Moderator Mardin Jacob er LIS ved Akershus Universitetssykehus, styremedlem i Norsk radiologisk forening, og medlem av programkomitéen for Høstmøte 2024
Radiologmangel – sutring eller realitet?
I media – og i diskusjon med kolleger – får vi et konstant inntrykk av at det er for få radiologer i Norge. Men med stadig økende utdanning av nye radiologer, private institutter som jobber som aldri før i tillegg til en teknisk utvikling (les: KI), så skulle man tro at dette først og fremst er sutring fra leger som ønsker mer penger og mindre jobb. Eller er det en realitet?
Her presenteres funnene fra en masteroppgave om temaet. Vi har prøvd å tallfeste bemanningen ved noen av landets sykehus og også hørt hva lederne på avdelingene tenker om bemanningen i sin avdeling. Vi har sett at det er noen geografiske forskjeller og stilt lederne spørsmålene:
-
Er det en underbemanning?
-
Hvorfor er det i så fall det?
-
Hvilke konsekvenser har det?
Du får høre hva de svarte. Og så blir det forhåpentligvis litt tid til noen tanker rundt hva man kan gjøre med det.
Hans Kristian Bø er overlege og medisinskfaglig rådgiver i Nordlandssykehuset, og førsteamanuensis ved UiT. Han er tidligere avdelingsoverlege og tok da en mastergrad i helseledelse med fokus på bemanningsutfordringer i radiologien. Han har også en ph.d. i medisinsk teknologi fra NTNU med fokus på tumorsegmentering av lavgradige gliomer. Han har sittet i styret for NFAR 2018-2024.
Eventyret Helseplattformen, a never ending story?
Stortingsmelding 9/2012 «En innbygger, en journal» ble starten på prosessen som etter hvert gjorde at vi endte opp med Helseplattformen. Et program som skal dekke alle behov for journalføring og informasjonsutveksling mellom alle aktører i helsetjenesten, både 1. linje- og 2. linjetjenesten. En felles journal for hver innbygger fra fødestua til sykehjemmet. Opprinnelig tanke var at HMN skulle være nasjonal utprøvingsarena, men før oppstart, varslet bl.a. Helse Sør Øst at det var uaktuelt for dem å gå inn i et slikt prosjekt. HMN valgte å fortsette prosjektet tross økt usikkerhet omkring muligheten for å bredde det ut til resten av landet. Prosjektet hadde en kostnadsramme på 2,7 milliarder, det har pr. mai 2024 kostet 4,1 milliard og forventes >6 milliarder. Pengene hentes fra 70% statlig lån, ingen ekstra tilskudd fra staten.
Amerikanske Epic var til slutt eneste tilbyder og fikk kontrakten høsten 2018. Epic er en stor multinasjonal aktør, 3% av alle sykehus i verden bruker Epic-system. 78% av alle sykehuskonsultasjoner i USA er på Epic-sykehus.
Norge, Danmark og Finland har organisert sin bygging av systemet annerledes enn resten av verden. Det vanlige er at Epic (som kjenner mulighetene i eget system) jobber direkte med sykehusene (som kjenner sitt behov) og bygger systemet ut i fra dette. Danmark, Finland og Norge har valgt å bygge en egen organisasjon med helsepersonell / IT personell som skal bygge og drifte systemet. Epic frarådet denne modellen da det hadde skapt mye problemer i Danmark og Finland. Organiseringen har vært opplevd som et filter mellom sykehusets behov og Epics mulighet for å levere på disse behovene. Det har vært mye feil og mangler i systemet, det har vært tungvint for brukerne, og har redusert effektiviteten på alle sykehus som har tatt det i bruk. Flere pasienter har tatt varig skade/tidlig død p.g.a. HP. HMN hadde mulighet til å reversere, men valgte ikke å gå tilbake til de gamle systemene mens feilene ble rettet/systemet ble bygget ferdig. De valgte heller ikke å stoppe utrulling til nye sykehus før systemet fungerte på St. Olavs.
Tilsynsmyndighetene (Statsforvalter, Helsetilsynet, Direktoratet for atomberedskap og strålevern, Arbeidstilsynet) har ingen sanksjonsmyndighet overfor et RHF som gjør valg eller innfører systemer som øker pasientrisikoen.
Det har hele tiden vært klart at Staten ikke vil bevilge noe særtilskudd til Midt-Norge for å dekke kjøp og overskridelsene i Helseplattformen. Da en ikke kan gå til staten for å få ekstra penger, må en disponere de pengene en har, og «..penger kan brukes bare en gang». Når de er brukt på datasystem kan de ikke brukes til noe annet. Det eneste stedet det kan hentes penger fra er pasientbehandlingen. Enten pengene tas fra budsjett for sykehusbygging, utstyrsbudsjett, medikamentbudsjett, redusere antall ansatte eller lengde på tjenesteplaner, så tas det fra, og gir et forringet tilbud til, pasientene. Min største bekymring med Helseplattformen er at når så mye pengene går til HP, er det mange pasienter som aldri vil få den undersøkelsen eller behandlingen de ville fått, dersom pengene i istedenfor var brukt til helsetjenester.
I de to første årene har et av de største underliggende problemene for oss på St. Olavs, vært forvaltningen av HP. Helseplattformen er egentlig en leverandør på linje med alle andre leverandører, men de er i en særstilling med at de eies av kundene (HMN 60% og kommunene 40%). Dersom en annen leverandør hadde levert et produkt som fungerte så dårlig og var farlig for pasientene, ville man forsøkt å få hevet kjøpet eller fått prisavslag. Her måtte HMN/Kommunen i så fall saksøkt seg selv som eier.
Sykehusene har ikke hatt noen plass i styringen av systemet. Sykehusenes stemme og sykehusenes behov var tenkt representert av Helse Midt-Norge. Gjennom hele 2023 opplevde ikke St.Olavs at ledelsen i HMN var lydhøre m.t.p. våre behov og problemene systemet skapte. Det var opplevd som to parallelle virkeligheter og det var nærmest en mediekrig om «sannheten». HMN ble følgelig ikke opplevd som en god representant for oss når begrensede ressurser i HP AS til feilretting og endringer skulle prioriteres.
Etter 2 år har styrene i HMN og HP AS besluttet endring til samme forvaltningsmodell som etter mange år med problemer har fått Sundhetsplattformen på rett kurs. Modellen flytter makt fra styrerom i HMN og HP AS til ledergrupper med overvekt av sykehusledere. Konkret for bildediagnostikk vil modellen bety at det blir en styringsgruppe med all makt. Denne gruppen består av 3 klinikksjefer, 1 sjef i HEMIT (Helse Midt-Norge IT) og 1 sjef fra HP AS. (sykehusene er m.a.o. i flertall). Disse 5 skal vurdere hvilke problemer som skal prioriteres og løses de neste 3 månedene, og bestemme hvor mange og hvilke ansatte/ressurser som skal brukes for å løse disse problemene i løpet av kommende 3-månedersperiode. Lederne skal være på så høyt nivå at styringsgruppen ikke kan overprøves. Etter at oppgave og løsningsgruppe er besluttet, skal ingen andre i organisasjonen kunne omdisponere de som er satt av. De skal jobbe skjermet med å løse den/de oppgavene som styringsgruppen har besluttet. Hver 3. måned evaluerer styringsgruppen fremdrift, justerer ressurser avsatt, og tildeler nye oppgaver som må løses. Sykehusene får på denne måten prioritere hva det er viktigst å rette opp for å få sykehusene til å fungere.
Det vil fortsatt ta mange år før vi har et effektivt og brukervennlig system, men vi vil nå kunne utvikle det i riktig retning. At brukerne opplever en gradvis forbedring av systemet vil ha mye å si for jobbtilfredshet.
Åsmund Straum er utdannet på Elverum og St.Olavs mellom 1997 og 2008. 50% trebarnsfar og 50% Fastlege i Malvik og litt foreleser på institutt for Samfunnsmedisin 2001-2006. Overlege på Ortopediseksjonen på St. Olavs 2008-2010. Radiolog på Curato (nå Evidia) 2010-2012. Seksjonsoverlege på onkologisk radiologisk seksjon på St.Olavs 2012-2018. Avdelingssjef for avdeling for radiologi (dvs. overlegene på klinikken) 2018-nå. Fagekspert i Helseplattformen 20-40% stilling 2019-2022. Styremedlem og kasserer i NoRaFo 2018-2022.