Historie

Opptakt til stiftelsen

Myren tok med seg et slikt gastroskop til Ullevål sykehus og startet å gastroskopere i 1964. Til tross for motstand mot metoden og tekniske startproblemer ble gastroskopi innført gjennom et samarbeid mellom gastromedisinere og gastrokirurger. I 1965 ble det første gang arrangert et ”fjellmøte” for medisinere og kirurger med interesse for gastroenterologi og NGF ble stiftet. Spesialiteten gastroenterologi ble etablert i 1967 og offisielt godkjent i 1972 ⁽¹⁾.

Forskning

Det første hormonet som ble oppdaget var Sekretin og var et gastrointestinalt peptid. Helt fra det i 1902 ble observert at injisering av intestinal mucosa i blodomløpet til hunder førte til pancreas sekresjon handlet mye av gastromedisinen om å identifisere signalsubstanser i gastrointestinaltraktus og forstå effekten de hadde på cellene i tarmen ⁽²⁾. I Norge var det miljøer som forsket på histaminbasert stimulering av ventrikkelen og bruk av sekretinholdige tarmekstrakter for stimulering av pankreas. Radioimmunoassay (RIA) metodikken ble tidlig introdusert i Norge bidro til en akademisk gullalder i det norske fagmiljøet i denne perioden. Det er fortsatt aktive forskningsmiljøer som har sprunget ut fra disse initiativene. På årsmøtene til NGF møtes de ulike miljøene og presentasjon av abstracts, pågående prosjekter diskuteres og nye kommer til. På et møte for noen år tilbake ble det lagt frem en ublindet studie med fæcestransplantasjon for irritabel tarm syndrom pasienter. På årsmøtet ble både metode og studie design kommentert og resulterte i endret metode og protokoll. Årsmøtet skal være et sted hvor det er trygt å legge frem prosjekter og resultater til kritisk evaluering, det er slik vi kan bli bedre og lære av hverandre.

Nye medisiner og bedre pasientbehandling

På 1970 og 80-tallet fikk pasientbehandlingen av halsbrann og magesår et løft. H2 blokkere ble utviklet og mot slutten av dette tiåret ble den første (Cimetidin) godkjent for behandling av refluksøsofagitt og magesår. Kort tid senere ble proton pumpen (H+,K+-ATPase) i ventrikkelens parietalceller identifisert og den første protonpumpehemmeren ble godkjent i Europa i 1988 . I 1994 i studentpraksis møtte B.S. sin første pasient som fikk behandling med trippelkur for magesår. Dr. Tveten som var fastlegen til pasienten brøt inn i samtalen som først dreide seg om stress og skånekost og informerte om at det var påvist Campylobakter pylori (nå Helicobakter pylori) og pasienten kunne få antibiotikabehandling mot sine mageplager ⁽³⁾.

Nye medisiner, nye behandlingsmetoder og … økte kostnader

På 1990-tallet fikk pasientgruppen med inflammatorisk tarmsykdom et nytt behandlingstilbud da den første tumor nekrose faktor antistoffet (Infliximab) ble godkjent i 1998. Mange pasienter fikk bedre liv, men ikke alle og ikke for alltid. På poliklinikken har vi en del pasienter som har fått tilbake fistler og betennelse i tarm og som ikke har effekt av medisinene som til nå har vært på markedet. Men, det er kommet noe nytt som kan virke, men er enda mer kostbart og ikke utløser refusjon ved bruk i Norge. Derfor venter ”Ole”, ”Anders” og ”Beate” på at ”Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten” skal komme med en vurdering av det nye medikamentet, ”fordi beslutninger om å ta i bruk metoder i spesialisthelsetjenesten skal baseres på metodevurdering (^4,5) Alle vi som jobber pasientnært ønsker primært å behandle, men det er ikke alltid dette er mulig, da må vi sørge for å lindre og ta oss tid til å trøste. Vi ønsker metodevurderingene velkommen, men venter utålmodig på resultatene.

Pakkeforløp og kapasitet

I 2013 fikk ca. 3600 påvist tykktarms og endetarmskreft og 1500 døde av denne sykdommen. 600 døde av spiserør, magesekk og tynntarmskreft, 700 av bukspyttkjertelkreft og 300 av kreft i lever og galleblære. (kreftregisteret). I januar 2015 ble det innført Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft. De fleste pasienter hvor det er mistanke om tykktarmskreft må til en koloskopi. Etter innføring av en slik utredningsgaranti er det blitt tydelig at vi regionalt og nasjonalt ikke har nok kapasitet til å undersøke alle pasientene som trenger dette uten at det går utover andre pasientgrupper som skal til kontroll eller som har andre tilstander som krever oppfølgning.

Kvalitetssikring av utdanning

Det nasjonale kvalitetetsregisteret for gastroenterologiske undersøkelser (Gastronet) ble innført i 2004 ⁽⁷⁾. I tillegg til at legen fyller ut et skjema om undersøkelsen på sykehuset får pasienten med seg et tilbakemeldingsskjema som de fyller ut hjemme dagen etter undersøkelsen og returnerer til registersekretariatet. Gjennom disse registreringene har vi sett at det er forskjeller mellom sykehus på flere av kvalitetsindikatorene. Disse kan forklares av ulik pasientsammensetning og utstyr, men allikevel ser vi at det er behov for å standardisere opplæringen av nye endoskopører og endoskopiinstruktører, noe som er vist at kan forbedre kvaliteten på skopiene vi gjør ⁽⁸⁾. En første endoskopi-instruktør skolen gjennomføre i disse dager i Oslo etter modell fra Storbritannia.

Videreutvikling av faget

Til tross for standardisering av opplæring, pasientforløp og metoder vil vi hele tiden være avhengige av ildsjeler og pådrivere som Myhren og Joner for å utvikle faget og innføre nye metoder som kan gi bedre pasientbehandling. I kasuistikken ved Pham et al tidligere publisert i NGF nytt ser vi at dette fortsatte skjer og ut fra engasjementet i foreningen, nasjonalt og internasjonalt blir det spennende å følge med på utviklingen i dette fagfeltet fremover.

Kilder:

1. gastroenterologen.no
2. Sleisinger Fordtrans
3. "Helicobacter pylori in peptic ulcer disease". NIH Consensus Statement Online 12 (1). January 7–9, 1994. pp. 1–23. Retrieved December 21, 2004
4. https://helsedirektoratet.no/nasjonalt-system-for-innforing-av-nye-metoder-i-spesialisthelsetjenesten
5. http://www.kvalitetogprioritering.no/
6. http://www.kreftregisteret.no/Global/Cancer%20in%20Norway/2013/CIN_2013.pdf
7. http://www.kreftregisteret.no/no/Forskning/Prosjekter/Gastronet/Offentliggjoring-av-resultater/
8.  “Leadership training to improve adenoma detection rate in screening colonoscopy:a randomised trial” Kaminski, M, Anderson, J. Valori, R et al., GUT online February 10, 2015.
9. Samlet statistikk for Legeforeningens yrkesforeninger