Annerledeshet og fellesskap
Den første Melodi Grand Prix – eller Eurovision Song Contest – Fredrik husker, var i 1992. Da var han 9 år gammel. Sammen med familien i Sandefjord fulgte han med på tv, synset og mente, lo og kommenterte. Alle gjorde det den kvelden. Fredrik kjente samhørighet med de andre omkring seg.
– Fra veldig ung alder kjente jeg på en annerledeshet. Jeg likte typiske «jenteting» og likte best å leke med jenter. Under Eurovision var alle opptatt av de samme tingene, ting jeg likte og var opptatt av – kostymer, musikk og show. Det var fine kvelder, minnes Fredrik.
Gleden over Eurovision i godt selskap har vedvart, og i 2022 var han å finne i folkejuryen i programmet «Adresse» på NRK. Kontakten med de andre programdeltakerne har han holdt etterpå. Flere av dem har vært hjemme hos Fredrik og samboeren i leiligheten deres på Nordstrand.
– Å invitere fine mennesker til fest er noe som gir meg glede i livet, smiler han.
Ellers mener han at selv om Melodi Grand Prix kan være litt outrert, likner festivalen på livet, og byr på gode og vonde historier.
Både som psykiater, som skeiv og som menneske og venn, er Fredrik svært klar over at livet gir vonde opplevelser og kan være slitsomt. For sin egen del er han opptatt av å fylle livet med innhold som gir påfyll, energi og overskudd i møtet med alt som er krevende.
25.juni 2022
Fredrik jobber på Psykiatrisk legevakt i Oslo ved siden av jobben på Nydalen DPS. I tillegg er han med i en beredskapsgruppe i Oslo kommune. Iblant sendes det testalarmer til mobiltelefonen hans.
Da han om natten 25.juni i fjor fikk alarm på telefonen, tenkte han derfor umiddelbart at det var en test. Dagen var tilbrakt med familien i Sandefjord, og Fredrik hadde tatt kvelden. Vanligvis har han ikke lyd på telefonen nattestid, men denne natten var tilfeldigvis et unntak. Han skyndte seg ut for ikke å vekke samboeren, og leste meldingen.
– Akkurat denne kvelden hadde vi hatt en litt dystopisk samtale. Eller kanskje dystopisk-tropisk, for det var en varm kveld. Uansett, vi hadde snakket endel om negative utviklingstendenser i verden, og for min egen del var jeg blitt påminnet kvelder på byen hvor jeg har kikket meg over skulderen fordi jeg er skeiv. Jeg har tenkt tanker som «Hvis det skjer noe nå, hvor løper jeg». Da jeg leste at det var skutt i Oslo sentrum utenfor London pub, traff det meg hardt. I timene og dagene etterpå var jeg offer, venn og psykiater – alt på én gang.
I året som har gått, har Fredrik tenkt mye på dem som har gått foran og som har stått på barrikadene. Kim Friele var et stort forbilde, men også blomstereksperten Finn Schjøll.
– Finn Schjøll deltok i debatter på tv allerede på 80-tallet. Han er et forbilde for meg, sier han.
I forbindelse med kroningen av kong Charles og dronning Camilla av England, arrangerte Fredrik Afternoon tea på engelsk vis hjemme. Da inviterte han rett og slett Finn Schjøll.
– Jeg holdt en tale den kvelden og takket Finn. Det var fint.
Det var første gangen Finn Schjøll var hjemme hos Fredrik, men kontakten ble opprettet en gang Fredrik var på blomstervandring i Åsgårdstrand. I mellomtiden hadde de hatt kontakt gjennom sosiale medier knyttet til felles interesser for blomster.
Finn Schjøll var ikke den eneste kjendisen som feiret kroningen i Sofiero. Trude Drevland var også blant de inviterte.
– Hun sendte meg en melding på Instagram etter et oppslag i VG før jul. Samboeren min og jeg ga tips om hvordan pynte til jul, Trude ble begeistret og sendte melding. Sånn fikk vi kontakt, smiler Fredrik, som trives med å ha venner i alle aldre og fra ulike sammenhenger.
For Fredrik, som vokste opp med all oppmerksomheten omkring prinsesse Diana på slutten av 80 og begynnelsen av 90-tallet, var det «passe sprøtt» å feire at Charles omsider fikk sitt hjertes utkårede, kroningen og skeiv kjærlighet med nye venner og et forbilde.
Kongelige og kreativ utfoldelse
Som respons på spørsmålet om hva som får en psykiater på førti til å feire en engelsk kroning, smiler han bredt:
– Mormor leste Se og hør da jeg var liten. Hun fortalte mye om de kongelige, så de ble som eventyrfigurer for meg. Jeg tegnet kongelige familietrær og skaffet meg oversikt mens mormor leste. De kongelige er vel egentlig både helter og antihelter fra min barndom.
Hele livet har Fredrik vært glad i fortellinger og eventyr. Han var spesielt glad i bøkene til Roald Dahl, og historiene foreldrene og besteforeldrene fortalte fra sine egne barndommer.
– Ellers er jeg kanskje klisjeenes klisjé når det kommer til mange ting. Jeg elsker også Disney, og lager juletablå av Askepott, karéten og den onde stemoren, ler han.
Harry Potter og gruppeanalyse
Det andre året på Institutt for gruppeanalyse (IGA) er nettopp fullført for Fredriks del. Gjennom egenerfaringsgruppene har han på nytt kommet i kontakt med sine barndomserfaringer og overgangen til voksenlivet. Han synes gruppeutdanningen er svært utviklende, og håper på muligheten til å utdanne seg til gruppeanalytiker etter hvert.
Det skarpe skillet mellom lærerne og studentene som opprettholdes gjennom utdanningen på IGA, var uvant for Fredrik, som ellers er vant til å omgås mennesker uten tanke for posisjon eller alder.
– Jeg er skeptisk av natur, særlig til små, lukkede miljøer. Det er noe nærmest Harry Potteraktig over IGA, ler han.
Men han har stor respekt for utdanningen, og synes han har lært mye i disse to årene.
– Jeg blir stadig utfordret. Det er bra. Som lege er man vant til at man må være flink. På IGA har jeg lært at det er mange måter å være flink på. Av og til er det også helt nødvendig å senke lista for å klare å være i kontakt med seg selv.
Bærekraftig psykoterapi
Fredrik har selv nettopp avsluttet en lukket ettårsgruppe på Nydalen DPS. Deltakerne hadde utfordringer knyttet til personlighetsmessig fungering. Han har vært koterapeut sammen med en erfaren gruppeterapeut.
– Det har vært utrolig spennende og lærerikt. Jeg har stor tro på gruppeterapi, også fordi mange mennesker får behandling på én gang. Deltakerne lærer også så mye av hverandre. Utbyttet av gruppa blir noe mye mer enn summen av enkeltdeltakerne, sier han ivrig.
Han har også sett at gruppa er viktig fordi mange erfarer at de ikke er den eneste som har det slik som de har det.
– Når deltakerne deler sine erfaringer med hverandre, ser de at de ikke er den eneste i verden som har det sånn. Å møte andre i liknende situasjoner som en selv har en god terapeutisk effekt i seg selv. Kanskje kan deltakerne ta med seg den erfaringen også – at det er til hjelp å snakke med andre, ikke bare med terapeuter.
Mennesker trenger mennesker
At mennesker trenger å bli tålt og tatt imot av andre mennesker, er han sikker på.
– Som psykiater er jeg selvsagt klar over at mennesker med psykiske lidelser trenger faglig god behandling og støtte, men det er også viktig å huske på at mennesker trenger hverandre som venner og medmennesker, mener han.
Han tror at gode kolleger er avgjørende for å trives i jobb. Selv har han vært heldig og møtt mange dyktige og ivaretakende veiledere gjennom sitt utdanningsløp. Fredrik har mange kolleger han setter stor pris på.
– Veiledningsrommet har hatt veldig mye å si for min del. Jeg skulle ønske det var enda større muligheter for mester-svennlæring. Å se erfarne kolleger i arbeid er nyttig, mener han.
Han vil spesielt berømme sin leder på Psykiatrisk legevakt, Ewa Ness.
– Ewa er en tydelig sjef. Hun har laget et talentutviklingsprogram med god og tett oppfølging, klare forventninger og tilbakemeldinger. Jeg har jobbet der siden 2016, og måtte følge en kollega i seks måneder før jeg ble godkjent til å jobbe alene. Det var veldig nyttig.
Fredrik vil også skryte av Ewa Ness som kollega.
– Hun er flink til å bry seg. Både under pandemien og etter skytingen i Oslo i fjor ringte hun og spurte hvordan jeg hadde det. Det satte jeg utrolig stor pris på.
Psykoterapiveileder Per Vaglum er også et forbilde Fredrik vil løfte fram.
– Per Vaglum er en dyktig veileder og et godt forbilde. Hans måte å være på og hans evne til ærlighet i møte med meg som lege i veiledning, gjør at han er en viktig rollemodell.
Fredrik tror det kun er mulig å jobbe lenge som psykiater hvis man evner å erkjenne egen sårbarhet og har støtte i et kollegafellesskap.
– Det er ikke mulig å gjøre alt riktig hele tiden. Jeg mener at vi må dele historiene om det som ikke går bra også. Vi jobber i et fag hvor det finnes dødelige sykdommer og vi må leve med usikkerhet. Jeg tror vi lever best med belastninger når vi har rom for å dele tanker, følelser og egen sårbarhet med andre.
Drømmeroller
Helt fra barndommen har Fredrik uttrykt seg kreativt. Under oppveksten hjemme i Sandefjord var han aktiv i Sandefjord teaterforening i mange år.
– Som ung gutt var det fantastisk å være i teatermiljøet. Det var ikke så mange gutter der, så jeg fikk stort sett de rollene jeg ønsket meg. Jeg fikk stor tro på eget talent – kanskje litt for stor, ler han.
Han trekker også fram at teatermiljøet skapte en arena hvor voksne og barn var sammen.
– Jeg tror vi hadde medlemmer fra åtte til åtti år. Det var utrolig berikende. Det er ikke så mange sammenhenger hvor voksne og barn er sammen på like premisser. Jeg husker også jeg synes det var fint å se voksne være nervøse. Voksne og barn er ikke så ulike, tenkte jeg da. Det var fint å være sammen i leken, husker han.
Han søkte Teaterhøgskolen etter videregående, men kom ikke inn. Fredrik husker godt at Frank Kjosås kom inn det året. Kjosås er senere blitt kjent gjennom mange roller både på scenen og i en rekke filmer.
– Senere har jeg tenkt at det er mange paralleller mellom skuespilleryrket og psykiaterrollen. Alle som er med, er avhengige av hverandre og må jobbe sammen i team. God rolleforståelse er avgjørende og evne til inntoning og god timing er helt nødvendig for at resultatet skal bli bra.
På teaterscenen var drømmerollen Henrik Meisel i farsen Den spanske flue. Den fikk han muligheten til å spille i Sandefjord i 2002.
– I det stykket går alt så fort. Og så skjer det ting slik at man må improvisere. Det kan jeg kjenne igjen fra arbeidshverdagen på Nydalen DPS. Jeg tror at teatererfaringene mine har bidratt til at jeg er god til å omstille meg raskt og ta ting på sparket når det er nødvendig. Teateret har vært en god skole for meg.
Han drømmer ikke lenger om store roller på scenen. I tillegg til sceneerfaringene, hadde han små roller i tv-serien Hotell Cæsar og dubbet endel tegnefilmer.
– Jeg hadde stemmen til Lillefot i barnefilmen Lillefot 4, og ga også stemme til Casper, det vennlige spøkelset på 90-tallet, smiler han.
Når han ser tilbake, er han glad for at det gikk som det gikk. Og ny drømmerolle har han fått.
– Å være koterapeut i gruppeterapi har blitt min nye drømmerolle. Jeg trives fantastisk godt med den, forteller han.
Maison og instagram
Selv om Fredrik ikke driver med teater lenger, trives han med kreativ utfoldelse. Da han etablerte seg i Oslo etter endt studium, begynte han å interessere seg for innredning.
– For meg er det også en måte å uttrykke meg på, og kanskje en type voksen måte å leke på? Etter at min samboer og jeg kjøpte en leilighet fra 1880 med stort renoveringsbehov, har oppussing og innredning også blitt et kjærlighetsprosjekt. Med utgangpunkt i felles interesser skaper vi noe sammen. Vi bygger et hjem. Samboeren min er god til å planlegge og tenker ut gode løsninger. Jeg er mer spontan. Vi er et godt team.
Leiligheten har egen instagramkonto, @sofiero_nordstrand, hvor bildene Fredrik tar av leiligheten og balkongen legges ut. Kontoen har i dag over 10 500 følgere. Fredrik og samboeren har også vært i interiørbladet Maison med både leiligheten og balkongen.
– Det er nok veldig unorsk å vise seg fram på den måten, men jeg har bestemt meg for å gi blaffen i janteloven, sier han.
Under pandemien ble det spesielt viktig å ha hyggelige aktiviteter å koble av med i den ellers stort sett digitale hverdagen. Å holde på med interiør og planter ga gode pusterom. Også etter pandemien synes Fredrik at interessene på hjemmebane skaper gode og nødvendige skiller mellom arbeidshverdag og fritid.
Psykiateren Fredrik
Fredrik har mange hobbyer, men er ikke mindre engasjert i jobben sin av den grunn. Han trives godt som psykiater ved Nydalen DPS.
At han er psykiater, er ingen tilfeldighet. Interessen for relasjoner og psykisk helse har vært til stede så lenge han kan huske.
– Det var nok mer tilfeldig at veien inn i feltet ble via medisinstudiet. Jeg hadde studert litteratur i noen år, og så reiste jeg til Polen for å teste ut en relasjon og et studium, medisinstudiet. Forholdet tok slutt, studiene vedvarte, forteller han.
Han har ikke angret på veien han har valgt.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier han.
Å være psykiater med interesse for interiør, den britiske kongefamilien og Melodi Grand Prix er ikke helt vanlig. Fredrik er klar over at det finnes en risiko for å bli oppfattet som useriøs, men han nekter å la seg styre av frykten for andres meninger.
– Vi må støtte hverandre, både som kolleger og medmennesker. Jeg ønsker mer romslighet og raushet i samfunnet, også oss kolleger imellom. Dét vil jeg bidra til! Jeg siterer gjerne avdøde Per Fugelli – «Ikke vær et ettall på jorda. Bry deg om flokken din».