En skatt av en bok er nylig kommet ut: «Du må ikke sove» av Håvard Friis Nilsen. For oss psykiatere er boken ekstra interessant fordi den handler om tidlige år i det norske psykoanalytiske miljøet. Psykoanalysen kom til å påvirke ideene i kunstlivet, skjønnlitteraturen – og det psykiatriske fagfeltet, naturlig nok. Først og fremst er dette likevel en bok om psykiateren Wilhelm Reich og hans dramatiske liv.
Reich var født av jødiske foreldre, i det som nå er Ukraina. Han tjenestegjorde som offiser i den østerrikske hæren under første verdenskrig, og begynte deretter å studere medisin i Wien. Raskt kom han med i kretsen rundt Sigmund Freud, som med sine teorier, kasuistikker og praksis utgjorde et radikalt brudd i forståelsen og behandlingen av psykisk syke. Freud begynte altså å snakke med pasientene og lytte til fortellingene deres, på en annen måte en tidligere.
Så, helt ultrakort: Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 måtte Reich vekk fra den økende antisemittismen i Tyskland og Østerrike, han hadde dessuten kommet på kant med sitt forbilde, Sigmund Freud. Etter ett år i Danmark kom han til Oslo, og her etablerte han sin psykoanalytiske praksis. Blant dem som gikk i analyse hos Reich var Norges første professor i psykologi, Harald Schjelderup, psykiateren Nic Hoel (senere Waal), kunstmesenen Rolf Stenersen og forfatterne Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. Boktittelen «Du må ikke sove», er diktet Øverland skrev, mens han gikk i analyse hos Reich.
Rundt Wilhelm Reich oppsto en entourage av kjærester, og psykoterapeuter åpne for nye impulser, slike som Nic Waal, Trygve Braatøy, Ola Raknes og Astri Brun. Men, Reich kom i konflikter, og ble dessuten fanget av ideen om å løse kreftgåten, noe som fikk forskere ved Radiumhospitalet til å reagere. Han ble angrepet fra ulike kanter, fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen, og flyktet videre til Statene i 1939. Der fortsatte forfølgelsene, og også en økende paranoiditet. Wilhelm Reich ble tiltalt for kvakksalveri, nektet å møte i retten, og døde til slutt i en fengselscelle i Pennsylvania 60 år gammel.
Karakteranalysen er den terapiretningen som befinner seg nærmest Reichs teorier nå, men han leverte også sentrale impulser til det som siden har blitt fagfeltet psykomotorisk fysioterapi. Noen har kanskje også hørt om mer utradisjonelle teorier om orgoner og orgonskapet, og et instrument for å fremkalle regn?
Det er uendelig mye å lære av boken «Du må ikke sove». Håvard Friis Nilsen er historiker, og har forsket på dette materialet i lang tid. Han har også vært forlagsmann, og kan ett og annet om å formidle. Boken er lettlest og spennende, på tross av vellet av kunnskap. Den fører oss gjennom politisk historie og opptakten til andre verdenskrig, interne maktkamper i det internasjonale psykoanalytiske miljøet, og norske psykoanalytikeres antifascisme. Den er et viktig bidrag til å belyse en motsetningsfylt tid, gjennom nærstudiet av det urolige livsløpet til Wilhelm Reich.
Dersom medlemmer av Npf har bøker som de ønsker å omtale og anbefale for kolleger gjennom Npfs nettside, ta kontakt med anne.kristine.bergem@legeforeningen.no.