Diagnose:
Sykehistorie med storsnorking, munntørrhet om morgenen, økt trøtthet på dagtid og pustestopp under søvn. Ofte opptrer konsentrasjonsproblemer, hodepine, nedsatt trivsel etc.
Utredning:
Det er viktig med en grundig øre-nese-halsutredning for å avdekke banale forandringer/sykdommer som årsak til obstruksjon. Dette kan for eksempel være nesepolypper, allergisk slimhinnehypertrofi, adenoide vegetasjoner og tonsillehypertrofi. Endoskopisk tilleggsundersøkelse av øvre luftveier i lokalbedøvelse kan være nyttig.
Supplerende undersøkelser:
Nattlig observasjon av snorking, pustestopp med inndragninger, sovestilling og evt. pulsoksymetri. Tegn på manifest sykdom eller usikre funn ved mistanke om OSAS bør foranledige helnattsregistrering med polysomnografi, luftveistrykksmålingsdiagnostikk eller utredning av respirasjonsparametre ved lungelege. Ved mistanke om ansiktsskjelettanomalier bør røntgen cephalometri utføres.
Behandling:
- Kirurgi:
Revisjon av øvre luftveier for å bedre luftpassasjeforhold. Preoperativt bør man ha dannet seg et inntrykk av om patologien sitter i øvre eller nedre halvdel av pharynx, f.eks ved trykkregistreringer under søvn.
- Continuous Positive Airway Pressure (CPAP):
Tilstreber å holde pusteveiene åpne ved hjelp av økt lufttrykk via nesemaske under søvn. Tilpassing kan skje på sykehus eller hjemme, og ivaretas av spesielt trenet personell.
- Bittskinner.
- Vektreduksjon ved BMI over 30.
Problemer/komplikasjoner:
Kirurgi: Infeksjon og blødning. Terapisvikt. Regurgitasjon gjennom nese, ubehag og stikking i hals ved svelging, stemmeforandring, smaksforandring.
CPAP: Konjunktivitt, rhinitt, tørrhet og sårhet i svelg, nedsatt compliance.
Oppfølging:
Kirurgi: Kontroll etter 2 - 3 uker, 4 - 6 måneder og 2 - 4 år anbefales.
CPAP: Konsultasjon 1 - 2 ganger i året, mulighet for å nå behandler/serviceverksteder ved problem/apparatfeil.