Dag O. Hessen fullførte sin doktorgrad i økologi ved Universitetet i Oslo på 1980-tallet, og har senere etablert seg som en ledende forsker, formidler og samfunnsaktør. Mest kjent er han nok for sitt banebrytende arbeid med karbonkretsløpet i innsjøer, hvor han har studert nedbrytningen av organisk materiale og dens påvirkning på økosystemenes stabilitet og funksjon.
Hessen har utmerket seg som en dyktig og populær formidler av vitenskap. Gjennom en rekke populærvitenskapelige bøker og foredrag har han gjort vanskelige vitenskapelige begreper tilgjengelige for et bredt publikum. I 2020 mottok han intet mindre enn to Bragepriser, henholdsvis Hedersprisen, og prisen for faglitteratur/ sakprosa (for boka “Verden på vippepunktet”). Han har vært en viktig stemme i miljødebatten, og har aktivt jobbet for bærekraftige løsninger og bevaring av truede arter og naturressurser.
Som professor har Hessen spilt en avgjørende rolle i utdanningen av kommende generasjoner av biologer. Hans entusiasme for faget og evne til å inspirere studenter har gjort ham til en respektert veileder og mentor.
Hessen har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt betydelige bidrag til vitenskapen og miljøvernet, bl.a. Akademikerprisen (2010), Fritt Ords honnør (2010), Humanistprisen (2013), Bonnevieprisen (2014) og altså Brageprisen (2020). Hans engasjement for å fremme kunnskap og bevare naturen har gjort ham til en nasjonal og internasjonal ressurs.
Les mer om Dag O. Hessen på Wikipedia og Cappelen Damm.
Abstract til Hessens åpningsforedrag ved Høstmøte 2023:
Det er ingen overdrivelse å si at menneskeheten i dag står overfor utfordringer av ukjente proporsjoner, og vi har to parallelle kriser; klimakrisen og naturkrisen. Allikevel er det, kanskje forståelig nok, helse og personlig økonomi, som opptar oss mest. Klima og naturtap dreier seg imidlertid ikke om sektorinteresser, for det første er klima og naturtap mye tettere koblet enn de fleste er klar over, og det er for lengst fastslått at klimaendringer representerer den største trusselen mot global helse. Også natur og helse er tett koblet. Dette blir en oversikt over status quo, hvor vi er på vei, og hva vi kan gjøre, med koblingen klima, natur og helse i fokus.
Avslutningsvis et utdrag fra Hessens offisielle CV, der han med egne ord oppsummerer deler av sin forskningskarriere:
Forskningen min har sentrert seg rundt evolusjonære og økologiske problemstillinger, delvis evolusjon av genomstørrelse og rollen til transposoner, også knyttet til feltet Økologisk støkiometri (ES), som jeg var med på å finansiere og også mottok Martin-prisen for. ES tar for seg balansen mellom nøkkelgrunnstoffer, spesielt C, N og P, og kan brukes fra cellenivå til økosystemnivå. Jeg har også jobbet mye med klimapåvirkning på ferskvannskjemi og biota, og nylig brukt eDNA og transkriptomikk som et verktøysett for funksjonelle responser på vannmetabolisme og produksjon av drivhusgasser. Jeg tok også initiativ til det tverrfaglige senteret for biogeokjemi i antropocen (CBA, https://www.mn.uio.no/cba/english/), som jeg har ledet siden 2018. Jeg har ledet en rekke vitenskapelige prosjekter og komiteer, og fungerte som styremedlem for både det nasjonale forskningsrådet, Universitetet i Oslo, universitetsstudiene på Svalbard og en rekke andre. Aktiv oppsøking når det gjelder forfatterskap (populærvitenskap, avis, bøker), jevnlige bidrag i TV, radio, podcaster og blogger om vitenskapelige spørsmål. Tallrike inviterte, offentlige samtaler og møter med organisasjoner, politikere og andre. Har mottatt flere priser for oppsøkende arbeid. Kjernegruppemedlem i et tidligere Norwegian Centre of Excellence (Senter for økologisk og evolusjonær syntese, CEES ved UiO)