Norsk radiologisk forening

Foreningens dokumenter

Historikk

Norsk radiologisk forening (NORAFO) – tidslinje
Audun Berstad
16. november 2021

21. oktober 1921 ble det arrangert stiftelsesmøte/medlemsmøte. Tilstede var Hans Thue, Peder J.F. Amundsen, Per E. Gjertsen, Severin Heyerdahl, Eina Berle, Ingemann Sverre, Wilhelm B Zogbaum, Adolf W. Schiander. Severin Heyerdahl ble valgt som leder.

Foreningen tok seg av fagområdet og medlemmenes arbeidsforhold.

1938: Foreningen ble delt i en fagforening (Norsk radiologforbund – faglige og økonomiske interesser) og Norsk forening for medisinsk radiologi (vitenskapelige formål). Møtene var felles, men forbundet holdt sitt møte umiddelbart for foreningens.

Terapeutisk radiologi ble egen spesialitet i 1964 og det ble dannet en egen seksjon innen foreningen (terapiseksjonen).

1985: Radioterapeutene gikk ut av foreningen og dannet sin egen.

Fra 1920 til 1936 ble alle møter avholdt på Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Fra 1936-1985 ble møtene avholdt i lokalene til Det Norske Medicinske Selskab.

Fra 1946 ble det tradisjon å holde «julemøter» i desember. Fra 1957 ble disse møter holdt på Radiumhospitalet med etterfølgende bevertning i sykehusets kantine. Siste møte av denne type ble arrangert i 1984.

Fra 1945 og fremover ble disse møter arrangert som vårmøter på forskjellige steder i landet. Vårmøtene holdt frem til de ble erstattet av dagens høstmøter.

Ansvaret for spesialistutdanningen var lagt til foreningen. Forbundet syntes derfor at den manglet muligheter for å fungere som en spesialforening, og i 1988 ble drøftelser innledet for en sammenslåing av de to foreninger. Etter de nødvendige lovendringer ble således Norsk radiologisk forening (NORAFO) opprettet i 1991 med Ulf Borander som første leder.

NORAFO hadde på dette tidspunkt 324 aktive medlemmer, 25 assosierte og 140 passive og utenlandske ikke-betalende medlemmer.

Festlige aktiviteter

Før krigen var det ingen større festlige aktiviteter i foreningen. 19. oktober 1945 deltok 29 medlemmer på en «pen, men for dyr middag» på Hotel Bristol. Fra 1948 ble julemøtene etterfulgt av et julebord som fra 1953 ble til en festsupé som også inkluderte ledsagere.

Fra 1966 ble det avholdt juleball dagen før julemøtet, antrekk smoking/mørk dress, lang kjole for kvinner. Dette ble holdt i Rokkokkosalen på Grand hotel. I 1973 var det 123 deltagere (forøvrig første gang jeg og min kone deltok). Disse juleball var grandiose tilstelninger og ballet etter middagen ble alltid innledet med polonaise. De kanskje mest prominerende deltagere i den mer festlige del var Haakon Ødegaard med kone Sigrun. Jeg var sekretær for foreningen fra 1976 til 1982 og arrangerte disse festligheter. Nachspiel forkom også i ikke liten utstrekning.

Antall deltagere gikk etterhvert ned og det siste juleballet (med 65 deltagere) ble avholdt i 1981.

Skrevet av Arnulf Skjennald, oktober 2021