Distale radiusfrakturer er den vanligst forekommende frakturen i Norge med ca. 15.000 tilfeller årlig.
Mange sykehus tilbyr en differensiert behandling, men til tross for det store volumet har dette bruddet fortsatt en lav status ved en del sykehus. Tilbudet er her mer begrenset, både i seleksjonen av hvilke brudd som opereres og valg av behandlingsmetode. Noen pasienter blir derfor ikke operert, selv om bruddet er ustabilt, glir og tilheler med feilstilling. Dette resulterer i et dårligere behandlingsresultat for noen pasienter enn hva som kunne forventes ut fra dagens behandlingsmuligheter. Disse forhold illustreres i tall fra Norsk Pasientskadeerstatning, som viser at distale radiusfrakturer er en av de hyppigste årsakene til klagesakene.
Praksisvariasjonen har vært forsterket av uenighet om hvilke behandlingsprosedyrer som bør gjelde. Tidligere ble nesten alle disse bruddene behandlet med lukket reposisjon og gipsing. Fra ca. 1980 ble det økt bruk av ekstern fiksasjon og senere har forskjellige plateteknikker kommet på banen. Det er fortsatt uklarhet om hvilke pasienter med radiusfrakturer som skal opereres og hvilke metoder som gir best resultat.
Styret i Norsk ortopedisk forening ønsket å etablere behandlingsretningslinjer for å sikre ensartet og høy kvalitet i behandlingen, og søkte i desember 2005 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om bistand til gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for behandling av pasienter med distale radiusfrakturer. Styret fikk mandat fra generalforsamlingen til å nedsette en konsensusgruppe bestående av leger med spesiell interesse for dette (se ramme 1). På bakgrunn av dette utarbeidet konsensusgruppen forskningsspørsmålene
1) hvilke pasientgrupper har nytte av å få operativ behandling istedenfor konservativ behandling? og
2) hvilke typer operativ behandling oppnår best resultat?
Konsensusgruppen er ferdig med gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget. De inkluderte studiene er alle systematiske oversikter.
Ramme 1
Konsensusgruppen har bestått av følgende leger:
- Hebe D. Kvernmo, leder (Oslo Universitetssykehus)
- Vilhjalmur Finsen (Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, NTNU og St. Olavs Hospital)
- Leiv M. Hove (Universitetet i Bergen og Helse Bergen - Haukeland Universitetssykehus)
- Torstein Husby (Oslo Universitetssykehus)
- Yngvar Krukhaug (Universitetet i Bergen og Helse Bergen - Haukeland Universitetssykehus)
- Knut Melhuus (Oslo Universitetssykehus)
- Adalsteinn Odinsson (St. Olavs Hospital - Trondheim Universitetssykehus)
- Magne Røkkum (Oslo Universitetssykehus)
- Knut Skoglund (Sykehuset Innlandet HF)
- John Williksen (Oslo Universitetssykehus).
Selv om vi har gått gjennom kunnskapsgrunnlaget, ligger det ligger begrensninger i en kunnskapsbasert praksis for utarbeidelse av behandlingsretningslinjer. En viktig faktor er tiden det tar før en systematisk gjennomgang av randomiserte studier foreligger etter at en ny metode er tatt i bruk. Ofte vil en systematisk gjennomgang ikke i stor nok grad inkludere gjeldende behandlingsmetode(r). Dette ser vi også for behandling av distale radiusfrakturer. Som eksempel nevnes den storstilte bruken av volare vinkelstabile plater gjennom siste tiår.
Konsensusgruppen har gjort et grundig arbeide med kunnskapsgjennomgangen. Vi har også brukt GRADE i arbeidet, slik at vi har sikret at vi er i tråd med internasjonal konsensus og definisjoner, sikret transparens og en systematisk prosess, samt gjort en kvalitetsvurdering av dokumentasjonen.
Vi kan konkludere en del ut fra kunnskapsgjennomgangen, men vi kan ikke svare på alle spørsmålene våre ut fra systematiske oversikter alene. Under årets høstmøtesymposium i håndkirurgi fikk vi gode innspill fra Per Olav Vandvik i Kunnskapssenteret om hvordan vi kan utarbeide kunnskapsbaserte faglige retningslinjer på bakgrunn av en kombinasjon av forskningsbasert kunnskap og faglig ekspertise – i tråd med kunnskapsbasert praksis. Selve rapporten fra Kunnskapssenteret vedr. kunnskapsgrunnlaget for behandlingen av distale radiusfrakturer kommer ut på nettet over nyttår, mens vårt forslag til behandlingsretningslinjer vil legges ut på høring i regi av Nof ila august/september 2013.
På vegne av konsensusgruppen,
Hebe D. Kvernmo og Yngvar Krukhaug