Utdanning som prioriteres – også i en travel klinisk hverdag
Et gjennomgående poeng hos alle tre LIS-legene er at utdanning ikke blir skjøvet til side av drift.
Jon Sletto fremhever særlig hvordan faglig fordypning og undervisning er reelt prioritert. – Fordypning blir svært sjelden satt til side til fordel for drift, sier han. – Undervisningen er godt planlagt, og vi har lærerike møter i hverdagen hvor blant annet kliniske kasus diskuteres i fellesskap.
Denne strukturen gir forutsigbarhet og progresjon i LIS-løpet, og bidrar til at læringsmålene ikke bare blir formelle krav, men en integrert del av hverdagen.
Å bli sett, hørt og inkludert
Camilla Kruse forteller at hun føler seg respektert som LIS. – Jeg merker at ønskene mine tas på alvor, sier hun. – Har man en spesiell faglig interesse, tar det som regel ikke lang tid før man blir inkludert. For min del har det blant annet handlet om interesse for botulinumtoksinbehandling.
Hun trekker også frem hvor viktig individuell tilrettelegging er. – Har man behov for tilpasninger av ulike grunner, blir dette møtt med forståelse. Det bidrar til at man føler seg sett og ivaretatt som ansatt.
Synne Lyng kjenner seg godt igjen i dette. – Jeg opplever i stor grad å bli sett og hørt, sier hun. – Overlegene er flinke til å inkludere LIS i faglige diskusjoner, og det bidrar både til læring og trygghet.
Et sterkt fagmiljø – og et godt sosialt fellesskap
Alle tre beskriver et faglig sterkt og inkluderende miljø. Overlegegruppen trekkes frem som tilgjengelig, engasjert og støttende, med lav terskel for å diskutere kliniske problemstillinger.
– Overlegene er alltid tilgjengelige ved behov og flinke til å involvere oss LIS når det dukker opp spennende caser. De møter oss også med forståelse når noe oppleves krevende, sier Kruse.
I tillegg vektlegges det sosiale miljøet som en viktig del av helheten. Felles lunsj nevnes av alle som et positivt og samlende element i hverdagen, og små tradisjoner som adventskalender bidrar til trivsel og fellesskap.
– Slike ting gir god stemning i arbeidshverdagen, sier Kruse.
Anerkjennelse som forplikter
At Sykehuset i Telemark har vunnet Årets utdanningsvirksomhet både for 2023 og 2024, har hatt tydelig betydning internt i avdelingen.
– I det nevrologiske miljøet merker man en anerkjennelse av at vi tydeligvis gjør noe riktig innen LIS-utdanning, sier Sletto. – Prisen har ikke nødvendigvis ført til økt søkermasse, men den har bidratt til at vi strekker oss ytterligere for å opprettholde utdanningsnivået – og til å se på hva vi kan gjøre enda bedre.
Også Lyng opplever at prisen har styrket fokuset på utdanning. – Det skaper stolthet, men også en forpliktelse til å holde nivået oppe.
Mot Nevrodagene 2026
Prisen Årets utdanningsvirksomhet 2025 deles ut under Nevrodagene i mars 2026, og har som mål å synliggjøre gode utdanningsmiljøer og inspirere til systematisk kvalitetsarbeid innen LIS-utdanning i nevrologi.
At Sykehuset i Telemark har vunnet prisen to år på rad, viser hvordan langsiktig satsing på struktur, kultur og inkludering kan gi konkrete resultater – til beste for både LIS, fagmiljøet og pasientene.