Oppringning fra ukjent nummer
Benedicte Thorsen Dahl var på Felleskjøpet for å handle musefeller. Telefonen ringte. Displayet viste et nummer som ikke var lagret i kontaktlisten hennes.
- Jeg tok ikke telefonen der og da. Jeg får mange oppringninger, og har fått for vane å sjekke ukjente nummere før jeg ringer tilbake.
Tilbake i bilen på parkeringsplassen, fant divisjonsdirektøren ut at oppringningen kom fra statssekretær Karl Kristian Bekeng. Hun ringte umiddelbart tilbake.
- Han gikk rett på sak, henviste til Hurdalsplattformen og spurte om jeg kunne tenke meg å lede en arbeidsgruppe for å se på tematisk organisering av psykisk helsevern.
Svaret ble ja.
- Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men en sånn oppgave takker man ikke nei til. Jeg visste dessuten allerede at en svært kompetent kollega, Ragnar Nesvåg, skulle være sekretær for arbeidsgruppen.
Hun er ikke sikker på hvorfor det var akkurat henne som ble spurt.
- Jeg vet faktisk ikke hvorfor mitt navn kom opp. Ledererfaringen som divisjonsdirektør på Sykehuset Innlandet spilte trolig en rolle.
Utvalgsarbeidet
På spørsmål om hvordan det var å lede utvalgsarbeidet, er svaret at utvalget var kompetent.
- Jeg erfarte at sammensetningen gjorde at jeg raskt ble trygg på at utvalget hadde den nødvendige kompetanse for å løse oppdraget. Breddekunnskapen var godt ivaretatt.
Thorsen-Dahl beskriver at arbeidet gikk gjennom ulike faser.
- I oppstarten var det mye brainstorming med tanke på hvor og hvordan vi skulle skaffe oss tilstrekkelig innsikt for å ha et godt utgangpunkt. Vi brukte også tid på å avgrense mandatet.
I somatikken er de ulike fagområdene oppdelt i større grad en i psykisk helsevern
- Psykisk helsevern blir sett på som et enhetlig tilbud, mens det i virkeligheten er en rekke ulike tilbud med forskjellig organisering. Vi gjorde derfor noen valg innledningsvis. Døgntilbud og sikkerhetspsykiatri ble valgt bort, og vi kunne heller ikke gå inn i samarbeidet med barnevernet og kriminalomsorgen. Vi konsentrerte oss om det polikliniske tilbudet innen psykisk helsevern for voksne og barn og unge.
Utvalget hadde fysiske møter i Bergen,Trondheim og Oslo, digitale møter med fagmiljøer i Tromsø, Bærum og England, og fikk besøk fra ulike miljøer i Norge.
- I forkant av møtene ga vi beskjed om hva vi ønsket å høre om, så møtene var veldig effektive og lærerike.
Divisjonsdirektøren fra Innlandet er fornøyd med utvalgets endelige rapport.
- Vi kunne alle sammen stille oss bak resultatet. Ut ifra tiden og mandatet, mener jeg vi gjorde et godt stykke arbeid. Jeg tror vi har klart å få formidlet noen tanker om hvordan det er mulig å jobbe litt smartere framover.
Hun er også glad for erfaringen med å lede arbeidet.
- Det var en ny og annerledes ledererfaring. Jeg synes det er en spennende erfaring å ha fått lov til å lede et utvalg på denne måten. Overleveringen til ministeren var også en fin opplevelse. Kjerkol viste stor interesse for forslagene våre, både i formøtet og under selve overleveringen.
Rapporten, som fikk navnet «Forenkle og forbedre», kan leses her.
Arbeidshverdagen framover
Selv om utvalgsarbeidet var spennende, har Benedicte Thorsen-Dahl ingen planer om å gå over i helsebyråkratiet. Til det trives hun for godt i jobben sin som divisjonsdirektør for Divisjon psykisk helse ved Sykehuset Innlandet.
- Jeg er veldig glad i jobben min. Samtidig som jeg jobber med strategisk ledelse, leder jeg et fagfelt som jeg kjenner. Det å kunne følge det kliniske feltet samtidig som jeg kan være med på å tenke større og helhetlig er et privilegium.
Selv om hun trives, er hun åpen om at dagens situasjon er utfordrende.
- Når det gjelder rekruttering av leger til psykisk helsevern, er situasjonen egentlig ganske fortvilende. I 2016 hadde vi over 60 LIS-leger. Alle hjemlene var besatt. Etter at nye regler trådte i kraft i 2019, har det vært en drastisk reduksjon.
I 2019 ble det besluttet at alle LIS måtte ha LIS1 tjeneste i Norge før videre spesialisering.
- Før 2019 kom 30% av legene våre inn i spesialiseringsstillinger uten å ha hatt LIS1 tjeneste i Norge. Disse er blitt gode psykiatere i divisjonen. Nå sliter vi med å få tak i leger. Antallet LIS er nesten halvert på disse årene. Det er ingen villet situasjon. Heldigvis har mange av dem som begynte her som LIS, blitt.
Divisjonsdirektøren er ikke stolt over at Sykehuset Innlandet ligger øverst på lista over sykehus med innleie av leger fra rekrutteringsbyråer.
- Andre steder i Norge er det nok mer vanlig med så mange innleide leger. I Helse Sør-Øst er det mindre vanlig. Der topper vi statistikken.
Rekrutteringskrise
Sykehuset Innlandet har 15-16 tjenestesteder, men det er ikke bare på de mindre stedene det er vanskelig å besette stillinger. Problemet er også til stede i byene.
- Vi er nødt til å se nærmere på hvordan vi skal tenke rundt psykiaterrollen og oppgavedeling, blant annet. I Norge har vi flere psykiatere per innbygger enn i mange andre land, så svaret kan ikke bare være å be om flere. Men jeg lurer på hvor psykiaterne blir av?
Thorsen-Dahl har også vakante overlegestillinger. Hun planlegger en work shop til våren med representanter fra Overlegeforeningen, Yngre legers forening, Norsk psykiatrisk forening m.fl. Planen er å i fellesskap se nærmere på hva som skal til for at leger skal ha lyst til å jobbe i divisjonen.
- Både ledere, LIS i spesialisering og psykiatere må engasjere seg. En viktig del av rekrutteringen handler om å fremme faget og fagutøvelsen.
Lege i bånn
Thorsen-Dahl jobbet klinisk som overlege ved Vinderen i mange år. Deretter har hun hatt ulike konstitueringer og lederjobber i psykisk helsevern før hun gikk inn i stillingen som leder for Enhet for kvalitet og pasientsikkerhet for hele sykehuset, og hun var også stedfortreder for fagdirektør.
- Jeg har nok alltid vært en psykiater som har engasjert meg i noe mer enn faget.
I lederstillingene har hun ofte vært takknemlig for legeutdanningen i bunnen.
- Det har vært en styrke i ledermøter hvor jeg har snakket med ledere for andre fagfelt, for eksempel leder i somatikken.
Hun er ydmyk for hva det vil si å ha en lederjobb.
- Jeg tenker vel at ledelse er en slags stafett, og at jeg på et tidspunkt skal gi stafettpinnen videre, men foreløpig synes jeg at jeg har mye ugjort i jobben og kan bidra lenge ennå.
Å være til stede her og nå er en egenskap Thorsen-Dahl har måttet øve opp.
- Før tenkte jeg nok mye på hva som ventet om to-tre år. Det har jeg sluttet med. Det er der jeg er nå som er mest spennende.
Selv om hun derfor ikke har planer for psykiaterlivet etter endte ledergjerning, har hun fått øynene opp for det viktige arbeidet som gjøres i FACT team, og ser ikke bort ifra at arbeid med de aller sykeste kunne være meningsfullt å gå inn i med tiden.
- Jeg tenker vel at uansett hva som skjer, så blir det spennende. Det er ufattelig mange muligheter.
Hun har gått topplederprogrammet til helseforetakenes og har toårig utdanning i kognitiv terapi, ellers er det sin kliniske erfaring hun setter høyest på merittlista. Hun har også 10 år bak seg i Spesialitetskomiteen i psykiatri i Legeforeningen.
- Jeg er en operativ psykiater og leder som først og fremst drives av et stort samfunnsengasjement. Nå er jeg nysgjerrig på digitalisering og hvordan kunstig intelligens bedre kan utnyttes med tanke på dokumentasjon. Det må finnes muligheter for gode løsninger der? All den administrative dokumentasjonen oppleves meningsløs for mine kliniske arbeidende kolleger.