Intervensjonsradiologi

Intervensjon ved galleobstruksjoner, ultralydnavigasjon og lymfelekkasje er tema under intervensjonssesjonen fredag 27. oktober. Rom: København
Galleintervensjon

Moderator: Veronica Reijnen 


***


Foredrag; Galleveisobstruksjon (GO) - diagnostikk, behandling og oppfølging (Ole Einar Heieren, OUS)

Læringsmål: Anatomi / utredning / behandlingsstrategi / stentsviktsymptomer.

Leveren er et organ med mange ulike oppgaver. GO er årsak til en rekke medisinske tilstander. Vanligste årsak til obstruksjon er konkrementer i galleblære / galleveier. Stenlidelse er ofte asymptomatisk, men kan gi invalidiserende kolikksmerter, galleblærebetennelse, cholangitt og pankreatitt som fryktede følgetilstander. Malignitet som affiserer galleveier kan også gi obstruksjon (Malign Bileduct Obstruction=MBO). Hyppigst forekommende er distal obstruksjon ved pankreaskreft (i caput), men MBO kan også gi flere separate stenoser i galleveiene. MBO-pasienten står i fare for å utvikle hyperbilirubinemi og livstruende infeksjoner. 

Foredraget vil gi en presentasjon av anatomiske betraktninger, behandlingsstrategier inkludert indikasjoner samt belyse komplikasjoner. Billeddiagnostikk er viktig for diagnostikk, for prosedyre-planlegging og i oppfølgingsfase. Godt drenerte galleveier ved MBO vil både kunne være livsforlengende og kunne bedre livskvalitet. 

Radiologens forståelse og engasjement i behandlingsstrategier er viktig for pasienter med GO. Og husk at ingen stent er evigvarende (plastikk-stenter bør skiftes hver 3. mnd). 


Ole Einar Heieren er fagansvarlig ikke-vaskulær intervensjonsradiologi Ullevål, Seksjon for onkologisk og abdominal radiologi, Ullevål/Aker, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin Oslo universitetssykehus. Har jobbet med radiologi på Ullevål siden 2001.

 


***

Foredrag; Co-registrering ultralyd ved diagnostikk og intervensjon (Bartek Trela Murakami, OUS)

Ultralyd har mange anvendelsesområder innenfor diagnostikk samt behandling.

På Ullevål er navigasjon blitt en del av ultralydhverdagen og vi opplever at navigasjon kan øke presisjonen ved deteksjon av fokal patologi, effektivisere komplekse intervensjonsprosedyrer og berike opplæringen av helsepersonell på modalitet. Vi vil gi en innføring i dette med fokus rundt praktisk anvendelse, fordeler, og hvordan denne teknologien revolusjonerer ultralyd.


Bartek Trela Murakami arbeider ved ikke-vaskulær intervensjonsradiologi, Ullevål. Seksjon for onkologisk og abdominal radiologi, Ullevål/Aker, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin,  Oslo universitetssykehus


***


Foredrag; Lymfelekkasje, diagnostikk og behandling (Ole Einar Heieren, OUS)

Læringsmål: Økt forståelse for lymfesystemet / diagnostiske og terapeutiske muligheter. 

Lymfelekkasje kan være en alvorlig, men sjelden tilstand for pasienter. Ofte oppstår det som en komplikasjon til kirurgi. Lymfocele / seromer i lyskeregion er en relativt vanlig følgetilstand hos ca. testis pasienter etter lymfeknutetoilette. 

Chyløs væske er lymfevæske som har fått tilsig av lymfe fra GI tractus (absorpsjon av fett). Dersom denne væsken lekker får pasienten den typiske melkehvite væsken som kjennetegner chyle. Chylothorax er vanligst, og kan sees som en sjelden komplikasjon etter f.eks øsofaguskirurgi. Chyløs ascites kan oppstå ved kirurgisk skade på lymfebaner på bakre bukvegg.
Diagnostikk og behandling i lymfesystemet har vært utfordrende. Det siste 10-året har det kommet nye diagnostiske muligheter for lymfangiografi ved MR, CT og gjennomlysning. Terapeutisk er det nå mulig å behandle lekkasje ved percutan intervensjon (coiling og liming), bl.a kjent som Thorasic duct embolisering (TDE) der lekkasjestedet er i thorax.