Trivsel i ukjent terreng
Etter ferdig turnustjeneste i Sandnessjøen og på Herøy i 2019, gikk turen til Østlandet og LIS-stilling på psykosepost på Dikemark i Asker for Hallvard Solbø Hagen. Han hadde tidlig en interesse for psykiatri, og selv om han prøvde nevrologi på Ahus en periode, er det i psykiatrien han ser for seg sitt framtidige yrkesliv.
- Jeg ble tidlig glad i å ta opp anamneser. Det er et privilegium å få lov til å høre menneskers historier, og det gjør sterkt inntrykk å høre hvor vondt mennesker kan ha det. Mennesker med schizofreni har lært meg hvor isolert og i sin egen verden det går an å bli i en periode med psykose.
Tidligere studerte Hallvard sammenliknende politikk. Han liker at psykiatri som fag ligger tett opp mot sosiologi, politikk og filosofi.
- Spørsmål som «hva er et godt liv», «hvordan forstår vi hverandre», «hvordan forstår vi verden» og «har mennesker fri vilje» er spørsmål jeg har viet mye oppmerksomhet. Det samme gjelder temaer som skyld og ansvar. Jeg trives med det ukjente og uklare.
I fjor var han med på å starte en gruppe bestående av leger, psykologer og filosofer som møtes jevnlig. Formålet er å fremme en åpen og nysgjerrig samtale omkring filosofi og psykiatri.
Hallvard trives også med usikkerhet.
- Paradoksalt nok jobber jeg nå med å redusere usikkerhet, smiler han.
Planen er to år til med forskning før han blir ferdig med doktorgraden. Etter det har han lyst til å fullføre spesialisering i psykiatri.
- På sikt håper jeg å kunne kombinere forskning og klinisk arbeid. Våre kolleger i somatikken har ofte kombinasjonsstillinger. Det er ikke like vanlig i psykiatrien, men jeg håper på endring der. Jeg tror det er viktig å ha en fot begge steder, sier han.
Depresjonsforskning
Evnen til å trives i ukjent terreng kommer godt med i forskerlivet på Gaustad. Akkurat hva Ph.d.-prosjektet hans skal bli, er fremdeles litt uklart.
- Jeg har ingen klar tittel på prosjektet ennå, men det blir noe med «attention bias modification» og digital depresjonsbehandling i allmennpraksis. Vi skal se hvordan vi kan endre oppmerksomhetsskjevheter hos mennesker som kommer til fastlegen på grunn av depresjon, forklarer han.
Forskningsprosjektet går ut på å la pasienter prøve en databasert intervensjonsmetode. Håpet er at metoden på sikt kan tilbys av fastleger i tillegg til antidepressiva, eventuelt mens pasientene venter på time i DPS eller hos avtalespesialist.
- Det er en del av prosessen å finne ut hvordan verktøyet kan brukes. Foreløpig er intervensjonen forankret hos fastlegen, så få vi se etter hvert om det egner seg for annen bruk, forteller han.
Studiedesignet er utviklet i samarbeid med et miljø ved Universitetet i Oxford. Et privat IT-selskap står for selve digitaliseringen.
- Vi har oversatt innholdet i intervensjonen til norsk, og skal gjøre alle analysene forteller Hallvard.
Samarbeid med fastlegene
Så vidt Hallvard kjenner til, er det ikke gjort liknende forskning i samarbeid med fastleger før. Ansvaret for oppfølging av pasientene, medikamentell behandling med antidepressiva inkludert, ligger hos allmennlegene.
- Vår hypotese er at tillegget av den digitale intervensjonen gir større effekt enn medikamentell behandling alene.
Hallvard forteller det har vært utfordrende å gjennomføre forskningsprosjektet i praksis.
- Fastlegene har mye å gjøre, så mange sier nei til det som oppfattes som ekstraarbeid. Jeg tror kanskje det er liten tradisjon for forskning i fastlegepraksis, undrer han.
Studien Hallvard gjennomfører, er en randomisert, kontrollert studie (RCT).
RCTer regnes som gullstandarden innen effektstudier. I Hallvards studie er pasientene delt inn i tre grupper. Den ene gruppen får en basal utredning, den andre får utvidet utredning med ekstra skjemaer og den tredje gruppen gjennomfører intervensjonen.
- Pasientene i alle tre gruppene får behandling med antidepressiva. Intervensjonsgruppen gjennomfører i tillegg et digitalt behandlingsopplegg fem minutter to ganger daglig i 14 dager, forklarer han.
For å bli inkludert i studien, må pasienten være mellom 18 og 65 år, ha en depresjonsdiagnose, og skåre over en terskelverdi på BDI (Beck Depression Inventory). Etter at intervensjonen er gjennomført, intervjues pasientene via en sikker digital løsning.
- Vi er opptatt av at pasientene ikke skal være alt for selektert. Målet er å finne en intervensjon som kan brukes for de fleste pasienter med depresjon som går til fastlegen, sier han.
Det ubevisste
Hallvard ble tipset om forskningsprosjektet av en kollega. Han var motivert for å starte på et doktorgradsarbeid, og kjente at tidspunktet var perfekt da denne muligheten dukket opp.
- Jeg ble engasjert av temaet fordi det handler om hvordan vi mennesker opplever verden på grunnleggende forskjellige måter, forteller han.
I studien måles hva en person legger merke til i et bilde. Pasienten får opp to ansikter på skjermen. Det ene ansiktet er smilende, det andre ikke.
- Når ansiktene forsvinner, avdekkes det en eller to prikker (probe). Oppgaven pasienten får er å trykke så raskt de klarer på tastaturet for å teste reaksjonshastigheten, fortsetter han.
Om man ser på det triste ansiktet og prikkene dukker opp bak det glade, vil det gi lenger reaksjonstid.
- Det er fascinerende at vi kan måle hva depresjon gjør med menneskers oppmerksomhet. Mennesker som er deprimerte, har problemer med å koble oppmerksomheten bort fra negativt ladede ansiktsuttrykk. Slike aspekter ved depresjon er det vanskelig å sette ord på i en terapisamtale. Men det foregår altså mye på et ubevisst nivå, sier han.
På sikt håper Hallvard at forskningen kan bidra til økt forståelse for hva det vil si å ha en depresjon.
- Når vi får bedre forståelse for hva som skjer ubevisst med oppmerksomheten, kan det kanskje hjelpe oss til å gi bedre behandling til den enkelte person med depresjon, mener han.
Klinisk relevans
Hallvard husker en hendelse fra en sykehusavdeling han jobbet på for en tid tilbake. En person med en schizofrenidiagnose var inne på rommet sitt med gardinene trukket for vinduet. En sykepleier kom inn og trakk dem fra. Pasienten ble sint. I etterkant kom det fram at pasienten hadde reagert på sykepleierens ansiktsuttrykk.
- Ved ulike psykiske lidelser blir oppfatning og tolkning endret hos den som er syk. Slike opplevelser kan være vanskelig å sette ord på og forklare for andre. Hvis vi finner metoder for å måle disse endringene kan det være til hjelp, tror Hallvard.
Interaksjonen mellom mennesker settes ofte i gang på bakgrunn av hvordan folk oppfatter hverandre.
- Viktige spørsmål er «Hva så du nå?», «Hva legger du merke til?» og «Hvordan tolker du det du ser?», eksemplifiserer han.
Han kjenner til flere studier i tillegg til deres egen som omhandler de samme mekanismene.
- Se for deg et nøytralt ansikt som gradvis går over til en emosjonell reaksjon. På hvilket tidspunkt merker du at endringer skjer? Der er det forskjeller mellom mennesker som er deprimerte og ikke. De som er deprimerte, bruker lenger tid på å oppfatte endringen enn kontrollpersoner uten depresjon.
Depresjonstilstander vil gi en skjevhet med tanke på hva mennesker oppfatter omkring seg, og derigjennom seg selv.
- Gjennom oppmerksomhetsterapi vil det være mulig å endre oppmerksomheten, og derigjennom påvirke den psykiske tilstanden, tror han.
Forskeren synes det er motiverende å prøve å forstå mer. Han tror det er viktig med basalforskning, men synes det er spesielt spennende med forskning som får klinisk betydning.
Han har tro på at den teknologiske utviklingen også har stor betydning for psykiatrisk behandling.
- Det er ressursknapphet i vårt felt. Vi må tenke nytt, bredere – annerledes! Kan vi gjøre noe med kunstig intelligens?
Fremtidens psykiatri
Doktorgradsstipendiaten er optimistisk og har tro på fremtiden. Samtidig har han stor respekt for lidelsen knyttet til de mest alvorlige psykisk lidelsene.
- Fremdeles skjønner ikke folk flest hva schizofreni er, og hvordan en slik tilstand virker inn på mennesker liv. Hovedvekten av oppmerksomheten som gis psykiske lidelser, rettes mot de såkalt lettere psykiske lidelsene. De alvorlige psykisk lidelsene rammer unge mennesker og har store samfunnsøkonomiske konsekvenser i tillegg til stor lidelse hos hver enkelt.
Han er spent på hvordan samfunnsdebatten vil utvikle seg framover. For egen del har forskningserfaringen så langt bidratt til at han er i ferd med å utvikle andre måter å uttrykke seg på.
- Jeg har skjønt hvor utrolig mye arbeid som er lagt ned i forsøk på å lindre psykisk lidelse, og at verden alltid er mer komplisert enn man tror. Heldigvis, smiler han.