er også effektiv ved residiv, og prognosen er god.