Abstrakt:
I den nylig reviderte FIGO stadieinndelingen (2018) for cervixcancer har funn fra radiologiske og patologiske undersøkelser fått en mer sentral rolle. Ved primærutredning av cervixcancer anbefales bruk av bildediagnostikk for å vurdere sykdomsutbredelse lokalt og tegn til spredning. Mer nøyaktig stadieinndeling ved tidspunktet for primærdiagnose bidrar til at behandlingen kan skreddersys. Ved lokalisert sykdom er kirurgi beste behandlingsalternativ, mens ved lokalavansert sykdom er strålebehandling supplert med cellegift mer effektivt.
MR har en sentral rolle ved overvåking av behandlingsrespons under pågående ikke-kirurgisk behandling. Også for oppfølgingen av pasienter som er ferdigbehandlet for cervixcancer vil radiologisk diagnostikk kunne supplere kliniske kontroller avhengig av risikoprofil og ev. nyoppståtte symptomer.
Ved både primærdiagnose og kontroll er MR bekken foretrukket modalitet for vurdering av lokale og regionale tumorforhold/tegn til residiv. CT og /eller PET CT er anbefalt for vurdering av patologiske lymfeknuter og fjernmetastaser.
Nye bildediagnostiske teknikker kan avdekke funksjonelle egenskaper ved svulsten som potensielt kan brukes til å utvikle mer skreddersydd behandling av cervixcancer på sikt.