Brussel og EBCOG - novemberstemning
Sirenene hyler, flokker av politibiler jager i gatene som sultne hyener, et par politihelikoptere hamrer truende i luften over. En resignert og fryktpreget befolkning observerer og viker til side. Et terrordrama, Politiskolen 9, eller hva skjer.. Nei. Det er Brussel, senter for NATO og EU en sen novemberdag. Det er EU toppmøte, men lang mer enn det: Det er EBCOG Council møte, og spenningen i byen er mer intens enn ellers. De to norske representantene Jone Trovik og Knut Hordnes er på vei hjem. De er uten frykt for de har NGF i ryggen, og har en klar misjon her på den europeiske slagmarken preget av politi, forsvar og jihadistoide elementer. De er sikre, de vet at uavhengig av dramatikken som utspiller seg i gatene har de allerede innkassert en stor seier: Europa skal til Bergen. Jone er blitt kongresspresident og stimer med stø kurs og nystrammet flette mot Station de Midi med Knut hengende mellom seg og den hardt prøvede trillekofferten (her skulle vi hatt bilde av Jone, Knut, veldig målrettet, drama i bakgrunnen, dessverre ikke tatt). Europa skal nordover og Norden for aller første gang, nemlig til Bergen i 2020! Det vakte stor glede i den bergenske befolkning da man mottok nyheten om EBCOG Bergen 2020.
Undertegnede har vært NGFs EBCOG representant gjennom de siste 5-6 år og har i likhet med tidligere tapre representanter skrevet multiple rapporter til Gynekologen samtlige og uten å ha klart å skape den store EBCOG -bølgen blant norske kolleger. Da nettredaktøren forsiktig antyder at, nei rapportene blir kanskje ikke veldig godt lest.. prøv noe nytt, prøv å formidle noen inntrykk. Utfordring tatt…
Det norske EBCOG engasjementet -er det spennende?
Tja.. Beskrivelsen over er faktisk ikke helt fjernt fra den virkeligheten vi møtte i Brussel i år. Spenningen i byen har endret seg mye etter terroren i Paris og Brussel i 2015-16 og beredskapen er høy. Noen bydeler bør man faktisk ikke bevege seg inn i ifølge lokale kolleger. EBCOG har vanligvis to møter i Council årlig, og ett av dem er alltid i Brussel i november. Intet overraskende her, faktisk veldig stabilt. Noe endrer seg overhodet ikke, møtestedet er alltid Hotel Stephanie og spisestedet alltid restaurant Rouge Tomate. Ingen grunn til å endre en vinner.
Spenningen på møtene er heldigvis mer avslappet enn i gatene utenfor. Stemningen er også bedre, selv om det kan tendere til å bli litt tungt. I Council er alle 37 medlemsland representert, og er EBCOGs høyeste organ. Council møte går over to dager fredag og lørdag. Det blir orientert og referert fra en rekke underliggende komiteer og prosjekter og det forutsettes at en har lest en tilsvarende rekker med referater og rapporter for å henge med. Tiden til diskusjon blir knapp. Å referere referatene skal jeg unngå denne gang, bare mitt inntrykk: det gjøres et stort og viktig arbeid for å sikre god utdanning og god praksis rundt i Europa, med besøk og akkreditering av utdanningssteder ikke ulikt det vår egen spesialitetskomite driver med. Det største arbeidet gjøres i komiteene, og kimen til engasjement ligger trolig mer her enn i oppmøte i Council alene. LISene er organisert i ENTOG, og de har sin egen utveksling og var i Slovenia i år, se utmerket rapport i Gynekologen 4/17.
EBCOG - eldre menn med alt for lang fartstid?
Her kunne vi jo bedt Rolf Kirschner (70) med 25? år i EBCOG om et godt svar.. Unngår denne fellen og svarer selv: ja, det har nok vært slik. Så kan det sies at det er ikke nødvendigvis negativt, dersom disse mennene gjør godt arbeid, og det er det glimrende eksempler på, deriblant Rolf som ble æret for sitt arbeid i Torino i fjor. Ellers sier bilder mer enn tusen ord, se bilde under av årets Council.
Som det fremgår: Nesten alle har hår, ikke alle har grått hår (noen har hvitt..) og ikke alle er menn. Det skjer en foryngelse og en bedre kjønnsfordeling. Til tross for at en del land blant annet de nordiske har hatt for vane å sende tidligere formenn til EBCOG (Jone og undertegnede er eksempler på det).
Valg!
I høst var det valg av nytt styre og Jacky Nizard fra Paris (og kongresspresident Paris i mars) overtok etter Tahir Mahmood. Det ble også valgt ny kasserer og webmaster, og representant i styret (såkalt Executive Board). Rolf Kirschner fortsetter som general sekretær og leder av eksamenskomiteen.
Hva er viktig med EBCOG?
Mange kolleger har nettverk i andre europeiske land innen egen subspesialitet og gjennom forskning. Dette er vel og bra men: det spesielle med EBCOG er at en er opptatt av hele faget, hvordan det utøves, utdanning, kvalitetskrav, arbeidsforhold – og hvordan standarder kan etableres og kvaliteten heves. Denne helhetlige tilnærmingen finner en ikke ellers. For eksempel er det nylig laget en kravspesifikasjon til hva man mener en ferdig utdannet spesialist i faget skal kunne; hva som skal kunne gjøres selvstendig, hva man skal ha kjennskap til, og hva som hører under ulike subspesialiteter osv.
EFOG – European Fellow of Obstetrics and Gynecology
For annen gang arrangerte EBCOG spesialisteksamen i år. Det er få land i Europa (sjekk) som har nasjonal spesialisteksamen. Det er to deler, teoretisk del, og praktisk del med OSCE (Objective Structured Clinical Examination). Den siste delen ble arrangert i Amsterdam 18 november og undertegnede deltok som eksaminator. Alle kandidater gikk gjennom 10 stasjoner, som dekker alt fra kommunikasjon (å formidle vanskelige og vond informasjon), laparoskopisimulator, akutt krise på fødestue med krav til både riktige beslutninger og teamledelse) til håndtering av symptomatisk intrauterin polypp (min stasjon). Det er ganske krevende for kandidatene da alle scenarier er ukjente inntil ett minutt før de starter på oppgaven. Rundt halvparten besto eksamen. EBCOG ønsker at flere europeere tar eksamen, for å sette en standard og lette arbeid over landegrensene (og så er det inntektsbringende). Det er tankekors at det har vært få europeere blant kandidatene; det store flertall er fra Midtøsten og Afrika. Grunnen er trolig at få europeere ser noe bruk for en slik eksamen da en allerede er godkjent spesialist i eget land og ikke får hverken bedre jobb eller høyere lønn med ny eksamen. Dette er annerledes i en del land utenfor Europa: europeisk «stempel» som spesialist kan både gi dem bedre sjanse i eget land, og kanskje en større mulighet for jobb i Europa.
What’s in it for me – og NGF?
Først meg selv: møtet med kolleger fra andre land det mest givende med møtene i EBCOG. Utfordringene er mange og forskjellige, Tyrkia har 3 millioner flyktninger med behov for helsehjelp innen vårt fag, land med vanskelig økonomi har uoffisielle egenbetalinger for å få noe gjort, utdanning skjer på mange måter og kan være prisgitt personlige forhold osv. Representanten fra Malta forteller at man her helt har sluttet å gjøre TVT operasjoner av frykt for å bli saksøkt. Da ser en betydning av å ha et godt nasjonalt register i ryggen, slik vi har i NKIR, som kan bekrefte at TVT er en nyttig og trygg operasjon med få alvorlige komplikasjoner. En kollega fra Ljubljana har overbevist meg om at deres vaginale metode for å operere vaultprolaps er god, og jeg reiser i februar for å lære. For å nevne noe, om eget utbytte. For NGF? Viktig å få bidra til og påvirke den faglige og fagpolitiske utviklingen i Europa. Det koster noen kroner men det ville være helt feil å stå utenfor dette samarbeidet, etter mitt skjønn (uten noen gang å ha vært EU tilhenger).
Kongresser
Det er som kjent EBCOG kongress i Paris i mars, den anbefales varmt, se Jone sitt innlegg og følge hennes oppfordringer (det er ofte best) – send abstrakt, og reis. Mye er forbedret fra tidligere EBCOG kongresser, for eksempel er antall parallelle sesjoner kuttet ned til et mer oversiktlig nivå. Så er det Bergen i 2020. Som nevnt.
(Knut Hordnes)